Åndsverkloven og legalisering av ikke-kommersiell fildeling

Fra Piratpartiets Wiki
Revisjon per 26. mar. 2019 kl. 06:10 av {{| (diskusjon | bidrag)}} (Legges inn i Category:Ytringsfrihet og Category:Sensur. Kan godt være spandabel med kategoriene når det er såpass lite artikler. Det vil jevne seg ut etterhvert.)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Hva er de foreslåtte endringene i Åndsverksloven? Advokatforeningen summerer det opp i sitt høringsnotat: "I korte trekk foreslås det i) at rettighetshavere skal kunne registrere IP-adresser som er blitt benyttet til krenkelser av opphavsretten, ii) at domstolene enklere skal kunne pålegge internetttilbydere å utlevere opplysninger om en abonnents identitet til rettighetshaveren og iii) at nettsteder som i stort omfang tilgjengeliggjør opphavsrettsbeskyttet innhold blokkeres eller slettes".

«Å forby fildeling er som å forby eller regulere å snakke høyt» Jon Bings uttalelse minner oss om at  fildeling også er ytringsfrihet og at vi står ovenfor en konflikt som har kommet gradvis med digitaliseringen av kulturen, uten at vi skal ta hans uttale som støtte til vår politikk. I en rettstat og et demokrati burde det være selvsagt at opphavsretten må vike for ytringsfriheten. Likevel krever dinosaurene sensur av Internettet og lovendringen legger opp til opphavsrett skal trumfe ytringsfrihet. i alt for stor grad.

Industriens talsmenn har ikke dokumentert at de har lidd noe samlet tap til tross for at enkelte kan ha tilegnet seg åndsverk i strid med loven. Forskning viser at fildelerne bruker mest penger på kultur, at spesielt filmer med små markedsføringsbudsjetter tjener på at fildeling, og at venner-til-venner anbefalinger av filmer er utrolig effektiv reklame. I USA har filmindustrien økt omsetningen fra $8.1 Mrd i 2001 til $22.4 Mrd i 2011, langt over prisstigningen, og i 2012 satte USA-kinoene salgsrekord. Dette er samme epoke hvor fildelingen har tatt av. Tallene for Norge er ganske tilsvarende, vi har flere kulturskapere enn før og de tjener mer.

Hvem angriper ytringsfriheten? Piratpartiet ser ikke på Internettet og de muligheter det bringer med samme frykt som de gamle teknologifientlige kulturdistributørene - de som kalles dinosaurer av både oss og yngre forbrukere. Dinosaurene har unnlatt å bygge den moderne digitale distribusjonen markedet etterspør, med tilhørende brukervennlige betalingsløsninger. De prøver derfor å skremme oss forbrukere tilbake til gårsdagens fysiske distribusjon av kultur, og i denne presessen går de frekt og freidig til angrep på vår ytringsfrihet.

Se på hva de gjør, ikke på hva de sier. Dinosaurene sier til stadighet at de ikke vil straffeforfølge folk flest, men la oss se på hva de faktisk gjør: I Finland prøvde de å true til seg penger fra barneforeldre og de prøvde true dem til å underskrivetaushetserklæring for å unngå presseomtale. Da det mislyktes stilte de opp sammen med politiet og tok beslag i Ole Brumm-laptopen til en 9-årig jente. Det hører med til historien at den omstridte filen var kjøpt legalt, men det fikk aldri barnefaren sjanse til å gjøre rede for før etter at poltiet hadde vært på besøk. http://www.aftenposten.no/digital/9-aring-fikk-Ole-Brumm-PC-beslaglagt-7055823.html Slik blir det også i Norge, de overvåkede får ikke vite om overvåkningen før etter 30 dager.

Er ÅVL-revisjonen enda en holdeplass på veien til politistaten? Fra før har Ap sammen med Høyre vedtatt datalagringsdirektivet, med det resultat at ikke bare staten men også alskens utro tjenere senere vil kunne snoke i våre mobiltelefonsamtaler og vår internettrafikk. Sensurministerens gode intensjoner må sees i sammenheng med hennes aksept av et Datalagringsdirektiv som er pisket gjennom i stortinget. Innad i Ap er det sterke krefter som tenker høyt i mer suspekte baner: "Demokratiet har feilet – vi må vurdere diktaturet" er blitt fremført med stor iherdighet over tid av Ap's store tenker (ifølge ham selv), professor Jørgen Randers. Kan Hadia Tajik klargjøre sitt ytringsfrihetslige ståsted ved å fordømme disse uttalelsene fra Hr. Randers?

"I lys av ny digital teknologi er Åndsverkloven en historisk parentes."  Runar Døving, professor og forfatter, minner oss om den rivende tekniske utviklingen som har skjedd. Digitaliseringen av kulturen har resultert i digitale postverk aka internettilbydere, og nedlastningstjenester som leverer digital kultur rett hjem i stua til folk flest. http://www.nrk.no/ytring/avskaff-andsverkloven-1.8288863

Piratpartiet mener at digitale postverk må få samme lovbeskyttelse som fysiske postverk, slik at også de kan levere digital post uhindret og uten sensur av innholdet. Både kulturdepartementet og de aller fleste høringsinstansene opptrer som kunnskapsløse teknologiske analfabeter: Det er over 5000 nettsteder som deler filer i dag, det er simpelthen ikke mulig å stanse denne virksomheten. Det er alt for sent å lukke stalldøra når hesten har løpt for å gjemme seg i lasagnaen.

Forretningsmodellen gått ut på dato? Mens teknologien har gått raskt fremover har den store tradisjonelle kulturindustrien bedrevet navlebeskuelse og mange av aktørene er fremdeles svært teknologifiendtlige. Unge innovative ildsjeler i Sverige har derfor tatt seg friheten med å bygge en mulig digital løsning for fremtiden (The Pirate Bay) mens industrien sov. Siden kulturindustrien ikke ville høre av de er det ingen mulighet for å betale for innholdet, men over 10.000 artister står likevel nå i kø for å bruke deres markedsføringskanal Promo Bay. Forskningsrapporten fra BI som Aftenposten henviser til i januar nevner ulovlig fildeling innen film/TV som et problem, men vi vet fra andre kilder at 90% av den ulovlige fildelingen innen musikk forsvant da det ble tilrettelagt for betalbar nedlastning av musikk. Nylig har Aftenposten omtalt Kim Dotcom og hans 5.punktsplan for digital distribusjon, med samtidig global digital lansering som et kjernepunkt. Så her trår departementet til for å verne de mest bakstreverske teknologifientlige kulturdistributørene som vil holde mest mulig av kulturdistribusjonen unna Internettet vårt. - full fart bakover er en helt genial opptreden i et valgår! En nærliggende sammenligning er oppfinnelsen av Gutenbergs trykkpresse for 500 år siden og aksjoner for å knuse pressene så munkeklostrene kan beholde sitt monopol på å tegne bøkene på pergament for hånd.

Privatisering av politiet. Dinosaurene ber om å få samle IP-adresser uten konsesjon, muligens helt uten kontroll av aktørenes seriøsitet, i praksis kan det bety at hvem som helst tar seg til rette fordi politiets enerett til etterforskning av mulige lovbrudd blir privatisert. De ønsker også at de som er under mistanke ikke skal få vite at IP-adressen deres nå er i hendene på et privatisert politi – som består av aktører som er part i saken og med en økonomisk egeninteresse.

I høringene påpeker flere at dette ikke er en rettstat verdig. Jeg kan tilføye at dette er lovgivning som bare finner sted i land Norge vanligvis ikke sammenligner seg med.

Hva sier Justisdepartementet i sitt høringsnotat? De er helt enige i at IP-adresser kan samles uten konsesjon: Ikke et ord om hva de mener om denne konkurranseutsettingen av politietterforskningen. Advokatforeningen har delte meninger vedrørende konsesjonsplikt og ønsker å begrense antallet som kan få konsesjon uten at de har fått øye på problemet med at private aktører med økonomisk egeninteresse i saken slippes løs på forbrukerene. Konsesjonsplikt støttes også av Barne-, likestillings og forskningsdepartementet, IICT Norge, Forbrukerrådet og Norwegian User Unix Group.

Blokkering av Nettsteder? Hvilke typer tjenester er det som vil være ulovlige og derved utsatt for blokkering? Dette vitale spørsmålet hopper man pussig nok bukk over i kulturministeriet. Det er svært betenkelig om man kan påby å blokkere et nettsted uten at det er klargjort hvorvidt virksomheten der er ulovlig. Er dette et område hvor krypende forskriftsfortolkninger kan flytte grenser for hva som kan sensureres ved blokkering?

Hvor ble det av vernet av forbrukerne? I denne omgang skal vi la være å ta opp det økende problemet med den krypende redefinisjonen av begrepet "ulovlig fildeling" i en stadig mer altomfattende retning både i gammelmedia og blant vår gamle politiske elite. Vi merker oss istedet at det ikke står et ord om når de privatiserte overvåkerne eller domstolen selv skal spørre de overvåkende noen elementære men svært relevante spørsmål: Har dere kjøpt disse filene på lovlig måte? Har fildelingen skjedd innenfor den likestilte retten konsumenter har til å dele åndsverk innen familien og vennekretsen? Hvor lenge skal politiet eller det privatiserte poltiet få lov til å sitte på beslagtatt datautstyr mens det etterforskes hvorvidt eieren av den overvåkede IP-adressen er den samme personen som har delt filer der?

Politiets priorieringer? Når man leser i pressen om politiets vanskeligheter med å foreta elementær identitetskontroll av folk, så må man spørre seg om politiets øvrige IT-faglige kompetanse er av en slik art at de overhodet er i stand til å stå for en betryggende etterforskning av påståtte fildelingsforbrytelser? Bonusspørsmålet – nå til justisministeren – er om det er en riktig prioritering å la politiet vårt bruke arbeidsdagen på å snoke i 9-åringenes dingser etter enkeltfiler? For vi vet alle at de få men proffe nedlasterne som ikke vil betale for kulturen sin, har en teknologikompetanse politiet vårt og teknologianalfabetene på stortinget bare kan drømme om.

Legaliser fildelingen. Dinosaurene blant kulturdistributørene må stimuleres til å overvinne sin teknologifientlighet slik at de bygger de beste digitale distribusjonsløsninger markedet etterspør, Samtidig må vi ikke må falle for fristelsen til gradvis å gli inn i politistaten bare fordi enkelte ikke skjønner Internettet vårt. En effektiv stimulanse er å utvide forbrukernes allerede lovfestede rett til privat å nyte og dele kultur ved å legalisere privat ikke-kommersiell fildeling, som allerede er lov fysisk, bare ikke over Internettet.

Piratpartiet vil jobbe aktivt for å hjelpe forbrukerne med å verne sin ytringsfrihet, og vil råde Internettbrukerne til å maskere sine IP-adresser for å bekjempe privatisert overvåkning. Kryptering av epost og filer som deles er en annen måte å verne ytringsfriheten så man slipper privatisert politi med økonomiske egeninteresser på nattlige besøk.

Åndsverkloven: flikking eller skroting? Storbritannias statsminister David Cameron har stilt spørsmålet: «Could it be true that laws designed more than three centuries ago with the express purpose of creating economic incentives for innovation by protecting creators’ rights are today obstructing innovation and economic growth?»

Siden 87% av leserne svarer JA på spørsmålet om skroting av Åndsverkloven ifølge Aftenposten 7.januar så er det opplagt at vi må avstå fra videre flikking og heller kvitte oss med Åndsverkloven og erstatte den med nytt lovverk som dekker behovet for det 21.århundre.