Koalisjonsregjeringer med flertall

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Koalisjonsregjeringer med flertall har blitt et vanlig samtaleemne det siste 8 årene. I etterkrigstiden var det vanligvis ett enkelt parti som hadde flertall, senere var det mest mindretallsregjeringer det gikk i. Med Stoltenberg II regjeringen fikk vi en koalisjonsregjering med alminnelig flertall[1] som ble sittende også etter et andre valg. Desverre har flertallsregjeringer bestående av flere parti et grunnleggande demokratisk problem. Saker blir avgjort innad i regjeringene og blir bare fort banket gjennom i Stortinget uten noen åpen debatt (Ketil Solvik Olsen(FrP) bemerker dette poenget[2]). Denne måten å gjøre ting på er ein videreutvikling av det etter hvert velkjente "bakrommet" hvor politiske saker normalt blir avtalt partiene i mellom.

  • Piratpartiet vil ha et forbud nedfelt i Grunnloven mot koalisjonsregjeringer med alminnelig flertall for å sikre den åpne demokratiske prosessen som parlamentet (Stortinget) skal ha.

Alternativ til forslaget kan være (men tar lite hensyn til om ett enkelt parti får alminnelig flertall):

  • Piratpartiet vil ha et grunnlovsfestet krav om at en regjering skal alltid ha et mindretall av representantene i Stortinget for å sikre den åpne demokratiske prosessen som parlamentet (Stortinget) skal ha.

Maktfordelingsprinsippet[3] formulert av Montesquieu var nyskapende i sin tid og bidro trolig til å begrense korrupsjonen stort. Den ble senere endret i Norge ved at den utøvende makt gikk fra kongen til en regjering - i dag har kongen kun rett til å bli rådført, til å oppmuntre samt til å kritisere - det ryktes at Olav benyttet seg aktivt av dette og faktisk hadde bittelitt innflytelse, men det hører til unntakene - i praksis vil de partiene som utgjør flertallet i storting ha kontroll på både storting og regjering. I Norge har regjeringsmakten blitt misbrukt grovt, da en regjering med alminnelig flertall gjennom en koalisjon i praksis kan tilsidesette Stortinget og ha både lovgivende og utøvende makt (unntatt endringer i Grunnloven, som krever to-tredels flertall). Opposisjonen på Stortinget kan heller ikke kaste en regjering som har flertall eller stille den for riksrett, selv om den skulle begå grove brudd på lover og regelverk, siden en riksrettsdom krever alminnelig flertall i Stortinget[4][5]

Om og hvordan en eventuelt kan hindre ett enkelt parti med flertall å ta til seg både lovgivende og utøvende makt må diskuteres nøye. På ene siden kan grensen for alminnelig flertall endres dynamisk til å være rett over antallet stortingsrepresentanter som det nevnte partiet har, men konsekvensene av et slikt forslag er meget tvilsomme da de sikkert kan bli misbrukt på en eller annen måte.

Diskusjon

Det er viktig å poengtere at dette er et radikalt forslag som kan få Piratpartiet utsatt for sterk sjikane og motstand fra de andre partiene og av media. Piratpartiet bør antageligvis være forsiktige med å fronte grunnlovsendringer allerede fra første stortingsvalg.

Det finnes også alternativer som andre land har. Separate valg til lovgivende og utøvende organ er en ting (typisk parlamentsvalg og presidentvalg separat).

Det er spesielt viktig å ha en sikkerhetsventil mot at et parti eller en koalisjon får 2/3 flertall og endrer Grunnloven. I dag er det en god løsning at det må være et stortingsvalg mellom forslag til endring og vedtaket. Denne løsningen eller en minst like god må bestå.

Fordeler med forslaget

  • Dette forslaget kan tvinge debattene mellom partiene ut i Stortinget og foran medienes søkelys.
  • En koalisjonsregjering med flertall kan ikke lenger tvinge sine meninger gjennom Stortinget.
  • En koalisjonsregjering med flertall kan ikke lenger ha både lovgivende og utøvende makt på samme tid.
  • En koalisjonsregjering med flertall har totalt sett heller ikke vist seg særlig effektiv (ref. siste 7 årene med rødgrønt) i forhold til mindretallsregjeringer tidligere på grunn av sterke indre stridigheter, bare i enkeltsaker har de vært effektive med å tvinge vedtak gjennom i Stortinget.
  • Koalisjonsregjeringer med ett stort og ett-to-tre mindre parti som bare er der for å gi flertall er i en del saker effektivt ettpartiregjering der "storebror" tvinger gjennom sin mening, først i regjeringen, deretter i Stortinget.
  • Fastlåste koalisjoner hindrer samarbeid mellom partiet som har naturlig grunnlag for å samarbeide i visse saker, men som ikke kan det på grunn av tvang innad i regjeringen.
  • Forslaget kan kanskje gjøre partiene hyggeligere mot hverande i valgkampen. I dag kan de snakke dritt om hverandre fordi de allikevel ikke kommer til å samarbeide. Om de må finne samarbeidspartnere for hver sak vil de måtte ta alle alvorlig og ha en mer seriøs tone mellom partiene.
  • Om opposisjonen kommer med et bra forslag, stemmer flertallsregjeringer det ned, for så å foreslå det samme forslaget selv og vedta det. Dette for å kunne skryte over "hva regjeringen får til". Om regjeringen alltid må finne samarbeidspartere for hver sak vil de i langt mindre grad ha mulighet til å gjøre dette.

Ulemper med forslaget

  • Mindre parti vil ha meget vanskelig for å få statsråder. Enten koalisjonsregjering med mindretall, eller et lite parti i regjering alene.
  • Forslaget virker noe udemokratisk - dersom parti A får 30% av stemmene og parti B får 21% av stemmene - så har parti B fått litt for mange stemmer og kan ikke sitte i regjering?
  • Et forbud mot koalisjonsregjeringer må rent logisk gjøre det vanskeligere for småpartier (som gjerne fronter smalere/spissede interesser) å få innflytelse, om man legger til grunn at en har større innflytelse i regjering enn som støttespiller i parlamentet. Da kan en lett tenke seg at det er lite incentiv til å gi sin stemme til småpartier, som igjen kan føre til noe som ligner et topartisystem i praksis. ~Erikwt

Andre tanker

(ingen)

Se også

Avstemning

Støttespillere

  • Vegard Solheim (i prinsippet, men bør ikkje være tema no og før valet i 2013).
  • Olav Have Holm (i prinsippet, men bør ikke være tema nå og til valget i 2013).
  • Øyvind A. Holm – Men dette er jo helt fantastisk. Akkurat det samme har jeg tenkt på selv i hvert fall over ti år, uten at jeg har sett vilje i noen politiske miljøer til å i det hele tatt komme inn på tanken. I disse dager er det jo umulig å vite hva politiene står for og hvem de kommer til å samarbeide med i etterkant. Men må tenkes nøye gjennom, og vi må vente til senere med å gjøre oss opp en mening.

Motstandere

"Erikwt"

Agnostikere

  • Tobias Brox: det er helt klart et demokratisk problem at tredelingen av makt fungerer suboptimalt, samt at viktige beslutninger i realiteten blir tatt i regjeringskorridorene i perioder med flertallsregjering. Jeg greier imidlertid ikke å se at koalisjonsregjeringer kommer i noen særstilling her, sammenlignet med enparti-flertallsregjeringer, så jeg undres over om det finnes mer effektive virkemidler enn å forby koalisjonsregjeringer.
  • Olav Have Holm: Her kreves det at man legger hodet i bløt. En tanke kan være at det/de partiene som danner regjering ikke får inn varamenn på stortinget når de danner regjering. Med dagens rød-grønne regjering ville de tre regjeringspartiene miste 15+ stortingsrepr og stortinget vil bestå av ca. 154 stemmeberettigede. En slik ordning vil kreve at storting og regjering må bli bedre til å samarbeide. Dog har løsningen en del ulemper. Kanskje man kan kombinere den med andre ting. Jeg har blant annet tenkt på å samle opp bolker med saker som skal behandles med folkeavstemning to ganger i året. Jeg har også tenkt på en grunnlov som er mer detaljert og strammere en dagens slik at våre folkevalgte får mindre handlingsrom. Grunnlovsendringer skal skje som i dag, bare at når Stortinget har kommet med sitt vedtak skal det legges frem for en bindende folkeavstemning som skal ha mulighet til å legge ned veto mot. I tillegg til dette bør det bli større kommuner med mer makt, beslutningene bør ligge så nære borgerne som mulig.

Bør piratpartiet mene noe om dette?

  • Ja - Vegard Solheim
  • Ja - Tobias Brox - det ligger i piratpartiets kjerneverdier å være for mer demokrati og mot alt av løsninger som fremmer korrupsjon - vi ønsker en "demokratisk reform", men alt av grunnlovsendringsforslag må være veldig godt gjennomtenkt og komme i små drypp.
  • Nei - Olav Have Holm. (Men bør være et tema på lengre sikt, f.eks. stortingsvalget i 2017).
  • Ja - Øyvind A. Holm - Det er interessant å gå inn på, i og med at det er en demokratisk regel som får store innvirkninger på styresettet.