Bruker:Tobixen/struktur

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Dette dokumentet er et slags forslag om hvordan et godt piratparti idéelt kan organiseres. Det er ikke grundig gjennomtenkt pr dags dato.

Mål

  • Engasjere mest mulig og flest mulig
  • Effektivitet - av og til må tøffe beslutninger tas, vi kan ikke vente på full konsensus
  • Transparens - vi ønsker et system med minst mulig potensiale for maktkamper, hemmelighold, konflikter, kupping og sabotasje
  • Lovlighet - strukturen må være kompatibel med partiloven og andre relevante lover

Forutsetninger

Forutsetningene for dette forslaget er at man har fungerende og velbrukte verktøy på plass, særlig for diskusjon og avstemming. Det forutsettes også en engasjert og oppadgående medlemsmasse. Vi er dessverre ikke helt der i dag.

Struktur

Medlemmene øverst

Medlemmene står øverst og bestemmer! I tradisjonelle partier og organisasjoner er dette formalisert gjennom landsmøte og årsmøter. Vi må gjerne ha landsmøter og årsmøter nå og da, men i Piratpartiet må prinsippet om at medlemmene står øverst gjelde hele året! Saker utarbeides, behandles og detaljeres i selvorganiserte komitéer. Store saker legges ut for plenum og vedtas i avstemninger. Dersom et problem må tas opp til landsmøtenivå pga reglementer, lovverk e.l., er kostnadene med å kalle inn til et ekstraordinært digitalt landsmøte små.

I et ekte Piratparti burde man omtrent ikke trenge tillitsvalgte - men det er allikevel en forutsetning å ha tillitsvalgte, personer som har ansvaret for å ta ansvar, personer som kan behandle det fåtallet av saker som av ulike grunner ikke kan eller bør diskuteres i offentligheten (f.eks. personalsaker og personkonflikter). Det er kanskje også et lovkrav at vi har et styre og et sekretæriat.

Styret har også et ansvar for å kvalitetssikre de beslutningene partiet tar. Dersom styret har saklige innvendinger eller mener at et vedtak er tatt på sviktende grunnlag, kan saken sendes tilbake til medlemmene - akkurat som at Kongen har rett til å sende saker tilbake til statsråd dersom han har saklige innvendinger.

De tillitsvalgte velges ikke for en fastsatt periode - de tillitsvalgte står kontinuerlig på valg. Dersom en kandidat mister medlemmenes tillitt kan vedkomne bli tuppet ut på timen.

For hyppige utskiftinger er ikke bra - og "flapping" er heller ikke bra, dersom to kandidater har omtrent akkurat 50% oppslutning kan resultatet i teorien bli flere lederskifter pr dag. For å unngå dette brukes et hystereseprinsipp - det kreves ikke 50.0001% oppslutning, men kanskje 66% oppslutning for å kunne bytte ut leder umiddelbart. For at folk ikke blir sittende for lenge kan man ha en "threshold" som senkes over tid. F.eks., rett etter at man har fått valgt en leder kan det kreves at 70% av medlemmene ønsker å skifte vedkomne ut, etter ett år er det tilstrekkelig at 60% av medlemmene stemmer ønsker vedkomne skiftet ut. Etter en del år bør kanskje noen nye kandidater få prøve seg som leder selv om sittende leder er populær - dette kan løses ved at threshold fortsetter å synke, f.eks. etter fire år må leder gi fra seg tittelen såfremt han ikke greier å oppnå 60% popularitet, etter fem år kreves 70% popularitet. (Dette er et eksempel - de eksakte verdiene og algoritmene kan sikkert diskuteres i detalj. Stillinger som må innrapporteres til Brønnøysundsregisteret bør ha såpass høy "hysteresethreshold" at folk i praksis blir sittende i et helt år).

Styret

Styret tar ansvar for at ting blir gjort, og styret behandler saker som av ulike grunner ikke kan behandles direkte av medlemmene.

Landsstyret

Landsstyre er tradisjonelt tankegods og hører ikke hjemme i et velfungerende Piratparti.

Grupper med myndighet

Disse gruppene har myndighet og ansvar for å forvalte partiets ressurser og midler, eller komme med eksterne uttalelser på vegne av piratpartiet:

  • Sekretariatet - utfører daglige arbeidsoppgaver og administrasjon, f.eks. besvare henvendelser fra publikum og medlemmer, vedlikeholde medlemsregister, sørge for at ansvarsoppgaver sendes til riktig avdeling, etc.
  • Økonomiavdeling - forvalter våre økonomiske verdier og fører regnskap
  • IT-gruppa (aka tech) - forvalter teknisk infrastruktur og verktøy, og tar litt ansvar for sikkerhet.
  • PR-gruppa - partiets ansikt utad, har myndighet til å uttale seg offisielt på vegne av piratpartiet.
  • AV-mediegruppa - pr i dag en selvstendig gruppe, disponerer en del dyrt utstyr og har spesiell kompetanse for dette. Det kan argumenteres for at gruppa for audiovisuelle medier sorterer under PR.

Gruppelederene velges av medlemmene. Gruppelederene har frie tøyler til å redusere gruppestørrelsen eller rekruttere nye medlemmer.

Andre grupper

Hvem som helst i partiet kan stifte sin egen gruppe, f.eks. "gruppa for utredning om borgerlønn". Dersom gruppa skal ha et offisielt mandat samt budsjettmidler, må det vedtas av medlemmene.

Budsjett

  • Medlemmene justerer hvor mye de ønsker å gi til de enkelte gruppene vha pie-charts.
  • Mer detaljerte gruppebudsjetter avgjøres av gruppeleder/styret.
  • Store engangsinvesteringer eller engangskostander godkjennes i plenum
  • Det kan være aktuelt å gi honorar til stillinger i grupper/styret/sekretariatet. Vi må imidlertid være veldig var på dette, da det å betale én person for utført arbeid fort kan bety at fem personer mister motivasjonen til å bruke av egen fritid på frivillig ulønnet partiarbeid.

Ulemper

  • Medlemmer og leder i IT-gruppa har store muligheter for å sabotere eller jukse. Slik vil det nesten alltid være, vanskelig å komme seg bort fra dette. Blockchain-teknologi og interne sikkerhetsreglement/audit trails vil kunne redusere risikoen.
  • Mye personfokus på gruppelederene, dersom vi ender opp med at gruppeledere prioriterer "kontinuerlig valgkamp" fremfor jobben de skal gjøre, bør modellen revurderes. Også, gruppelederene kan jo når som helst kaste folk ut av grupper - det kan være ganske dumt om man plutselig blir sparket ut av en gruppe mens man jobber med et prosjekt, bare fordi man er mislikt av en nyinnvalgt gruppeleder - på den andre siden, man vil fort miste tillit dersom man kaster ut folk av gruppen uten noen god grunn.
  • Et demokratisk system som har lite oppslutning fra medlemsmassen kan lett kuppes (Petter Reinholdsen demonstrerte dette ved Universitetet i Tromsø, han mobiliserte en liten "bande" medstudenter på et allmøte, og fikk gjennomslag for at man skulle jobbe for å innføre gravitasjonsfri sone på campus - resultatet var at man gikk over fra allmøter til valg og representativt demokrati, men med prosentvis valgdeltagelse på ett siffer var problemet langt fra løst). Kan man stille krav til medlemmene? F.eks. at de logger inn i valgsystemet flere ganger i året, samt at de delegerer stemmen sin til noen de stoler på dersom de ikke har tid og lyst til å engasjere seg? "Straffen" kan bli at én måneds karantene fra den demokratiske prossessen. Det bør være tilstrekkelig til å forhindre kupping.
  • I denne modellen er det ikke plass til et landsstyre. Det er en viss risiko for geosentriske avgjørelser uten et landsmøte; at ting vedtas i et par-tre byer og tettstedene hvor det er flest aktive pirater, med hovedvekt på Oslo.

Argumentasjon

Piratpartiet har breddedemokrati som nedfelt grunnleggende prinsipp. Dersom vi skal ha noen troverdighet, må breddedemokratiet også gjelde internt i organisasjonen.