1917 som en midlertidig avgift for å skattlegge luksus. Den lever i beste velgående idag som en "fiskal avgift", en avgift hvis formål er å gi staten inntekter. Den er ikke øremerket til noe formål. I 2013 er takstene som følger:

---
Bil totalvekt under 7500kg: 2940kr
Dieselbil uten partikkelfilter: 3425kr
Motorsykkel: 1800kr
Campingvogn over 350kg: 1100kr
Moped, traktor Elbil etc: 415kr
---

Ingen er glade i avgifter, men jeg mener de iallefall bør ha en hensikt, som for eksempel å hjelpe til å finansiere spesifike forvaltningsoppgaver som koster uforholdsmessig mye penger. Årsavgiften på bil går rett i statskassen uten øremerking til noe som helst. I tillegg rammer den veldig usosialt, da det finnes mennesker som ofte er ressurssvake samtidig som de er avhengige av bil, for eksempel handicappede og aleneforeldre.

Årsavgiften genererer ca 9mrd kroner i inntekt til staten årlig. Dette er mye penger, men de er altså ikke øremerket til noe spesielt. Dersom staten ikke klarer seg uten denne inntekten får man foreslå å hente inn pengene på ordinært vis, ikke igjennom usosiale særavgifter.

Jeg mener det er på tide å gi begrepet "midlertidig" mening, og avskaffe Årsavgift for motorvogn, gjerne før avgiften fyller 100 år.

latent, dvs. at den føres opp som en rentefri heftelse (lån til staten) i grunnboka som kun forfaller til betaling ved salg av eiendommen. Dvs. at man slipper å betale avgiften så lenge man velger å beholde den arvede eiendommen selv. Når den som har arvet eiendommen dør, slettes heftelsen (men evt. ny heftelse påføres for neste generasjons arv). Mitt forslag vil eliminere noen problemer:

* Familiemedlemmer kan overta dyre feriesteder på sørlandskysten for egen bruk uten å ruineres av arveavgiften, som fremtvinger salg til pengesterke.

* I gården der min mor bor, bodde en trygdet lett tilbakestående mann sammen med sin pleietrengende mor. Moren eide leiligheten. Moren døde, og sønnen måtte selge leiligheten fordi han ikke hadde penger til arveavgiften.

* Det er mulig å arve en familiebedrift med et verdifullt produksjonslokale uten å måtte belaste bedriften med en stor utbytteutbetaling for å dekke arveavgift + 28% skatt på utbytte. En belastning som kan føre til konkurs og tap av arbeidsplasser.

Dersom arvingene ønsker å selge eiendommen, vil de fleste ha råd til å betale avgiften.

dette som et forslag som Piratpartiet Norge kan/bør ha med i sitt program (breddeprogrammet). Lovendringsforslaget er formulert og ført i pennen av Thomas Høven, som skriver:

1. Fjern arveavgiften helt. Det er en usosial skatt som i sin tid ble innført av keiser Augustin for å finansiere pensjon for den romerske hærs store antall krigsveteraner.

2. Fjern formueskatten helt. Disse pengene er det allerede betalt skatt av.

3. Noen av de tapte skatteinntektene kan/bør tas inn som en økt eiendomsskatt, primært på landareal som beslaglegges til privat bruk slik at allmennheten ikke har adgang (en slik skatt kan begrunnes som en kompensasjon til allmennheten fordi den ikke kan bruke arealet.) Eiendomsskatten kan knyttes opp mot landareal med en høyere sats i de mest attraktive områdene. Næringsområder og naturområder der allmennheten har tilgang bør fritas for eiendomsskatt.

1. Man unngår at eiendom blir et primært lagringsmedium for penger/økonomisk verdi, slik at penger "syltes ned" i eiendom. Dermed blir eiendommer billigere, og det blir lettere å få til at "alle" kan eie sin egen eiendom, selveierdemokratiet styrkes. I tillegg styrkes penger som lagringsmedium -- man kan ha pengene i banken istedenfor i eiendom -- og da blir pengene tilgjengelig for utlån og investeringer i f.eks. nye og innovative virksomheter.

2. Mindre samfunnsøkonomisk sårbarhet for svingninger i eiendomsmarkedet.

3. Mindre behov for og rettferdiggjøring av overvåkning av folks økonomi og privatliv, slik at den overvåkningen kan reduseres og avvikles.

4. Stimulerer til mindre privatisert/avlukket eiendom og mer allmenn tilgjengelighet, dvs. allemannsretten styrkes.

1. Det skal gjøres et grundig utredningsarbeid om konsekvenser,

  ulemper og fordeler ved oljeboring, uten hastverk.

2. Utredningskonklusjonene skal gjøres godt kjent, spesielt for

  lokalbefolkningen.

3. Piratpartiet vil så avholde en folkeavstemning om oljeutvinning

  i Lofoten, der stemmene til innbyggerne i Lofoten skal vektes
  med faktor 10 (dvs. at en Lofoten-innbygger får "10 stemmer"
  sammenlignet med den ene stemmen til en borger i en annen
  landsdel).

(Dette forslaget tillater at Landsmøtet kan endre vektefaktoren 10 til et annet vektingstall.)

Piratpartiets holdning til oljeboring i Lofoten:

Piratpartiet tar utgangspunkt i følgende 3 punkter:

1. Oljens økonomiske verdi vil stige over tid, i takt med at

  mengden tilgjengelig olje avtar. Derfor vil det uansett
  lønne seg å utsette utvinning og salg av oljen lengst
  mulig, slik at vi kan ta høyere betalt for oljen.

2. Det er i prinsippet tåpelig å brenne opp oljen, når den

  kan brukes til å lage så mange stoffer (plast m.m.) som
  vi trenger. Ved å vente med utvinningen øker vi sjansene
  for at oljen fra Lofoten vil bli brukt til produksjon av
  nyttige stoffer istedenfor å brennes opp. Noe som også
  gir mindre forurensning og bedre miljø.

3. Piratpartiet ønsker at de som berøres direkte av en evt.

  oljeutvinning i Lofoten -- altså lokalbefolkningen -- i
  størst mulig grad skal ha stor innflytelse på beslutningen
  om å bore etter olje eller ikke, og når det evt. skal skje.

Siden begge valgalternativene -- utvinning og ikke-utvinning -- er tjent med å vente lengst mulig med evt. oljeboring, har vi god tid på oss til å ta en godt vurdert og gjennomtenkt beslutning.

finnes muligheter for å forbedre disse.

prosjekter og å redusere mulighetene for korrupte avgjørelser. Dagens anbudsregler er imidlertid ofte dårlig egnet, særlig når det kommer til programvareutvikling og programvareanskkaffelse - se http://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=Programvareanbud - samtidig er problemstillingen altfor kompleks til at Piratpartiet kan komme opp med noen enkle løsninger, derfor trengs det en utredning.

enkeltindividets mulighet til å ha en privat sfære, utvikling og utfoldelse uten utilbørlig påvirkning fra omverdenen."

• Tilnærmet ufarlige stoffer, som f.eks te laget av coca-blader, har lik eller tryggere sikkerhetsprofil enn koffein, og kunne vært underlagt samme regime som kaffe.
• Lettere stoffer som marijuana/cannabis ville vært underlagt samme regime som alkohol. Det kunne vært et lisensieringssystem som tillot enkelte utsalgssteder eller apotek til å selge brukerdoser. De ville hatt opplysningsplikt, og ville ikke kunne solgt til synlig berusede person (da rus som svekker dømmekraft som alkohol).
• Psykedeliske stoffer som LSD, psilocybin, MDMA og 2c-b ville vært tilgjenglig over disk på apoteker. Det ville være dosebegrensninger og personlig ansvar for produktet (ikke lov å videreselge o.l) som gjør at man hindrer videresalg og "binging" (kortisktig overforbruk). Dette er stoffer som, når brukt riktig, har ingen eller akseptable skadevirkninger og veldig lite potensiale for fysisk og psykisk avhengighet.
• Stimulanter som amfetaminer, kokain, samt smertestillende/avslappende stoffer som opiater og benzoer, ville vært tilgjenglig enten over disk eller på resept basert på risikovurderinger gjort av disse. Det vil være informasjonsansvar, og muligens rasjonering av disse til rekreasjonell bruk basert på langsiktige farer og avhengighetshensyn.

På generelt grunnlag er det viktig at tilgangen på stoffer fra alle kategorier av stoffer blir gjort såpass god, at det ikke skapes et illagalt marked. Det bør også være flest mulig alternativer tilgjenglig innen hver kategori, og at disse blir gjort mer/mindre attraktive via verktøyene som har blitt beskrevet over, basert på tryggheten av stoffene (at opium-te er lettere tilgjenglig og billigere enn heroin osv). Like viktig som det over, er at det også finansieres nye tiltak for folk som trenger hjelp med bruken sin. Disse tilbudene må være vitenskapsbasert, lett tilgjenglige og ha være medisin/helsefokusert og unngå elementer av straff og fordømmelse. Finansieringen av disse bør lett dekkes av besparingene i forbindelse med politi, toll og rettsvesen.

Enkelte grupper, så som jøder, muslimer, og en del amerikanere, lemlester guttebabyer ved å klippe eller bite forhuden av.

Sivile redningshelikopter skal kun brukes til sivile redningsoppgaver. Politi og forsvar skal ha egne dedikerte helikopter om det viser seg å være behov for dette.

• Besittelse av eller tilgang på informasjon skal under ingen omstendigheter betraktes som kriminelt. Ei heller skal handling utført i hensikt å få tilgang til slik informasjon betraktes som kriminelt (Eksempelvis trykke på en lenke du har fått tilsendt av en venn i en e-post)
• Kopiering/duplisering av informasjon skal under ingen omstendigheter betraktes som kriminelt. I den grad det kan pekes ut, gjelder dette kilde såvel som mål.
• Ingen utenforstående skal kunne overvåke eller sensurere kommunikasjon mellom to eller flere parter, og innholdet i denne kommunikasjonen er ikke gjenstand for "godkjenning" på noe vis, hverken i forkant eller i etterkant.
• Åndsverksloven skal begrenses til å kun gjelde kommersiell utnyttelse av et verk etter bestemte regler. Kopieringen i seg selv er altså lovlig, men den kommersielle utnyttelsen kan fortsatt være rettighetsbeskyttet i en viss varighet.
• Varigheten på slike monopolrettigheter for kommersiell utnyttelse av åndsverk må vurderes utifra et samfunnsøkonomisk perspektiv, hvor hovedfokus må være størst mulig gevinst for samfunnet og lite vekt skal legges på særinteresser til opphavsmenn.

De som søker å skjule/hemmeligholde informasjon er selvfølgelig i sin fulle rett til det. Det er ingen menneskerett å tvinge andre til å dele sine tanker med deg. Men hvis informasjonen først har passert fra en person til en annen, er den "kopierte tanken" vel så gyldig og original som utgangspunktet, og følgelig har ikke den opprinnelige innehaveren noen naturgitt rett til å bestemme over informasjonen. Han kan ikke kreve sensur eller straffing av personer som besitter eller kommuniserer nevnt informasjon. Dette innebærer imidlertid ikke at opprinnelig innehaver av nevnt informasjon ikke kan "registrere" informasjonen og bli tildelt visse rettigheter fra en myndighet når det kommer til kommersiell utnyttelse av åndsverket, hvis nevnte myndighet finner det for formålstjenlig å tilby en slik rettighet til en opphavsmann.

Informasjon er kultur. Informasjon er hva hele vårt verdenssamfunn bygger på. Når vi vokser opp lærer vi oss et språk. Det kopieres fra foreldrene våre, fra folk rundt oss. Det lagres i hjernen og benyttes til å kommunisere med andre. Slik bruker vi tanker vi har kopiert til å kommunisere og illustrere våre egne tanker. Vi bruker sitater fra kjente kulturutrykk. Memes på internett. Hele verdens kultur og samhandling baserer seg på kopiering. Fri informasjon gir oss størst mulig samfunnsmessig gevinst. Informasjon vil være fri.

Forslaget er relatert til søylen om individ og personvern ettersom beskyttelse av privat kommunikasjon, private tanker og ditt jeg står sentralt.

"Kommunikasjon og infrastruktur, under Prinsipper" - Å kunne jobbe for et enda mer effektivt demokrati og fremgangsrikt samfunn forutsetter tanke- og ytringsfrihet. Det krever at folket skal kunne kommunisere fritt uten sensur og overvåkning, hverken fra det offentlige eller fra private."

Tankefrihet innebærer at ingen skal kunne kontrollere eller sensurere dine tanker. På samme måte skal informasjon være fri. Ytringsfrihet innebærer at ingen skal kunne kontrollere eller sensurere dine ytringer. På samme måte skal kommunikasjon mellom individer være fri.

• Bevare og styrke retten til privat kommunikasjon («lukkede konvolutter»), uavlyttede telefonsamtaler og krypterte meldinger.
• Tillate og tilrettelegge for anonyme ytringer på nettet

Organiseres og kvalitetssjekkes av redaktører eller redaksjonskomite. Frivillige bidrag er bra, men det trenges en fast, betalt redaksjonskomite som kan operere over tid for å holde ting i gang og for å kunne oppdatere og videreutvikle læringsressursene. Det må altså etableres faste midler til en redaksjonskomite over tid.

nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, som alle er truet og derfor trenger å støttes, ved å bygge ut og vedlikeholde en infrastruktur for samisk språkteknologi og nettverk for læring og deling av samisk kultur og kunnskap -- en infrastruktur som vil bestå av åpen teknologi, fri programvare og kunnskap og kultur som er mest mulig fribrukslisensiert eller i det fri.

Kulturpolitikken omfatter nå også en intensjon om å øke markedsandelen på norske dataspill, men støtten her er på ynkelige 20 mill NOK årlig. Dette til tross for at nordmenn bruker mere penger på dataspill enn de gjør på film.

PIR ønsker en slutt på diskrimineringen av den raskest voksende digitale underholdningen - dataspill. Dette er hovedbegrunnelsen.

Med en slik økning vil det være rom for både økt utviklingsstøtte, økt lanseringsstøtte samt en økning av stipend for reiser og kompetansehevning. Sistnevnte er en ordning som er felles for filmfolket og spillfolket, og det bør her legges til rette for at også forfattere kommer inn under samme ordning.

betaler TV-lisenes. I 2011 var lisensen på 2 477,52 kroner beløpet varierer litt fra år til å men får man se på TV om man betaler denne nå i 2013 ? svaret er nei, man må også ha ett abonnement i tillegg enten da som Riks-TV, Parabol, Kabel TV eller lignende. Som også blir kostende en del i løpet av ett år. Som de fleste vet så går TV-lisensen til NRK dette betyr at å betale til NRK er ikke valg fritt. Skal du ha TV så må du jammen betale for, det selv om du ikke har noen interesse av og se på NRK. Solgt TV'n din eller fungerer den ikke lengere ? Da må du jo for all del ikke glemme å si i fra om dette ellers må du fortsatt betale lisensen, leste om en sak for en tid tilbake hvor en person hadde gått bort og familien hadde glemt og si i fra til NRK. Ja de måtte jammen betale uansett, var ingen kjære mor der i gården nei. Så jeg mener det er på tide å få bort denne avgiften så får NRK skaffe seg heller penger på andre måter, for jeg mener det ikke er riktig at man skal betale for noen man ikke trenger/eller vil ha. Det finnes tross alt andre kanaler enn NRK.

Ishockey og curling er svært populære idrettar i områder der det finst ishallar og dette tilbodet trengst i alle delar av landet.

I mange byer er det underdekning av ishaller og har ikkje nok kapasitet til barn og ungdom som vil spele ishockey, curling eller skøyte eller isdansaktiviteter.

Ein ishall vil koste om lag 60 millioner kroner inkludert mva, men mva får kommunen tilbakebetalt. Investeringsbehovet vil vera rundt 50 millioner kroner for ein ishall.

• Liberalisere spillmarkedet og at Norsk Tipping og Norsk Rikstotos monpoler opphører.
• Innføre en lisensordning, som i Storbritannia, der alle aktørene i spillemarkedet må dele overskudd med sporten/formålet for pengespillet.
• Aktørene i spillmarkedet får selv lov å sette tilbakebetalingsprosent, i stedet for som i dag ved forskrift.
• Innføre forbud mot å registrere spillere eller å nekte spillere å spille, dersom aktørene tilbyr faste odds. Dette fordi spillselskaper helst ha dårlige spillere, ikke flinke spillere som kunder.
• At spillere skal være forbrukere og være beskyttet mot villedende markedsføring og ha samme rettigheter som alle andre forbrukere.
• At spillere som leverer sine spill elektronisk, ikke skal behøve å betale kupong/bongavgift.

Dagens foreldede politikk der henholdsvis kultur- og landbruksdepartementene detaljstyrer monopolene Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, skaper usunne spillevaner, og at formålet pengespillene skal finansiere, taper store penger. Tilbakebetalingsprosenten på odds- og hestespill ville vært omtalt som ågerodds i de fleste andre land utenfor Norden.

Planlagt foreldelse er å bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter som gjør at de får forkortet livsløp, og dermed må erstattes av nye produkter.

Bygge økonomiske insentiver for å lage produkter med lenger levetid for alle produkter som ikke er spiselige

• Straffe produsenter som begrenser levetid v.h.a. tellere.
• Straffe produsenter dersom levetiden til et produkt forringes ettersom nye generasjoner av produktet kommer.
• Legge ekstraavgift på elektrisk utstyr uten utskiftbare batterier.
• Lage miljøavgifter som reduseres eksponensielt med levetiden til et produkt.

Ref: http://tv.nrk.no/program/koid28001909/garantert-kort-levetid (utgår 16. mai)

http://en.wikipedia.org/wiki/Planned_obsolescence

For å få virkelig slagkraft for dette må man nok gå i allianse med flere piratpartier i EU og evt. EU-delegasjoner for piratpartier i land som er medlem i EU.

Forbrukersamfundet kveler kloden. Produkter produsert under kommunismen har levetid på 5 ganger så mye som under kapitalismen (og viser dermed at det er mulig). Bedriftsøkonomisk lønner planlagt foreldrese seg, men samfunnsøkonomisk, og miljøøkonomisk er det en katastrofe. Dette er miljøpolitikk uten samfunsøkonomisk eller levestandardsmessige tap.

Piratpartiet tar utgangspunkt i følgende 3 punkter:

1. Oljens økonomiske verdi vil stige over tid, i takt med at mengden tilgjengelig olje avtar. Derfor vil det uansett lønne seg å utsette utvinning og salg av oljen lengst mulig, slik at vi kan ta høyere betalt for oljen.

2. Det er i prinsippet tåpelig å brenne opp oljen, når den kan brukes til å lage så mange stoffer (plast m.m.) som vi trenger. Ved å vente med utvinningen øker vi sjansene for at oljen fra Lofoten vil bli brukt til produksjon av nyttige stoffer istedenfor å brennes opp. Noe som også gir mindre forurensning og bedre miljø.

3. Piratpartiet ønsker at de som berøres direkte av en evt. oljeutvinning i Lofoten -- altså lokalbefolkningen -- i størst mulig grad skal ha stor innflytelse på beslutningen om å bore etter olje eller ikke, og når det evt. skal skje.

Siden begge valgalternativene -- utvinning og ikke-utvinning -- er tjent med å vente lengst mulig med evt. oljeboring, har vi god tid på oss til å ta en godt vurdert og gjennomtenkt beslutning. Piratpartiet går derfor inn for følgende mht. oljeboring i Lofoten:

1. Det skal gjøres et grundig utredningsarbeid om konsekvenser, ulemper og fordeler ved oljeboring, uten hastverk.

2. Utredningskonklusjonene skal gjøres godt kjent, spesielt for lokalbefolkningen.

3. Piratpartiet vil så avholde en folkeavstemning om oljeutvinning i Lofoten, der stemmene til innbyggerne i Lofoten skal vektes med faktor 10 (dvs. at en Lofoten-innbygger får "10 stemmer" sammenlignet med den ene stemmen til en borger i en annen landsdel).

(Dette forslaget tillater at Landsmøtet kan endre vektefaktoren 10 til et annet vektingstall.)

Fokuset på fornybar energi er positivt for alle. Ved å minske CO2-utslipp, og samtidig forebygge at lagrene av fossile brennstoff brukes opp sikrer man en fremtidig opprettholdende energiproduksjon. Fornybare energikilder er viktige for å ha en bærekraftig utvikling, og kommer til å måtte ta over for fossile enegrikilder når disse går tomme. Derfor ønsker Piratpartiet at det skal forskes på og bygges ut fornybare energikilder i et langt større omfang enn dagens tempo.

Fordi ingen skal kunne bruke mot oss at vi er et klimafornekterparti uten miljøpolitikk, og fordi piratkodeksen innebærer at vi tar et standpunkt for bærekraftighet.

Forslaget er direkte relatert til søylen "Teknologi, Innovasjon og Vitenskap". Forskning på fornybar energi vil være ett steg mot fremtiden. Mye av dagens forskning settes på vent på grunn av mangel på økonomiske midler og energi. Våre lagre med fossile brennstoff brukes opp, samtidig som behovet for energi øker. Derfor, for å få til fremskritt innenfor vitenskapen trenger vi metoder for å få ren fornybar energi, uavhengig av om dagens klimaendringer er menneskeskapte eller ikke. Forslaget har også rot i piratkodeksen i paragrafen "Pirater respekterer liv" og jeg siterer: "Pirater står for en bærekraftig utvikling og ressursforvaltning."

Sak "stjålet fra det tyske piratpartiet": http://www.piratenpartei.de/politik/lebenswerte-umwelt/bauen-und-verkehr/

Utrede og se på kost/nytte for gratis kollektivtransport. Se hvor mye man kan spare ved å droppe dårlige, forvirrende (digitale) bilettsystem, samt å få enda flere reisende til å velge kollektivt i stedet for privatbil.

• Få enda flere reisende til å velge kollektivt i stedet for privat.

• Å unngå digitale bilettsystemer fører til færre muligheter for overvåkning.

Reorganisering av skatter

Piratpartiet ønsker å forsterke prinsippet om brukerbetaling for offentlige veier i norge. Vi ønsker å skape transparens i skatte og avgiftsystemet ved å la alle avgifter på bilhold og kjøring gå til veiutbygging, og kun dette. Untaket vil være bompenger nær større byer som kan brukes til kryssfinansiering av kollektivtransport for å lette køer på veiene. Piratpartiet vil også illusjonen om at bompenger kun skal brukes untaksvis til livs og innføre et mer konsistent bompengeregime, derfor bør alle veier med fartsgrense på over 80 km i timen (dvs. 90 og 100 km/t) være bompengefinansiert, med en fast kilometertakst per km (en for 90 og en for 100), samt ekstra takst for tuneller som har dyrere vedlikehold og byggekostnader. Fartsgrense på 90 km/t bør forbeholdes vei med midtdeler, 100+ km/t bør være minst 4 felts vei.

FORSL 19.3:01 19.3:02 19.3:03 Opprinnelig postet som ett enkelt forslag med tre forslag integrert. Opprinnelig tittel Selvfinansiert statlig veipolitikk

• Å komme myten om at staten skattelegger bilister uberettiget mye til livs.
• Å synliggjøre kostnadene til infrastruktur.
• Å redusere administrasjonskostnader.
• Å stimulere til mindre kjøring (og mindre miljøbelastning) ved å la folk betale mindre jo mindre bil de kjører.

• Prinsipprogrammet sier ingen ting om overnevnte forslag, det påvirker ikke nøytralitet på veiene.
• Anonym bompengeinnkreving vil gjøre det lettere å ferdes anonymt på norske veier
• Økt bompengeinnkreving kan gjøre det lettere å spore hvor biler kjører (og kjøremønstere med anonyme brikker).

Sentral innkreving av bompenger

Piratpartiet ønsker sentral administrasjon for innkreving av bompenger, for å minske innkrevingskostnader. Ekstrakostnader for biler som ikke har brikke belastes bilene uten brikke. Anonym brikke/kontantkort gjøres tilgjengelig på bensinstasjoner. Krav om forhåndsbetalt brikke for alle utenlandsregisrterte biler (kontrollposter/bomstasjoner langs landegrensene kombinert med bensinstasjoner).

FORSL 19.3:01 19.3:02 19.3:03 Opprinnelig postet som ett enkelt forslag med tre forslag integrert. Opprinnelig tittel Selvfinansiert statlig veipolitikk

• Å komme myten om at staten skattelegger bilister uberettiget mye til livs.
• Å synliggjøre kostnadene til infrastruktur.
• Å redusere administrasjonskostnader.
• Å stimulere til mindre kjøring (og mindre miljøbelastning) ved å la folk betale mindre jo mindre bil de kjører.

• Prinsipprogrammet sier ingen ting om overnevnte forslag, det påvirker ikke nøytralitet på veiene.
• Anonym bompengeinnkreving vil gjøre det lettere å ferdes anonymt på norske veier
• Økt bompengeinnkreving kan gjøre det lettere å spore hvor biler kjører (og kjøremønstere med anonyme brikker).

Forenkling av planprosess

Piratpartiet ønsker en mer helhetlig veiutbygging, og vil jobbe for å øke størrelsene på parseller mest mulig, slik at faste kostnader per parsell, blir minst mulig. Vi ønsker og at statlig reguleringsplan skal brukes ved utbygging av hovedveier, med instruks om at hovedveier såfremt det er praktisk mulig skal legges utenom tett bebyggelse for å skåne den og for å skåne bilkjørerene for nedsatte fartsgrenser i tilknytninger til tettsteder.

FORSL 19.3:01 19.3:02 19.3:03 Opprinnelig postet som ett enkelt forslag med tre forslag integrert. Opprinnelig tittel Selvfinansiert statlig veipolitikk

• Å komme myten om at staten skattelegger bilister uberettiget mye til livs.
• Å synliggjøre kostnadene til infrastruktur.
• Å redusere administrasjonskostnader.
• Å stimulere til mindre kjøring (og mindre miljøbelastning) ved å la folk betale mindre jo mindre bil de kjører.

• Prinsipprogrammet sier ingen ting om overnevnte forslag, det påvirker ikke nøytralitet på veiene.
• Anonym bompengeinnkreving vil gjøre det lettere å ferdes anonymt på norske veier
• Økt bompengeinnkreving kan gjøre det lettere å spore hvor biler kjører (og kjøremønstere med anonyme brikker).

• Fjern dagens bompengeordninger
• Ta inn tilsvarende inntekt over inntektsskatten
• Ikke tillate bompenger som finansieringsgrunnlag for ny vei

Den er urettferdig fordi den treffer så ujevnt. Personer som blir presset ut av bykjerner og bomringer er personer med lavere inntekt. Disse må så betale bompenger hver dag for å komme på jobb/skole/barnehage. Samtidig er det liten uenighet om at Norge skal ha befolkning i distriktene og at det skal legges til rette for det. Vi har jo faktisk vår største industri i det mindre farbare Vestlandet. De som bor der, og velger å jobbe der betaler uforholdsmessig mye for sine veier og nye veiprosjekter. Det er i hvert fall ikke vanskelig å argumentere for at hele landet tjener på at oljeindustrien har god infrastruktur.

Ett siste argument er at det jobbes med GPS-system i Autopass. Det er, etter min mening, bare ett tidsspørsmål før det blir påbudt. Da er det ikke langt før DLD-folket begynner å snuse på andre måter å bruke denne GPSen på..

• Midtdelere på vei med mindre enn fire felt er i utganspunktet forbudt
• Unntak kan gis over korte strekninger der det er vanskeligumulig å bygge sikker vei, eller som en midlertidig løsning med en bestemt tidsgrense mens man venter på utbygging av veien.

Midtdelere på veier med mindre enn fire felt er et tiltak som stort sett bare skaper frustrasjon. Man blir liggende bak noen som ligger under fartsgrensen i opptil flere mil, og er fristet til å foreta farlige forbikjøringer både før og etter slike strekninger. Man kan lage ett unntak i regelen for spesielt korte strekninger med ekstrem fare, si en maksgrense på 2-3km, med en god begrunnelse i form av skilt. midtdelere på tofeltsvei er i dag en billig løsning på å følge utopien "nullvisjonen", en utopi som bør gis en seriøs reality-check.

Få gjennomført InterCity-korridoren hurtigere enn det som er foreslått i Nasjonal Transportplan. Få gjennomført høyhastighetslinjer i to spor til Bergen,Kristiansand, Stavanger og Trondheim. Oppgradere Nordlandsbanen til elektrifisert "InterCity-standard" Utvide den moderniserte Nordlandsbanen til Narvik og Tromsø, for så å ende i Alta. Finansiere denne store ekspansjonen blant annet ved å redusere bruken av kommuneoverføringer, bruke mer oljepenger og organisere disse oppgraderingene i egne prosjektselskap som utsteder statsgaranterte gjeldsobligasjoner.

Nåværende infrastruktur? http://ofv.no/presse_1/artikler_2010/hovedveiene_i_norge_har_laveste_gjennomsnittsfart_av_12_europeiske_land/ http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3644429.ece#.UZUT5LWeM_Y

På forbindelser uten togbytte er faktisk 'nåværende infrastruktur' omtrent like hurtig på en gjennomsnittlig basis.

Det er videre slik at å bygge ut med autobahn-kvalitet mellom Norges nøkkelbyer kommer til å koste langt mer og være et langt større naturovergrep enn det en tosporet høyhastighetsbane utgjør. I begge tilfeller må nye traséer ryddes vei til. Robotbiler er jo selvfølgelig gode når det kommer til å redusere antallet bilulykker i landet og knekke taxinæringen, men er ikke istand til å dekke det skrikende transportbehovet som eksisterer mellom Norges nøkkelbyer.