Bruker:Tobixen/Betalingsløsninger

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Det ble en del debatt på sentralstyremøte 2015-10-08 vedrørende bankavtaler. Til slutt ble vi enige om et kompromiss hvor vi stemte for avtalene mot at det ble referatført at vi ikke liker banker. Jeg ønsker å drodle litt over mine meninger vedrørende banker generelt, samt disse avtalene.

Våre behov

Medlemsrekruttering

Medlemsrekruttering er viktig, innmeldingen må gjøres "enklest mulig", og for mange av våre potensielle medlemmer innebærer det at vi må akseptere kredittkortinnbetalinger som et alternativ til bankinnbetaling - derfor stemte jeg "ja" til at vi får i stand en kredittkortavtale. Det er allikevel viktig å være oppmerksom på at det er svært gode piratgrunner til å ta avstand fra kredittkort (les videre på #Kredittkort).

Det er ikke noe lett regnestykke å se om en kredittkortavtale lønner seg eller ikke. Avtalen har en kostnad pr måned og en kostnad pr transaksjon. Summen av kontingentinnbetalinger fra nye medlemmer som ikke ville blitt medlemmer dersom kredittkortavtalen ikke var på plass skal dekke både månedskostnaden og transaksjonskostnaden for alle som velger kredittkortbetaling. Sett at månedsgebyret er på 250 kroner, medlemskontingenten på 200 kroner, 10% av nyregistrerte medlemmer gidder ikke betale gjennom bankbetaling, og 80% av nyregistrerte medlemmer velger kredittkortbetaling fremfor bankbetaling. Dersom vi forutsetter at bankbetalingen ikke koster oss noe, så medfører dette et behov på ca 151 nye medlemmer pr år for at avtalen skal lønne seg basert på første medlemskontingentinnbetaling. Jeg tror ikke vi har så stor rekruttering. Verdien av nytegnede medlemmer er imidlertid høyere enn bare første medlemsavgift, derfor stemte jeg ja til kredittkortavtalen.

Vi vil også kunne øke rekrutteringen noe ved å tilby kontingentinnbetaling via bitcoin - både fordi enkelte "afficinados" er såpass fanatiske tilhengere av bitcoins at muligheten for å ta betalt vha bitcoins vesentlig vil påvirke avgjørelsen på om de ønsker å bli medlemmer og fordi det (dersom man har bitcoins) som hovedregel er langt enklere å betale med bitcoins enn med kredittkort. (Se også #Bitcoins).

Churn

De to øvrige tilbudene vi takker ja til, avtalegiro og eFaktura, har som formål å unngå churn ved å gjøre det enklere å ta inn medlemsgebyrer fra de som allerede er medlemmer. Jeg er prinsipielt motstander også av disse fordi det er produkter levert til overpris av en de-facto-monpolist (se mer på #Nets). Jeg er heller ikke sikker på om dette vil lønne seg, sammenlignet med epostfaktura.

For at man skal kunne benytte seg av tilbudet forutsettes det at man først betaler en faktura manuelt i nettbanken med KID-nummer. Det betyr at dersom man får eFaktura/avtalegiro på plass før neste innbetalingsrunde av medlemskontingenter (januar 2016?), så vil man kunne redusere churn-rate ved kontingentinnbetalingene i januar 2017. For nye medlemmer, dersom første innbetaling går på kredittkort og andre innbetaling over epostfaktura m/ kid, så vil man kunne tilby avtalegiro/eFaktura i 2018.

Begge tjenestene forutsetter bruk av KID-nummer, KID-nummer koster kr 2.50 pr faktura. Totalprisen for eFaktura er 5.-. For medlemskontingenter på 200 kroner innebærer altså dette 2.5%. Med forslag om å redusere kontingenten til 50 kroner vil tjenesten innebære at banken spiser opp 10% av fakturabeløpet!

Trenger vi KID-numre, eFaktura og avtalegiro? Jeg er noe skeptisk.

Her er de reelle valgene:

  • epostfaktura og faktura-ID i betalingsinformasjonen. Dette er i prinsippet helt gratis, men vi trenger et system for å sende purringer (men det trenger vi uansett!) samt følge opp ved feil epostadresse, adresseendringer etc, og vi vil miste en del innbetalinger fordi folk ikke gidder (man må lese epost, logge seg inn i nettbanken og kopiere tre ting over til nettbanken).
  • epostfaktura med KID, og tilbud om avtalegiro uten eFaktura. Dette vil koste oss kr 2.50 pr regning, pluss etableringsgebyr og abonnementsavgifter. Man får en antatt lavere churnrate ettersom kunden ikke behøver å logge inn i nettbanken for å få regningen betalt.
  • epostfaktura med KID og tilbud om eFaktura, uten avtalegiro. Dette vil koste oss kr 5 pr eFaktura. Vi sparer oss for etableringsgebyr og abonnementsavgifter ved å velge bort avtalegiro. Kunden må logge seg inn i nettbanken og akseptere regningen, men churn reduseres fordi regningen ligger lett tilgjengelig nettopp når medlemmet har mulighet til å betale den.
  • epostfaktura med KID og tilbud om eFaktura og avtalegiro. Dette vil koste oss kr 5 pr eFaktura. Slik jeg ser det, den eneste fordelen sammenlignet med "bare avtalegiro" er at fakturagrunnlaget vil være synlig i nettbanken. Dette trenger vi ikke?
  • Recurring payment med kredittkort. Den største ulempen med dette er at kredittkortgebyret er høyt - men det er jo langt lavere enn bankgebyret for eFaktura+avtalegiro! Den nest største ulempen er at folk må oppdatere kredittkortdetaljene etterhvert som kredittkortene overskrider expiry date.
  • Andre betalingsløsninger: paypal, mCash, vipps, flipps, flapps, svisj, svjush, neteller, skrill, bitcoin, stripe, etc.

Prinsipielle vurderinger

Kredittkort

Det er mange årsaker til at Piratpartiet generelt sett bør være skeptisk til kredittkortbransjen ...

Maktkonstellasjon - politisk misbruk

Dette er kanskje den aller viktigste årsaken. Man har i dag et de-facto-duopol, to aktører kontrollerer markedet, og begge er basert i USA. "Wikileaks" gikk nærmest over natta over fra å være et positivt ladet ord til å bli veldig upopulært blant makteliten i USA, etter offentliggjøring av informasjon som stilte USA i et dårlig lys. Det ble aldri tatt noen rettslige skritt - men plutselig var Wikileaks boikottet både av Visa, Mastercard og PayPal, med det resultat at inntektene så godt som forsvant. Slikt er svært uheldig, og er i seg selv en god nok grunn til at Piratpartiet bør ta sterk avstand fra "kredittkortmafiaen".

Maktkonstellasjon - økonomisk misbruk

Man har altså et de-facto-duopol, og aktørene kan ta og tar seg betalt grovt høyere enn kostpris. Det presses igjennom brukerstedsavtaler som forbyr at gebyrer lempes over på sluttkunden. Prisstrukturene varierer, men i gjennomsnitt blir omtrent 2% av kjøpesummen spist opp av kredittkortgebyrer. Utsalgssteder har de-facto ikke noe valg; dersom de ikke støtter opp om duopolet mister de signifikant med omsetning. Dette gjelder spesielt ved nettbaserte tjenester.

I Norge har vi en nasjonal konkurrent til duopolet, ved fysiske utsalgssteder kan betalingen gå gjennom Bank-Axept. Dette tilbudet er langt billigere enn Visa/Mastercard og innebærer mindre risiko for forhandleren. Dette tilbudet er imidlertid i ferd med å skvises ut - bankkundene bestikkes regelrett til å velge det dyrere tilbudet, mange banker tilbyr fordelsprogrammer og "cashback" ved bruk av kredittkort uten Bank-Axept, hvor en del av de innsamlede gebyrene sendes tilbake til sluttkunden.

Personvern

Med bruk av kredittkort etterlater vi oss svært mange spor på hvor vi har vært, hvor vi har handlet, til en viss grad hva vi har handlet, etc. Etater som NAV har rett til å saumfare slike opplysninger uten særlig kontroll (politiet trenger derimot tillatelse fra rettsvesenet for å kunne gjøre noe slikt!). Det er alltid en risiko for at data kommer på avveie. Alt av bruk av kredittkort i utland rapporteres inn til sentralbanken. Piratpartiet er prinsipielt i mot slik datalagring.

Inkludering

Det er ingen menneskerett å ha kredittkort, man må bli målt og funnet kredittverdig av en bankinstitusjon, barn har ikke mulighet til å få seg kredittkort (i visse tilfeller kan barn få debetkort). Når mange aktører kun godtar kredittkort (særlig med netthandel) betyr det i praksis at en del enkeltindivider vil ha begrenset handlingsfrihet.

Nets

Nets er et kommersielt firma som bl.a. står bak produktene eFaktura, avtalegiro, Bank-axept og BankID. Særlig eFaktura pushes hardt og markedsføres som eneste reelle alternativ til papirfaktura. Her i landet opptrer Nets som om de er i en de-facto monopolstilling. En bank har få eller ingen muligheter til å komme seg inn på det norske markedet uten å aktivt samarbeide med Nets. Vi er prinsipielt motstandere av de-facto-monopoler.

Det er ganske innlysende at de fem kronene det koster å sende en "eFaktura" (sammenlignet med null kroner for en epostfaktura) ligger veldig mye høyere enn kostpris. Man har to store fordeler sammenlignet med epostfaktura - fakturaen kan godjennes med ett museklikk i nettbanken, sammenlignet med en klipp-og-lim-operasjon med tre variabler (informasjon, kontonummer og beløp) med epostfaktura, og fakturaen blir ikke borte - den vil være synlig og tilgjengelig akkurat når man trenger den, nemlig etter å ha logget inn i nettbanken. Ved å gjøre betaling enklest mulig økes sannsynligheten for at regningen blir betalt, til rett tid.

Jeg er personlig litt motstander av BankID. Jeg liker ikke hvordan Nets i realiteten er blitt omtrent de-facto-monopolist på autentisering og identifisering, og jeg liker ikke sikkerhetsrisikoen - med en kompromitert BankID er fallhøyden veldig mye større enn dersom én enkelt bankinnlogging blir kompromitert.

Bankvesenet, generelt sett

Vi i piratpartiet rynker generelt litt på nesa til sentralisering og for mye makt til finansielle institusjoner.

I Australia har bankvesenet blitt enige seg i mellom om å slå hardt ned på bitcoins. Det er tilstrekkelig at bankene får nyss om at man har aktiv konto på LocalBitcoins og vips, så mister man rettigheten til å ha bankkonto i Australia! Hvordan forholdene er der vet jeg lite om, men her i Norge stiller man ganske svakt uten bankkonto, bl.a. kan man normalt ikke få lønn fra hvitt arbeid uten å ha en bankkonto, som selvstendig næringsdrivende vil det være veldig vanskelig å fakturere for mer enn 10 kNOK uten å ha bankkonto, etc.

Kan ting utvikle seg i samme retning i Norge? Forhåpentligvis ikke like ille, men bankene står fritt til å bestemme seg for hvem de ønsker og ikke ønsker å ha kundeforhold med. Eksempelvis, Skandiabanken krever at man skal være veletablert i landet (man må ha permanent norsk personnummer), innvandrere som bare har et såkalt "D-nummer" må værsågod finne seg en annen bank. Det er i seg selv betenkelig - man skal ikke utelukke at flere banker kommer etter og anser ferske innvandrere som ulønnsomme kunder, så selv med gyldig arbeidstillatelse og oppholdstillatelse og et reelt jobbtilbud kan man snuble på målstreken og ikke få utbetalt lønn fordi det er vanskelig å få seg bankkonto!

Vi har nå fått det lovregulert at norsk bankvesen ikke skal hjelpe til med overføringer til gamblingvirksomhet. Lenge før dette ble vedtatt - allerede før denne muligheten ble tatt opp til diskusjon - vedtok DnB å ensidig avslutte kundeforhold med bedrifter som drev med slik virksomhet. Man kan gjerne være i mot "online gambling" ... men nevnte jeg "slippery slope"? Vi har et demokratisk problem når det er bankvesenet som skal avgjøre hva som er moralsk forkastelig og hva som ikke er det!

Den offisielle årsaken til at den store norske bitcoinbørsen JustCoin AS måtte legge ned er at de ble boikottet av bankvesenet. Helt uten lov og dom kan altså en bransje bestemme seg for å stenge ned potensielt brysomme konkurrenter ved boikott.

Nordea (som er vår bankforbindelse!) boikotter Sturle Sunde, ref https://bitcointalk.org/index.php?topic=1182674.msg12513107#msg12513107

Bitcoins

Bitcoins har sine ulemper (bl.a. skaleringsproblemer) og et visst frynsete rykte (bl.a. er det blitt "valutaen for kriminell virksomhet" - det er veldig lettvint å benytte bitcoins dersom man ønsker å hvitvaske penger, unndra seg skatt eller betale for kriminelle handlinger). Bitcoinbetalinger er ikke nødvendigvis billigere enn bank- og kredittkortbetalinger ettersom konvertering til/fra "fiat" som regel innebærer en relativt stor kostnad. Allikevel mener jeg at det er veldig viktig at vi tilbyr muligheten for kontingentinnbetalinger over bitcoins.

  • bitcoin er en åpen standard. Piratpartiet liker åpne standarder.
  • bitcoinbetalinger kan gjøres uten å involvere de-facto-monopolister.
  • bitcoinbetalinger er enklere enn regningsbetaling, dersom man først er i besittelse av en brukervennlig "wallet" med bitcoins. Med epostfaktura må man manuelt kopiere tre datafelter til nettbanken (kontonummer, kid og beløp). En bitcoinadresse kan fungere som både kontonummer og kid, og å scanne man en betalingsforespørsel i form av en QR-kode er fra et brukerperspektiv fullt på høyde med efaktura - både beløp, mottager, fakturareferanse og tekstlig beskrivelse av faktura og betalingsmottager (for arkivhensyn) ligger gjerne i QR-koden, ett klikk på "godkjenn" og saken er ute av verden. Betalte jeg eller gjorde jeg det ikke? Ikke behov for å logge inn noe sted eller taste noe pin-kode engang - det er bare å scanne koden og sjekke!
  • med mulighet for kontingentbetaling over bitcoins "frir" vi til potensielle medlemmer som av prinsipp gjerne vil betale over bitcoins, eller unngå bank/kredittkort.
  • alt av transaksjoner ligger offentlig tilgjengelig, det medfører at man har teoretisk mulighet for å ha et helt åpent regnskap hvor offentligheten kan verifisere hver eneste transaksjon.

Ihht Anders Kleppe finnes det et rundtskriv som forbyr politiske partier å ta inn medlemskontingenten gjennom bitcoins. Er det også forbudt å ta inn medlemskontingent i kontanter?

Slik jeg forstår loven er det to forutsetninger for å kunne ta inn medlemskontingent og donasjoner gjennom bitcoins - det ene er at betaler/giver identifiserer seg (det skjer naturlig nok ifbm kontingentinnbetalinger) og det andre er at man har en tredjepart som konverterer bitcoins til bankinnskudd slik at det regnskapsmessig fremkommer som en ordinær NOK-transaksjon.

Det vurderes å starte opp et eget AS for å håndtere siste biten - men antageligvis kunne en operatør som stripes.com også være benyttet.

Cash

Vi bør utrede muligheten for å tilby kontingentinnbetalinger i kontanter.

Meta

Skrevet av Tobixen (talk) 17:45, 16 October 2015 (CEST). Dette dokumentet er personlige betraktninger, og ikke offisiell piratpolitikk.

Hovedformålet med dette skriver er å putte litt mer kjøtt på beinet på påstanden om at vi ikke liker banker.