Økonomisk nøytral politikk

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

I Piratpartiet finnes det mange personer med forskjellige kjepphester og forskjellig "politisk farge". Noen ønsker en minst mulig stat fordi det gir størst mulig personlig frihet, andre ønsker at staten finansierer "gode ting" og gir størst mulig sikkerhetsnett for de som faller utenfor. Begge ståstedene kan regnes for å være "god piratpolitikk", men det kan være sterkt motstridende standpunkter. Det virker også frastøtende på velgerne om de ikke føler seg trygge på hvilken retning Piratpartiet vil ta utenfor partiet sine kjernesaker.

Konkretisering av forslaget

Piratpartiet vil at de sakene som finnes på kjerneprogrammet får nødvendig finansiering. Ut over dette vil partiet i kommende stortingsperiode drive en nøytral økonomisk politikk uten store endringer i offentlige inntekter og utgifter eller sammensetningen til disse, men er åpen for politiske forhandlinger om dette.

Skattepolitikk

  • PPN skal ikke aktivt arbeide for noen store reformer av skattesystemet i neste stortingsperiode.
  • PPN er generelt for enklest mulig regelsett og færrest mulig unntaksbestemmelser - enten det dreier seg om skatteregler eller annet. Det er fristende for enhver politiker, piratpolitikere inkludert, å legge til nye regler, avgifter, subsidier, fradrag, forskrifter, etc for å fremme egne hjertesaker - men man bør i første rekke revurdere gamle regler og forskrifter.
  • Noe bortfall av inntekter som direkte følge av piratpartiets kjernesaker er akseptabelt, så som tap av inntekter fra kartsalg.

Utgifter

  • PPN kommer ikke til å aktivt jobbe for store omveltninger i budsjettpolitikk og sosial politikk i kommende stortingsperiode.
  • PPN kommer heller ikke aktivt til å jobbe for å få inn nye utgiftsposter på offentlige budsjetter i kommende stortingsperiode
    • Dette betyr at PPN ikke skal jobbe for forslag av typen "offentlig betalt tannhelse" i kommende stortingsperiode.
    • I den grad PPNs politikk medfører økte kostnader (f.eks. prosjektmidler til å fase ut leverandøreide standarder og programvare fra offentlig forvaltning, skoleverk etc), bør det i all hovedsak dreie seg om lite signifikante engangskostnader.
  • PPN er generelt i mot "offentlig sløsing" og mener at dette kan oppnås blant annet gjennom en størst mulig åpenhet omkring offentlige budsjettforslag, budsjetter, budsjettbehandling og regnskap. De som ønsker det skal enkelt kunne navigere seg frem på offentlige nettsteder og finne ut av staten sin pengebruk. Samtidig må det balanseres hvor nøyaktig informasjon som kan settes opp, da et pengekontrollregime innad i det offentlige raskt fører til meget rigide regler, treg saksgang, og stor pengebruk på administrasjon, rapporter og "papirflyttere".
  • Mye offentlig sløsing skyldes dårlig bestillingskompetanse. Utkast til anbudsspesifikasjoner bør ut på åpne "minihøringer". [Bør utbroderes, kan bl.a. føre til tregere saksgang].
  • Offentlige programvareprosjekter er i en særstilling. Dette representerer ofte offentlig sløsing som faller PPN meget tungt for hjertet. PPN er ivrig tilhenger av at offentlig sektor tar i bruk digitale løsninger både i kommunikasjon med publikum såvel som i intern saksbehandling - men det er svært viktig at man får brukbare resultat for investeringene. Programvareutvikling egner seg dårlig til anbudsrunder med fastsatt kravspesifikasjon. Det må være et minimumskrav at all programvare utviklet på offentlig kontrakter må leveres som fri kildekode slik at det kan eksistere reelle anbudskonkurranser på videreutvikling av programvaren. Korte iterasjoner er alltid å foretrekke fremfor store prosjekter.

Diskusjon

Fordeler med forslaget

  • Vi unngår intern fragmentering.
  • Vi unngår stempelet "ekstremparti".
  • Vi risikerer ikke å frastøte oss velgere som vil unngå "ekstrempartier".
  • Vi unngår å bruke ressurser på å krangle om saker som ligger langt utenfor kjernepolitikk.

Ulemper med forslaget

  • Det medfører en ganske passiv politikk.

Alternative forslag

  • Alt som ikke ansees som "kjernepolitikk" styres gjennom "liquid feedback". Folkevalgte for Piratpartiet vil være forpliktet til å følge flertallet i i Piratpartiet til enhver tid.
  • Vi diskuterer og krangler så filla fyker og lager et "bredt" partiprogram.
  • Vi prøver oss på "vippeposisjonsprinsippet" slik svenskene har implementert den - å prøve å samarbeide med en politisk blokk, og lojalt stemme med den politiske blokken man tilhører i alle saker som ikke er direkte piratrelaterte.

Andre tanker

(ingen)

Se også

Mailtråd på mailinglista, "Forslag: provenynøytal piratpolitikk i kommende stortingsperiode"

Avstemning

Støttespillere

  • Tobias Brox: jeg mener vi må ha en mest mulig provenynøytal politikk - det må være lov å tenke "utenfor boksen" og å tenke høyt - men jeg tror ikke vi har noe å tjene på å prøve ut "alternativ økonomisk politikk" i kommende stortingsperiode. Dagens skatte/avgifts/utgiftspolitikk er alt annet enn optimal, men endringer på retningen må diskuteres og utredes grundig, og vi har ikke tid til det før første stortingsvalg.
  • Vegard Solheim: Folk flest er stort sett einige i dagens økonomiske politikk. Skillelinjene går på detaljar, og vi klarer heller ikkje å lage store reformar før valet. Å redusere staten sine utgifter der det er mogleg uten at tilboda vert dårlegare er ei praktisk løysing som eg trur dei fleste kan være einige i.

Motstandere

(ingen så langt)

Agnostikere

(ingen så langt)