Diskusjon:Breddeprogram 2013 Endringsforslag

Siviliserte diskusjoner under hvert emne for å unngå kaos vær snill? Anders K (talk) 22:30, 20 April 2013 (CEST)

IT og Internett

Digitalt personvern

Piratpartiet mener at personvern er et særlig viktig område og vil gå inn for strenge regler for lagring av personopplysninger.

Reglene for personvern skal gjelde både offentlig og privat sektor. Som hovedregel skal det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å opprette et register som har personopplysninger, eller opplysninger som kan spores til enkeltpersoner og som er av sensitiv art.

Piratpartiet vil ha en begrensning i antallet registre med alle typer personopplysninger. Det skal kun lagres nødvendig informasjon og informasjonen skal kun lagres så lenge det er nødvendig. Antallet personer som skal ha tilgang til et register skal begrenses, og det kan stilles krav i konsesjonen. Det skal stilles strenge krav til hvordan slettingen utføres. Det skal legges vekt på at overføring av informasjon fra et dataregister skal skje på en måte som gir tilfredsstillende sikkerhet.

Datatilsynet skal styrkes og gi økte fullmakter. Dersom vilkårene for konsesjon brytes skal Datatilsynet ha myndighet til å kreve et dataregister slettet. I utgangspunktet skal kravet til slettingen være et forvaltningsvedtak hos Datatilsynet, men det skal gis adgang til rettslig prøving.

Piratpartiet mener at alle skal ha innsyn i det som er lagret om dem.

Piratpartiet legger vekt på at lovverk og praksis i personvernspørsmål skal være i overenstemmelse med de internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert . Særlig gjelder det EMK. Dommer i EMD skal respekteres.

Piratpartiet vil fjerne datalagringsdirektivet (DLD) fra norsk lov.

Fiberutbygging

Den teknologiske utviklingen vil føre til et økt behov for høy overføringskapasitet i årene som kommer. Det er viktig at vi har løsninger som er langsiktige og som ligger i forkant av samfunnets behov for overføringskapasitet. Den beste teknologien for å dekke dette behovet i fremtiden er fiberoptikk.

Piratpartiet vil derfor gå inn for at det bygges ut et fibernett helt frem til alle husstander.

Piratpartiet mener det bør være et statlig ansvar og at staten bør stå som eier av nettet. Dette fordi det ikke er naturlig at flere selskaper legger ned kabler og konkurrerer. Det er også nødvendig med subsidiering i områder av landet som er tynt befolket. Det kan tas i bruk ulike finansierings-modeller.

Barn, Familie og Likestilling

Kjønnslikestilling

Piratpartiet ønsker en kjønnsnøytral likestillingslov.

Forsvar

Sikkerhetspolitikk

Norge er et relativt lite land med begrenset mulighet for å bygge opp et forsvar som kan stå alene mot store trusler. Piratpartiet mener at forsvarsallianser som NATO fortsatt er nødvendig for å sikre et trygt og fritt Norge.

Forsvarspolitikk

Piratpartiet ønsker et sterkt og høyteknologisk territorialforsvar.

Kosthold, Helse, Inkludering og Omsorg

Kostholdspolitikk

Forbrukerne skal selv få velge om de vil spise sunt.

Myndighetene skal informere om riktig kosthold gjennom informasjon. Bruk av tvang, direkte eller indirekte, skal ikke skje.

Næringslivet kan pålegges og på ulike måter om å informere om riktig kosthold og informere om deres produkter. Myndighetene skal likevel være bevisst på at de ikke påfører næringslivet for store kostnader.

Ruspolitikk

Ruspolitikk har en tendens til å være preget av følelser og synsing. Lovendringer og tiltak for å begrense narkotikaproblemet har ofte vært basert på antagelser og ikke fakta. Piratpartiet mener at fakta og forskning (som oppfyller de strengeste krav til metode) skal legges til grunn når ruspolitikken skal utformes eller kursen endres. Piratpartiet mener at man skal se på utenlandsk forskning og forsøksvirksomhet med et åpent sinn.

Piratpartiet er opptatt av at samfunnet skal behandle tunge narkomane humant og prioritere livskvalitet foran rusfrihet når det er hensiktsmessig.

Piratpartiet ser positivt på bruk av cannabis til medisinsk bruk. Dette gjelder da på resept for grupper som har nytte av det. Piratpartiet ser ingen behov for strenge restriksjoner utover reseptplikten.

Piratpartiet vil opprettholde forbudet mot besittelse av narkotika. Men vil gå inn for at straffetrusselen, for små mengder til eget bruk, skal fjernes, og vurderer nedkriminalisering på andre felter av ruspolitikken. Piratpartiet mener at samfunnsnytten ikke er tilstrekkelig til å kunne oppveie konsekvensen for den enkelte lovbryter.

Velferd og Menneskerett

Attføring og ufør

Det er viktig med en god attføringsordning slik at borgerne har tillit til at alle uførepensjonister er verdige mottagere. Dette skal sikres ved at man har en god attføringsprosess. Før en person får innvilget uførepensjon skal vedkommende først ha vært gjennom en medisinsk utredning og ulike forsøk på rehabilitering, omskolering, og arbeidstrening. hvis ingen man ikke lykkes med å få vedkommende tilbake i en eller annen form for arbeid, helt eller delvis, bør vedkommende over på uførepensjon.

Det har vært et problem at mange har blitt sendt på attføringstiltak som de ikke burde ha vært på. Det kan ofte være demotiverende og leder attføringen inn på et blindspor. Det er derfor viktig at rett person kommer på rett attføringstiltak. Piratpartiet vil satse på en styrkning av kompetansen til Nav på dette området. Piratpartiet ønsker også en høyning av kvaliteten på de tiltakene Nav sender sine klienter på.

Attførings-fasen er avgrenset i en relativt kort tid og samfunnet bør derfor ta seg råd til en relativt romslig stønad i den perioden. En stønad som er enkel og ubyråkratisk å administrere, automatikk må være stikkordet.

Vedtak i attføringsprosessen og en eventuell overgang til uførepensjon bør ha klare tidsfrister, og brytes disse tidsfristene skal vedtak automatisk tre i kraft i klientens favør.

Unge uføre er et problem som har økt de senere år. Vi bør sette oss som mål at færre unge skal bli uføre i fremtiden. Mye av årsaken til dette er at det har det blitt færre jobber for folk uten utdannelse. Det er ingen grunn til å tro at denne utviklingen vil snu. Piratpartiet mener at vi må styrke grunnskolen og den videregående skole slik at elever som er i risikosonen får nødvendig bistand til å oppnå gode resultater i grunnskolen og får fullført en god yrkesutdannelse.

Kunnskap

Grunnskoler

Lærertettheten skal økes (lærer defineres som adjunkt eller lektor, assistent skal holdes helt utenfor). Klassene skal gjøres mindre.

Det skal legges til rette for at elever som er særlig begavet skal få et eget tilbud i egne grupper med eget pensum.

Hjemmet og skolen skal sammen ha ansvaret for elevens læring. Dersom hjemmet av ulike årsaker ikke er i stand til å følge opp, har skolen et ansvar for at eleven greier seg skolemessig.

Skolen er ansvarlig for at alle elevene får tilegnet nok kunnskaper til å kunne gjøre leksene uten hjelp. Dette ansvaret gjelder fra første klasse, og skal særlig vektlegges da. Hensikten er at det skal være en endelig ansvarsfordeling mellom skole og hjem hvor skolen er ansvarlig for undervisning og hjemmet er ansvarlig for at leksene blir gjort.

Det skal være et overordnet mål at grunnskolen skal sette elevene i stand til å få fullt utbytte av undervisningen når de begynner i den videregående skole. Dette skal gjelde både yrkesfag og studieforberedende. Elever med lærevansker skal få tilført nok resurser (med nok resurser menes for en hver pris) slik at også de også er i stand til å nå dette målet.

Et skoleår er på ca. 190 dager a’ seks timer a’ 45 minutter (med variasjoner avhengig av blant annet trinn). Denne tiden skal brukes til undervisning og faglig trening. Prøver og evalueringer skal begrenses til det aller nødvendigeste.

Staten skal bidra kraftig med midler til å utvikle pedagogisk programvare. Det gjelder særlig programmer som kan være til hjelp for elever med lærevansker.

Det er viktig at elevene så tidlig som mulig blir fortrolig med IT. Dette skal oppnås ved at skolene har utstyr og kompetanse som til en hver tid er up-to-date. På denne måten skal skolen forsyne arbeidslivet med topp kompetanse på IT-området. Norge skal være det landet i verden hvor befolkning har IT inn til beinet.

Olav Have 20. mai - Anders K (talk) 19:54, 30 May 2013 (CEST)

Forskning

Bevilgningene til grunnforskning ved våre tyngste universiteter skal økes. Midlene skal i størst mulig grad være frie og ikke kunne styres fra politisk hold.

Det er blitt svært mange universiteter og høyskoler de senere årene. I forskningssammenheng bør bevilgningene begrenses til de store fagmiljøene og ikke smøres tynt utover.

Det bør ses på om økte midler bør rettes mot realfagene.

Samferdsel og Infrastruktur

Persontransport

Piratpartiet innser at uten bilen stopper Norge, og at det i store deler ikke finnes alternativer. Piratpartiet innser at demografien og geografien i Norge gjør det absolutt nødvendig med bil i store deler av landet, ogn da spesielt på landsbygda. I mer tettbebygde strøk er bilen et nødvendig supplement for svært mange. Bilen er derfor ikke noen luksus og bør derfor avgiftsbelegges lettere. Det er også slik at bilhold er en stor utgiftspost for folk med anstrengt økonomi, staten bør derfor begrense inntektene fra private bileiere. Høye avgifter forhindrer at bilparken skiftes ut og at man må får en trafikksikker og miljøvennlig bilpark.

Veiene bør i større grad finansieres over statbudsjettet og i den grad veiprosjektene skal bompengefinansieres skal kostnadene til innkrevningen holdes på minimum. Autopass-systemer skal kun lagre informasjon til faktura er betalt. Ved forskuddsbetalt "klippekort" skal passeringsinformasjon kun lagres til neste faktura er betalt. Gode veier er nødvendig for å sikre en effektiv og trygg trafikkavvikling. Når veier skal bygges ut skal det tenkes langsiktig trafikkmessig (fremtidig økt trafikkmengde). Gode veier er viktig både i distrikts-Norge og i sentrale strøk. Ferjefri E134 er svært ambisiøst. Piratpartiet ønsker å redusere antall ferger kraftig. Men man bør kunne la enkelte av de aller lengste fergestrekningene bli.

For å gjøre god nytte av luften til persontransport ønsker Piratpartiet moderne flyplasser hvor det legges vekt på brukervennlighet og effektiv trafikkavvikling. Eventuell utbygging av flyplassene skal ligge i forkant slik at vi ikke får perioder med underkapasitet. Det skal legges godt til rette for et godt flytilbud innlands. Det skal legges til rette slik at vi får flyruter til flest mulig utenlandske destinasjoner.

Oslo Lufthavn vokser, i dag lander det eller tar av et fly hvert 90. sekund, før eller senere vil flyplassen nå et tak for utbygging. Det vil være hensiktsmessig å avlaste en del av innlandsrutene med lyntog. Piratpartiet er tilhengere av Lyntog (høyhastighetstog). Lyntog blir ofte definert som tog med hastighet på 250-330 km/t. Når nye tog-traseer skal velges bør de velges med tanke på en fremtidig lyntogutbygging (teknisk sett snakker vi her om horisontal- og vertikalkurvatur osv.). I første omgang kan det være ønskelig med en lyntogbane fra Oslo til Halden/svenskegrensa, som senere kan bli en del av lyntog fra Oslo til København. Å reise fra Oslo til København kan da tilbakelegges på 3 timer. Dersom den nye IC-banen fra Oslo til Lillehammer dimensjoneres for lyntog vil vi komme ganske nære en lyntogforbindelse mellom Oslo og Trondheim (reisetid under 3 timer, mot i dag 6-8 timer). De første 60 km holder allerede i dag en tilnærmet lyntogstandard.

Piratpartier ønsker en rask utbygging av InterCiy-triangelet og dimensjonert for minst 250 km/t (og lyntogstandard).

Lokaltog er en praktisk reisemåte for mange, spesielt for pendlere. Lokaltog er i likhet med annen togtrafikk svært miljøvenlig. Lokaltoget har vært underdimensjonert i 30 år, samtidig vokser bruken. Piratpartiet er for å legge tilrette for økt lokaltogkapasitet. Muligheten for en god lokaltogkapasitet vil automatisk komme (uten voldsomt mye ekstrainvesteringer) når IC og lyntogutbygging skjer.