Læreplanene i skolen

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Læreplanene i skolen har blitt fullstendig overfylt av "dette-synes-eg-elevene-bør-undervises-i" pga utdanningsbyråkrater som tilsynelatende ikke tenker på at elevene må ha tid til å både gjennomgå og lære alt sammen i løpet av skoleårene. Piratpartiet ønsker å redusere eller endre innholdet i flere fag, spesielt fag hvor innholdet ikke lenger følger det faget egentlig skal handle om.

Diskusjon

Innhold i forslaget

Innhold i forslaget sortert etter fag

Norsk

Norskfaget har med tida blitt et overlesset fag med unødvendig mye lyrikk og dikting, litteraturhistorie og andre emner som strengt tatt ikke har så mye med norsfagets formål å lære elevene å lese og skrive. Emner som egentlig hører inn under samfunnsfag, historie eller andre fag kan være fint for læringen sin del, slik at en slipper å gjøre formålsløst arbeid bare for skrivingen sin del. Desverre har diktingen og litteraturhistorien tatt alt for mye overhånd, og det opptar nå en langt større del av fagtimene enn det å faktisk lære å lese og skrive. De eldre språkene kan være forvirrende for de som sliter med grammatikken. Når grammatikken i ett språk er vanskelig nok, så gjør ikke lesing av gammelnorsk, dansk, svensk, islandsk og brokker av andre språk det særlig mye lettere.

  • Skille ut litteraturhistorie og eldre språk (gammelnorsk, dansk, svensk, islandsk) til et eventuelt valgfag
  • Skille ut lyrikk og dikting til et eventuelt valgfag
  • Oppfordre til at lærere kan evaluere tekster originalt skrevet for andre fag (f.eks rapporter i naturfag, innleveringer i div. fag, etc). Vil redusere mengden unødvendige tekster som blir skrevet bare for skrivingen sin skyld.
  • Det må være obligatorisk å kunne lese og forstå tekster skrevet på sidemål og på forskjellige dialekter, og elevene bør få litt øving i å skrive på sidemål og dialekter - men omfanget bør reduseres ifht i dag.

Engelsk

Dagens unge generasjon og de kommende generasjonene har en stor fordel med engelskspråklige spill, filmer og mye kommunikasjon på engelsk over internett. Dette er fordeler som bør bygges opp under, da mange elever i dag kan mer engelsk enn lærerne sine. Det er elever kommer inn i barneskolen med engelskkunnskaper langt over pensum for de neste årene, et gap som bare vil øke om ikke læringslysten blir kvalt av et pensum i faget som ligger på alt for lavt nivå for slike elever. Det bør derfor være rom for nivådifferensiering i engelsk.

Andre fremmedspråk

Det bør være slik at de fremmedspråk som tilbys må ha en nytteverdi i senere utdannelse eller i arbeidslivet. Mange lærebøker finnes på tysk og det er mye faglitteratur på tysk. Fransk og spansk kan være alternativer. Det bør ikke være slik at man skal tilby et nytt språk bare fordi det er spennende eller morsomt. På den andre siden, hvem har rett til å definere hva som er nyttig vs hva som er morsomt? Er det god piratpolitikk å jobbe for å redusere språkmangfoldet? Vi har medlemmer som er tilhengere av å bevare nynorsk og samisk - men er slike minoritetsspråk nyttige? Er norsk nyttig?

Kinesisk (mandarin) sammen med arabisk er naturlige fag å innføre som valgfag. Det skjer allerede enkelte steder i dag. De to er meget viktige språk allerede i dag, og vil bare bli viktigere i fremtiden.

Noen personer sliter mer enn nok med norsk og engelsk som språkfag, og bør ikke ha krav over seg om et ekstra språkfag. Det bør diskuteres om det skal være krav til noen om et ekstra språkfag, da norsk- og engelskferdighetene i Norge ofte ikke er gode nok nå.

Samfunnsfag / sosiologi

RLE

Religion bør flyttes inn i samfunnsfaget

Kroppsøving

Fysisk aktivitet i løpet av skoledagen er viktig - ihht nyere forskning gjør elever på barnetrinnet det bedre i faglige prøver dersom de har mer gymnastikk på bekostning av teoretiske fag. Det er påvist at også voksne utretter bedre i mentalt krevende arbeid dersom de har tatt trappa i stedet for heisen til kontoret. Forskning tyder også på at fem-ti minutters hard aktivitet hver dag kan ha mer signifikante positive virkninger enn et par gymtimer i uka på barnetrinnet.

En "vanlig" gymtime med skifting og dusjing har ellers noen ulemper:

  • Det går mye tid med på dusjing og skifting
  • Det blir en del problemer med håndtering av elever som har glemt skiftetøy etc
  • Det blir ekstra administrasjon for foreldre som må finne frem gymtøy, vaske gymtøy, kjøpe gymsko etc

Det er samtidig viktig at barn får trening i garderobesituasjonen. Dersom man ikke er nødt til å skifte og dusje naken sammen med andre regelmessig gjennom barndommen kan man utvikle en nærmest sykelig blygsel.

Det er også viktig å lære seg svømming fra en tidlig alder.

Konklusjonen er at man kanskje bør redusere mengden med tradisjonelle gymtimer (f.eks. gymnastikk bare annen hver uke), men at det er viktig å se til at elevene får tilstrekkelige doser med daglig intens fysisk aktivitet på skolen.

Referanser: [1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8]l [9] [10]

Historie

"Erfaringer for fremtiden" var det en pensjonert politiker som kalte en av sine bøker. Betydningen av gode kunnskaper om fortiden bør ikke undervurderes. Både lokal, nasjonal og global historie bør få plass; både nyere og eldre. Pensum bør få med seg det viktige men samtidig være interessant og spennende. Det bør finnes resurser slik at man kan sprite opp historiefaget med eksekusjoner og lignende. Resurser til produksjon av gode filmer og software til undervisningen bør være prioritert. Lekser bør bare gis dersom skolen kan forsikre seg om at alle elevene kommer gjennom pensumet.

Matematikk

Matematikk skiller seg ut fra andre fag av ulike grunner. Det er viktig å ha god forståelse selv for de som velger yrkesfag. I matematikk bør PP gå inn for at man tillater segregering av elevene etter evner, og det på permanent basis. En slik segregering bør kunne skje allerede fra 8-9 års alder. Jeg tenker spesielt på de 25 % beste elevene i hvert kull. De bør kunne undervises i egne klasserom, med egne lærere, egne bøker og egen fagplan/progresjon. Det er i matematikk de flinke elevene har et særlig behov for å utfolde seg og å få utnyttet sitt potensiale. De ulike eksamenene bør de kunne ta når de er klar for det. For elever som gjør det dårlig i matematikk (men som ikke er tilbakestående) skal undervisningsopplegget lages slik at foreldre/foresattes oppfølging, eller mangel på sådan, ikke skal ha noen innvirkning på skoleresultatene. I praksis vil det bety at hjemmelekser utgår. Hjemmeleksenes funksjon i matematikk må utføres på skolen. Jeg regner med at denne gruppen utgjør ca. 25 % av kullene og mener at en segregering av denne gruppen bør kunne skje allerede ved 7-8 års alder. Den andelen (50 %)som ligger midt på treet bør få større lærertetthet enn i dag. Det bør være krav om responstid fra en elev ber om bistand til bistanden er der. Bruk av såkalte assistenter skal begrenses og det skal stilles krav på alle klassetrinn til disse assistentene. I dag er mange assistenter mennesker med kun et middelmådig vitnemål fra ungdomsskole. Det bør her være krav om minimum generell studiekompetanse med minst fire i matematikk. Disse elevene kan det vurderes å gi lekser fra 10 års alder dersom skolen kan forsikre seg om at alle elevene tilegner seg pensum.

Bevilge penger til utvikling av programvare som kan brukes i undervisningen.

IKT

  • Elevene bør få litt innføring i programmering i tidlig alder.
    • Elevene bør få litt tid allerede i første klasse til å leke med enkel "turtle graphics" e.l. med grafisk brukergrensesnitt.
    • Elevene bør få anledning til å leke med "turtle graphics" e.l. med tekstgrensesnitt i andre klasse.
  • Man bør unngå ensretting mot enkeltprodukter og enkeltleverandører, især de-factomonopolister som Microsoft og Google. Man må tilstrebe seg en sunn balanse mellom forskjellige metodikker, leverandører, programvare og programmeringsspråk.
    • Opplæring i bruk av Microsoft Windows og Microsoft Office er jo i praksis en indirekte subsidie til et de-facto-monopol som er dømt for markedsmanipulering og bør unngås.
    • Tilsvarende, Google er i dag dominerende på nettsøk - dette er en makt som lett kan misbrukes, og allerede den dag i dag ser man tendenser til selvsensur (f.eks. er teknologien "bittorrent" noe uglesett). Elevene bør få innføring i hvordan man kan gå frem for å få til navigasjon og søk på internett uten å være avhengig av Google.
    • Bruk av "kontorstøtteprogramvare" bør ellers ikke tillegges for mye vekt - dette er programvare som baserer seg på tankegods fra papirtiden, da hovedformålet med bruk av PC'er var å få ting ut på nærmeste printer.
    • Programvare med åpen kildekode skal gies betydelig forrang fremfor kommersiell programvare.
    • Elevene bør få innføring i moderne samarbeidsteknologi som wiki og etherpad i tredje klassetrinn.
    • Elevene bør lære å skrive enkle HTML-sider i fjerde klassetrinn.

Fordeler med forslaget

  • Reduserte læreplaner vil gi skolene bedre tid til å gjennomgå innholdet i hvert fag, og elevene vil få mer tid til hjelp av lærer.
  • I dag består er skoleår av masse undervisning i utallige emner, og hardpugging rett før ein prøve. Redusert innhold i læreplanene kan føre til at læringen sitter lenger enn bare til neste prøve.
  • Mer tid til å lære betyr at de som sliter med fagene har bedre mulighet til å holde følge med resten av klassen. Det gir bedre selvtillit, og redusert spesialundervising.
  • Eventuell redusert bruk av spesialundervisning gir enorme innsparinger for skolene, som kan bruke pengene på andre fag, flere lærere til de vanlige klassene, arrangementer og prosjekter for elevene, etc.
  • Om redusert innhold i læreplanene fører til redusert timetall i skolen vil det gi enorme innsparinger som kan brukes på andre ting, se argumentet over.
  • Endring av læreplanene gir en muligheten til å fjerne innhold som i dag er lettere å hente på internett, og heller gi elevene opplæring i tidløse egenskaper som kildekritikk og innhenting, bearbeiding og presentasjon av informasjon.
  • Mindre pugging av informasjon og mer arbeid med bruk av informasjon kan gi et rikere samfunns- og kulturliv. Remixing[11][12] av musikk, film, etc er eksempler på kreativ bearbeiding og presentasjon av informasjon.

Ulemper med forslaget

  • Generelle kunnskaper om samfunnet, historien og annet som til å begynne med kan virke unødvendig kan være skapende for samfunnet og gi et rikere samfunnsliv.
  • Generelle kunnskaper bør hindre en del av de latterlige faktafeilene som media, kjendiser og vanlige personer kommer med stadig vekk (da folk fremdeles har latterlige faktafeil uansett er dette nesten mer et argument for forslaget).

Andre tanker

  • IKT burde også inneholde litt opplæring om datamaskinen og prossessorens interne virkemåte; inkludert binære tallsystemet, logiske kretser og Boolsk algebra. Bør ikke bare fokusere på Windows, men også Unix/Linux. Målet bør være å utdanne datakyndige som kan operativsystemet godt nok til å løse problemer, ikke bare "brukere" som kun jobber med applikasjoner. - Bård Ove Kopperud

Se også

Mailtråd på mailinglista med subject "Systematisering av forslag og innspill"

Avstemning

Støttespillere

  • Vegard Solheim
  • Tobias Brox - til en viss grad.
  • Olav Have Holm - til en viss grad.

Motstandere

  • Trond Sorvoja

Agnostikere

(ingen så langt)

Bør piratpartiet mene noe om dette?

  • Ja - Vegard Solheim. Mesteparten her er idear som kan byggast vidare på, men PP bør ikkje prøve å detaljstyre læreplanane. Ei generell reduksjon av læreplanane definitivt, og ei viss endring i prioriteringa av faga og læringsverktøy.
  • Tja - Tobias Brox. IKT i skolen skal vi åpenbart mene mye om. En generell reduksjon av læreplanene, ja. Forslag som å økse gym, norsk litteraturhistorie, sidemål, etc til fordel for f.eks. matematikk ... det bør vi nok være litt mer forsiktige med, det blir utenfor kjerneverdiene våre.
  • PP bør legge vekt på skolen generelt. Man bør ikke være for detaljert, medn økt prioritering av det viktige bør man kunne flagge. Når det gjelder IKT bør man alltid stille seg spørmålet "hvorfor" hver gang man har fremmet et nytt forslag. Forslaget om IKT kunne godt trengt en bedre begrunnelse for folk utenfor IKT-miljøet.
  • Kanskje ikke - Trond Sorvoja. Det er ikke sikkert at det beste er at læreplanene kommer fra staten og ned til skolene. Kanskje man kan leke litt med tanken på at skolene i samarbeid med foreldre og elever kan lage eller tilpasse læreplaner?