Forskjell mellom versjoner av «Bruker:Tobixen»

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Politiske mål)
 
Linje 6: Linje 6:
 
* [[User:Tobixen/Om fastlegeordningen og krav om kortbetaling på legekontor]]
 
* [[User:Tobixen/Om fastlegeordningen og krav om kortbetaling på legekontor]]
 
* [[User:Tobixen/Telegram chat service]]
 
* [[User:Tobixen/Telegram chat service]]
 +
* [[User:Tobixen/Public money - public code]]
  
 
== Personlige ønskemål med Piratpartiet ==
 
== Personlige ønskemål med Piratpartiet ==

Nåværende revisjon fra 3. des. 2019 kl. 17:26

Tobias Brox - leder i Oslo Piratparti. Grorud, Oslo. Ønsker egentlig å være ordinært medlem, og greide å holde dét nivået i to år. Mao, hvis du føler du har kompetanse, tid og lyst til å være leder i Oslo Piratparti så kom på neste årsmøte! :-)

Diverse tanker

Personlige ønskemål med Piratpartiet

Politiske mål

  • Jeg ønsker å få inn folk på Storting, i kommunestyrer etc som kan IT og tech. Jeg skjønner godt at dette kan virke noe arrogant ovenfor de i Piratpartiet som ikke er teknikere - men tross alt, hva er vårt utgangspunkt? "Piratpartiet" (i Sverige) ble stiftet fordi politikerene tilsynelatende manglet kompetanse til å skjønne at gårdagens forretningsmodeller ikke passer overens med dagens teknologi. Vi trenger mer kompetanse på tinget! Ref Falkvinge, det kan være tilstrekkelig med én person som kan få en fot innafor og forklare saker og ting ovenfor resten av tinget!
  • Det offentlige burde ikke bruke noe som helst midler på kulturstøtte etc såfremt ikke sluttproduktet frigis til skattebetalerene. Dette er også i tråd med Piratpartiets utgangspunkt; vi ønsker egentlig ikke å være kriminelle "pirater", og slik jeg ser det er løsningen frie data og fri kultur.
  • Det offentlige burde ikke bruke noe som helst penger på programvare som ikke er "fri". Dette følger logisk av forrige bullet point. Ja, jeg innser at jeg kan virke noe fanatisk på "Open Source" og "Fri Programvare" (to delvis overlappende begreper) - men dette er viktig! Jeg er veldig overbevist om at det offentlige på sikt vil spare mye penger på å satse på fri programvare, og få et bedre og mer produktivt sluttresultat - samtidig som at satsing på fri programvare vil gi positive ringvirkninger for samfunnet forøvrig. Se forøvrig fri programvare.
  • Jeg ønsker et samfunn hvor jeg ikke føler meg tvunget til å benytte meg av produktporteføljen til Microsoft, Google, Facebook, Amazon, Visa, Nets, BankID, Digipost, Norgesgruppen, Apple eller andre kommersielle aktører som sitter med alt for stor markedsmakt, og jeg mener også at det er en fordel å unngå slike markedsaktører når det er mulig. Jeg ser at ikke alle er like kritiske; Facebook er blitt en viktig kommunikasjonskanal innad i partiet, det er mange som foretrekker Skype for VoIP, det er mange pirater som er fornøyde windowsbrukere, en stund var vårt "offisielle" forum en subreddit, etc. Jeg er ikke helt uenig i at man må være pragmatisk inniblandt, men prinsipielt sett bør vi ikke kreve at medlemmene våre er nødt til å registrere konti på tredjepartstjenester, vi bør ikke være for avhengige av eksterne aktører (som plutselig kan gå konkurs, finne ut at de ikke ønsker å ha oss som kunde mer, etc), og prinsipielt bør vi fremme frie desentraliserte tjenester. Det finnes flere gode grunner for at det bør være slik. Noen av disse grunnene er mer eller mindre basert på "paranoiditet" - en av mine kjepphester er at skillet mellom paranoiditet og naivitet av og til kan være hårfint! La meg minne på Piratpartiets opphav: Piratpartiet ble stiftet fordi kommersielle særinteresser fikk for stor makt; piratpartiets opphav var en motvekt mot en kulturformidlingsbransje med nok makt til å styre internasjonale lovreguleringer. Jeg mener man skal være like kritiske til f.eks. Microsoft, de har betydelig politisk makt - kanskje mer enn kulturformidlingsbransjen!
  • Jeg er sterk motstander av korrupsjon - et fenomen som for enkelte forbindes med "land vi ikke ønsker å sammenligne oss med" - men likefullt et fenomen som er betydelig også her i landet! Korrupsjon trives best i skjulte kroker, vi i Piratpartiet må alltid jobbe for mest mulig "lys" og innsyn i offentlige avgjørelser! (og det inkluderer selvfølgelig interne avgjørelser i partiet!)
  • Det er utrolig mange rare politiske avgjørelser som gjøres, og man undrer seg i mange tilfeller over om det skyldes inkompetanse eller om det skyldes korrupsjon. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan politikken bør styres, et helt åpent folkedemokrati har også sine svakheter - men det er i allefall av overordnet betydning at folk flest for alle praktiske formål får lett tilgang til å studere saksmapper, se hva politikerene har stemt i ulike saker, kunne kommentere og diskutere politikken som føres, samt idéelt sett også kunne påvirke politikken i sanntid.
  • Politikere tar stort sett bare de store avgjørelsene - f.eks. hvor mange prosent av veimilliardene skal brukes på sykkelveier, hvor skal atomkraftverket bygges, og hvilken farge skal det være på rådhusets sykkelskur? Dagens politiske system har ikke tilstrekkelig kapasitet til at man kan utøve demokratisk kontroll med detaljene - men de kan være minst like viktige. Det brukes mange millioner kroner på bygging av sykkelvei, men jeg har en mistanke om at de som har planlegger sykkelveiene ikke sykler selv, pga vikepliktsituasjoner og merkelig utforming på sykkelveiene er det ofte mer effektivt å sykle på bilveien. På Økern, veistrekningen som var ring 3 før tunellen ble bygd, er det antageligvis blitt politisk vedtatt at det skal være kollektivfelt - men det er mange korte, avbrutte strekninger med kollektivfelt, mange av dem endre opp med at trafikken i kollektivfeltet får vikeplikt for andre biler der kollektivfeltet slutter. Slike kollektivfelt er totalt meningsløse såfremt ikke snille bilister velger å gi bussen prioritet allikevel. Personlig mener jeg det bør være et politisk mål å få folk til å velge bort bilen til daglige ærend, og jeg tror det finnes utrolig mange "små grep" som kan gjøres for å gi folk positive insentiver (f.eks. unngå at brøytebilen dumper sne på fortau eller blokkerer snarveier, bedre utforming av holdeplasser, bedre prioritering av kollektivtransport). Som et ekstremeksempel har man busskuret i Løddingen. Jeg tror breddedemokratiske verktøy kan benyttes for å gi en bedre demokratisk kontroll over småavgjørelser.

Organisatoriske mål

Hvordan kan vi på en troverdig måte fremme breddedemokrati i samfunnet når vi enda ikke har greid å fremme breddedemokratiet internt? Svar: vi kan ikke! Det er virkelig viktig å få fart på utprøving av eksisterende breddedemokratiske verktøy og evt utvikling av våre egne. Vi må evaluere hva som var bra og hva som var dårlig med LiquidFeedback.

Piratpartiet må bli et ekte "grasrotsparti", og ikke et tradisjonelt "top-down-parti"! Alle aktive medlemmer bør være med på å utforme politikk og bidra til partiets ve og vel (i ekstreme tilfeller må det imidlertid være mulighet for ekslusjoner eller moderasjon). Alt av diskusjoner og avgjørelser bør legges ut åpent (kanskje med visse unntak). Ting som angår partiets ve og vel, såvel som de små daglige administrative avgjørelsene, bør diskuteres åpent med de medlemmene som har interesse av det, og ikke i lukkede styremøter. (MDG opererer med "åpne styremøter" hvor ordinære medlemmer blir oppfordret til å komme til komme med - men vi kan gjøre det bedre enn som så). (Oslo Piratparti har ikke styremøter, men "medlemsmøter" - samt også "temamøter" og andre typer møter som er åpne for allmennheten. Dersom et tilstrekkelig antall styremedlemmer stiller opp på et møte, har vi mulighet til å vedta saker.

Noen tanker om en idéell partistruktur...

Andre politiske meninger

Dersom jeg en gang skulle bli valgt inn som representant for Piratpartiet, vil jeg lojalt stemme ihht vedtak utformet gjennom partiets breddepolitiske prossesser. Unntaksvis kan det tenkes at konflikten mellom min egen politisk samvittighet og vedtak utformet gjennom partiets breddepolitiske prossesser blir for stor - da vil jeg velge å følge egen samvittighet. Det kan også tenkes at jeg må stemme over saker hvor det ikke finnes noe partivedtak. Jeg har selvfølgelig politiske meninger utover piratpartiets kjernesaker. Jeg er mest fanatisk på at det bør tilrettelegges (og oppfordres) mer til "myk" bevegelse i trafikken - gange, sykling, skigåing, etc - det er bra både for folkehelsa, for miljøet og for lommeboka! Allemannsretten må bestå - og også muligheten til å benytte seg av allemannsretten - mao, beholde markagrenser og unngå privatisering og nedbygging av strandsoner og andre viktige turområder. Dette er viktig - husk på at det er en viss asymmetri her, et "nei" til en byggesøknad er et reversibelt vedtak, det betyr at allmennheten er sikret rettigheter i noen få år. Et "ja" til en byggesøknad medfører irreversible endringer, det tar kanskje flere hundre år før neste gang området atter en gang kommer allmennheten til gode.

Jeg nekter å la meg plassere på en tradisjonell venstre-høyre-skala, men jeg har noen tanker og synspunkter:

  • Planøkonomi har tradisjonelt vist seg å fungere dårlig, markedsøkonomi har tradisjonelt vist seg å fungere bra. Man skal ikke undervurdere markedet og man kan ikke lure markedet. I stedet for å prøve å "lure" markedet må man se på hvilke tiltak man kan sette i gang for å få gitt incentiver til å øke tilbudssiden i markedet (eller evt redusere etterspørselen). Eksempler fra boligpolitikk:
    • Pris på kjøp eller leie av bolig i pressede strøk kan fort bli hinsides hva vanlige folk har råd til - for å løse "boligkrisen" er det opp gjennom historien gjort utallige forsøk på lovregulert makspris for å leie bolig. Det er en svært dårlig idé, det medfører redusert vilje i markedet til å leie ut, mao mindre tilbud. Vinnerene er de som allerede leier bolig (og ikke uten videre kan kastes ut), de som er flinke på å "smøre" huseier på ulike måter, de som har på seg penest klær når de kommer på visning, etc. Det er nesten garantert at man får et svart marked på leieboliger, hvor leietagere de-facto betaler mye mer enn offisiell leiepris.
    • Da jeg var student i Tromsø hadde vi en studentsamskipnad som bl.a. bygde og leide ut studentboliger. Det er sikkert en god idé - men det var for få boliger, og de ble leid ut under markedspris. Det fantes prioriteringslister, men til syvende og sist ble tildeling av subsidierte boliger foretatt gjennom loddtrekning. Tildeling av subsidier gjennom loddtrekning, er det rettferdig? I mitt hode: nei - selv om jeg ser at en slik loddtrekning kan være med på å øke den sosiale mobiliteten, gi folk med dårlig råd muligheter eller håp til muligheter som de ellers ikke ville hatt. Allikevel - jeg mener at boligene bør leies ut til markedspris. Dersom studenter fortsatt ikke har råd til å bo i byen, så er det bygget for få. Det er noe "planøkonomi" i å bygge slike boliger, man treffer nesten aldri, resultatet blir for få boliger eller for mange. Ved overkapasitet bør boligmasse leies ut også til ikke-studenter.
    • Siste nytt er at Oslo kommune skal pøse på med penger for å tilgjengeliggjøre boliger "under markedspris" - uten at jeg helt har skjønt detaljene (men det dreier seg visst både om nybygging og oppkjøp av eksisterende boligmasse). Særlig oppkjøp av eksisterende boligmasse for å "tilgjengeliggjøre boliger under markedspris" tror jeg er en svært dårlig idé, det medfører antageligvis at fellesskapets ressurser vil bli brukt på å subsidiere en liten håndfull "heldige" folk fra middelklassen, personer som både passerer nåløyet for hvem politikerene mener kvalifiserer for subsidierte boliger, og som har god nok råd til å kjøpe seg en subsidiert bolig - samtidig som at et slikt kjøp presser opp markedsprisen for de som bystyret mener at ikke kvalifiserer for subisiderte boliger.
    • I stedet for å "tilgjengeliggjøre boligmasse under markedspris" bør man tilrettelegge for økt boligbygging. Alle kan ikke eie stor enebolig i Oslo, dersom det er et mål at flest mulig skal ha råd til å bo og særlig eie bolig i Oslo må det tilrettelegges for flere høyhus og mindre boenheter. Dagens regulering må i såfall gjennomgås, særlig krav om at enhver boenhet skal ha dedikert parkeringsareal virker noe meningsløs i disse tider da det generelt er ønske om å redusere biltrafikken. Kommunen kan selvfølgelig selv bygge boliger, men jeg tror det er mer effektivt å se hvordan man gjennom bedre reguleringer kan "olje" boligbransjen. Et virkemiddel (som jeg personlig er svært imot) kan være å åpne opp marka for boligbyggere.
    • Millionprogrammet i Sverige er et eksempel på politikk som har vært relativt effektiv på å tilgjengeliggjøre rimelige boliger - men allikevel kontroversielt. Det var et preg av planøkonomi over det, på middels lang tidshorisont medførte det stor overkapasitet i boligmarkedet, på lang tidshorisont har man fått steder beryktet bl.a. for høy kriminalitetsrate, f.eks. Rinkeby i Stockholm og Rosengård i Malmö.
  • Markedsøkonomi er et middel, ikke et mål i seg selv - og markedsøkonomien er ikke alltid ufeilbarlig.
  • En av grunnene til at markedsøkonomi ikke alltid fungerer bra er "eksternalisering" av kostnader. Det er viktig å få "internalisert" slike kostnader, bare da kan markedsøkonomien fungere optimalt. Det er ofte (men ikke alltid) bedre å legge skatter og avgifter på uønsket oppførsel i stedet for å forby uønsket oppførsel.
  • Det er ikke til å skyve under en stol at privatisering nesten alltid fører til økt effektivitet - men ønsker vi et samfunn hvor det meste av kritiske samfunnsoppgaver gjøres av kommersielle firma som har profittmaksimering som hovedformål? Privatisering bare for å privatisere er jeg sterk motstander av, men statlige monopoler er heller ingen god idé.
  • Vi må leve av Noe - et samfunn hvor folk flest lever av penger fra NAV vil kollapse før eller siden. Velferdssamfunnet skal ikke sy puter under armene på folk, og uansett hvor langt nede man er må det alltid være lønnsomt å gjøre ærlig arbeid. Slik er det ikke med arbeidsledighetstrygd (aka dagpenger) i dag, der kan man faktisk gå ned i inntekt ved å velge ærlig arbeid fremfor dagpenger! Man risikerer også å gå vesentlig ned i tilgjengelig inntekt dersom man skulle prøve å lære seg et fag mens man allikevel er arbeidsledig. Slik jeg har forstått, skulle man bli alvorlig syk, incentiverer dagens system til at man skal bli 100% arbeidsufør, det er ikke lønnsomt å være 90% arbeidsufør.
  • Dette "noe" har vært olje nå i de siste tiårene. Samfunnet bør ikke bli for avhengige av oljeinntektene, og man skal ikke utelukke at det kan være vel så smart å oppbevare verdier under bakken som å pumpe de opp raskest mulig. Det eneste moralske riktige Norge kan gjøre mtp klimautfordringene er å la oljen ligge der den ligger. Elektrifisering av sokkelen er (i de fleste tilfellene) ren idioti. Før oljeprisen sank så vi en voldsom overoppheting i bransjen, med veldig usunne lønninger - det er et tegn på at utvinningstakten er for høy. På den andre siden, det norske samfunnet er fullstendig avhengig av oljeinntektene, så vi kan ikke uten videre stoppe å pumpe opp olje.
  • Sosial utjevning er bra - i det norske samfunnet jeg vokste opp i var det ikke så stor forskjell på folk - noen var selvfølgelig rikere enn andre, men vi var alle "folk". Forskjellen mellom rik og fattig her i landet har økt veldig de siste tiårene - det er ikke bra - men man må være litt pragmatisk, vi ønsker ikke en situasjon hvor rikfolket flykter landet pga for høyt skattepress.
  • Jeg er veldig for "crowdfunding" (kickstarter m/ venner) og tenker at dette konseptet med fordel kunne vært brukt for en del infrastrukturutbygginger i offentlig regi. Jeg ser imidlertid en klar fare med dette, vi ønsker neppe en situasjon hvor de områdene hvor det bor mest rikfolk får alt av "god" infrastruktur, mens "slummen" blir avspist med transittmotorveier.
  • Fanatiske liberalister setter opp personlig frihet som en nærmest hellig rettighet. Vi trenger lover og regler å forholde oss til - dersom ett individ går litt for langt i å praktisere sin personlige frihet, så vil det begrense andres personlige frihet. Lover og regler har imidlertid en tendens til å akkumuleres; det er ofte enklere å legge til nye lover enn å fjerne gamle. Et samfunn som har lover og regler for alt mulig er et dårlig samfunn; da får man sovende "gummilover" - vi er alle lovbrytere, dersom politiet først bestemmer seg for å ta en person, så kan de gjøre det. Vi har sett mange eksempler på at motstandere av sittende regime bli ryddet av veien i Russland for "vanlige" lovbrudd, inkludert brudd på copyrightlovgivning (og det i et land hvor det tradisjonelt ikke har vært noe prisincentiv til å velge fri kildekode - prisen på piratkopiert MS office og legalt kopiert libreoffice er tross alt eksakt den samme!) Det er naivt å tro at slikt ikke foregår her i landet også.
    • (Jeg er forøvrig i mot påbud om bruk av redningsvest - ikke fordi det er min hellige rett å selv bestemme om jeg skal bruke redningsvest eller ikke, men fordi det ikke er dokumentert at dette påbudet vil ha noen særlig positiv effekt. Dersom 20-30 menneskeliv ville vært spart hvert år på et slikt påbud, så trenger vi det kanskje. Dersom tankegangen "bare man kan spare ett menneskeliv, så er det verd dét" legges til grunn, så er det ekstremt mange rare lover som ville hatt livets rett!)
  • Eiendomsretten blir også ofte fremmet som en nærmest hellig rettighet. Eiendomsretten er ikke mer hellig enn andre rettigheter. Det blir helt feil å bruke begrepet "eiendomsrett" på immaterielle data.

Andre trivia

Født i 1975. Bodd i Tromsø mesteparten av barndommen, ungdomstiden og som ung voksen, bor nå på Grorud sammen med familien (tre barn og to voksne). Kjøpte en billig seilbåt i 2009, og har siden den gang oppgradert båt flere ganger - initiativtager (og pådriver) for prosjektet http://www.baatwiki.no/. Kan nås på +47-91700050 samt tobias@piratpartiet.no. Foretrekker mail fremfor telefon (men mas gjerne på telefon dersom du ikke får svar på epost innen rimelig tid). Personlig hjemmeside http://tobixen.no