Datalagringsdirektivet
Datalagringsdirektivet er EU-direktiv 2006/24/EF, som pålegger lagring av abonnementdata, lokaliseringsdata og trafikkdata. Dette betyr at myndighetene vil lagre data om hvem du ringer til med mobilen, hvem du sender email til og hvilke sider på internett du besøker. Flere etater med politiet i spissen har også bedt om at innholdet i dine telefonsamtaler og emailer skal lagres.
Dette innebærer en teppeovervåkning av alle Nordmenn med en meningsløs mistenkeliggjøring av hele befolkningen. Et vanlig motargument er at vi som ikke har noe å skjule kan akseptere denne overvåkningen, men fordi enhver person kan lett maskere egen IP-adresse blir overvåkningen av din bruk av internett helt meningsløs. I tillegg kommer en rekke store juridiske problemer som er påpekt av bl.a EFN og Datatilsynet.
Den eneste positive effekten av DLD er den store sysselsettingseffekten og de høye utgiftene som følger med et nytt offentlig byråkrati. Det foreligger ingen bevis pr i dag for at denne teppeovervåkningen av den lovlydige delen av befolkningen hjelper i kampen mot kriminalitet, narkotika eller terrorisme. Faktisk gikk oppklaringsprosenten i Tyskland ned fra 77,6 prosent til 76.5 prosent året etter[1].
Nyheter
- Datalagringsdirektivet utsatt for tredje gang (Aftenposten, 2012-10-02)
- Oppklaringsprosenten i Tyskland gikk ned etter innføring av DLD (Aftenposten, 2011-02-05)
