Endringsforslag til Kjerneprogrammet for Landsmøtet 2017

Fra Piratpartiets Wiki
Revisjon per 25. jul. 2021 kl. 11:31 av Targeir Attestog (diskusjon | bidrag) (Kommentar fra Programbanden: Retting av stavefeil)
Hopp til: navigasjon, søk

Innhold

Omstrukturering

Hele kjerneprogrammet

Forslag Kjerne_1–19

Targeir Attestog, leder av Programbanden har sendt inn forslag til omstrukturering av hele kjerneprogrammet, slik det blir mer ryddig og lettere og lese. Fem søyler har blitt til sju, slik at ingen søyleseksjoner er mye lengre enn andre slik det er i dag. Alle punkt fra nåværende program er med i uendra form, men dei har i mange tilfeller fått nye plasseringer, og enkelte overskrifter er endra eller lagt til.

Ny struktur i sin helhet: Forslag til omstrukturert kjerneprogram (2017)

Endringsforslag Kjerne_1–19 hver for seg (i endringshistorikk i for artikkel ovenfor): https://wiki.piratpartiet.no/index.php?title=Forslag_til_omstrukturert_kjerneprogram_(2017)&action=history


Demokrati

Prinsipper

Forslag D1 fra Kenneth Polden (sletting)

Fjern følgende avsnitt under "DEMOKRATI" – "Prinsipper":

"I den grad private aktører skal forvalte myndighet på vegne av det offentlige, må det stilles samme krav til offentligrettslige saksbehandlingsprinsipp og krav til god forvaltningsskikk."


Begrunnelse

Dette er kanskje allerede en realitet i dag. Det er i hvertf all delvis slik at dersom en privat aktør skal ta over ansvar fra forvaltningen så finnes det en serie med rammer og regler de må overholde for å ikke forringe kvaliteten av tilbudene osv. Disse er kanskje ikke identiske (jeg er ikke en jurist), men de kan heller ikke være 100% identiske da pengestrømmen kommer fra ulikt hold og dette må tas med i beregningen.


Kommentar fra Programbanden

Blir endra i søyla «Demokrati og samfunn» viss strukturendringsforslaget til Targeir Attestog blir vedtatt.

Programbanden mener også at dette punktet kan fjernes fra programmet. Helt nytt avsnitt burde lages om, da offentligrettslige saksbehandlingsprinsipp og krav til god forvaltningsskikk kan omgås ved at selskap er eid av både det offentlige og private. Vi burde ha det slik at et selskap er enten offentlig eller privat.

Piratpartiet vil kontret

Forslag D2 fra Kenneth Polden (endring)

Endre følgende punkt under «"DEMOKRATI" – "Piratpartiet vil konkret":

«• Fjerne generell bevæpning av politiet.»

til

«• Piratpartiet er imot generell bevæpning av politiet med dødelige våpen.»


Begrunnelse

Bør revideres til at Piratpartiet er imot bevæpning av politi med dødelige våpen. Pepperspray er noe som kan være et nødvendig kit ved nødsituasjoner.

Kommentar fra Programbanden

Blir endra i søyla «Demokrati og samfunn» viss strukturendringsforslaget til Targeir Attestog blir vedtatt.

Programbanden mener at punktet kan endres til: "Piratpartiet er imot generell bevæpning, med unntak om at flertall i Stortinget kan innføre generell bevæpning på maks 3 måneder av gangen."

Individ og personvern

Piratpartiet vil konkret

Forslag IP1 fra Kenneth Polden (sletting)

Fjern følgende punkt fra «INDIVID OG PERSONVERN» – «Piratpartiet vil konkret»:

«• Opplysninger i politiregister skal slettes fullstendig etter 10 år.»


Begrunnelse

Dette punktet kan tillate sletting av informasjon som virkelig burde være tilgjengelig for offentligheten slik som dømte pedofile hvor offentligheten burde få vite om slike og andre tilfeller (høy gjentakelsesrisk-saker og alvorlig kriminalitet). Kort fortalt var dette forslaget fra landsmøtet i 2016 for svart og hvitt og tok ikke hensyn til ekstreme tilfeller.


Kommentar fra Programbanden

Punkt kan med fordel fjernes, da vi har et allerede godt system med 3 forskjellige rulleblad i Norge. Som sikrer at vandel fjernes vært 2. år og hver 5 år (Litt usikker her). Det siste rullebladet er evig og vil aldri slettes (Dette rullebladet har kun myndigheter med høy klarering tilgang til)

Kunnskap og kultur

Piratpartiet vil konkret

Forslag KK1 fra Knut Erik Hollund (endring)

"* Kreve bruk av fri programvare i offentlig sektor dersom dette er mulig."

endres til

"* Kreve bruk av programvare som er lisensiert med fri eller åpenkildekode lisenser i offentlig sektor. (Eksempler: GPL, AGPL osv.)"

Begrunnelse

Påpeke at det er lisensieringen av kildekode som styrer om programvaren er fri og ikke det kompilerte produkt (binærkoden).


Kommentar fra Programbanden

Ordet fri burde ikke brukes, da det kan misforstås som gratis. Bedre å bruke begrepet åpen kildekode/åpen lisens. Programbanden mener at det heller ikke er nødvendig å presisere kildekode-lisens-type; åpen lisens er nok. I valgkamp kan vi heller presisere nærmere.

Programbanden foreslår altså: "* Kreve bruk av programvare med åpne lisenser i offentlig sektor, dersom dette er mulig."

Forslag KK2 fra Kenneth Polden (tillegg)

Legg følgende avsnitt inn på passende sted under «Prinsipper» i søyla «Kunnskap og kultur»:

«Vi ønsker å innføre test av studiespesialisert kunnskap hos NAV, slik at de som slet i ungdomstida, ikke skal behøve gå alle tre årene på videregående skole på nytt. Disse skal kunne lære kunnskapene selv i forkant av testen, og søke på høgskoler og universiteter med resultatene fra testen.»


Begrunnelse

Forslaget er rett å slett en idé som jeg har hatt lenge der for eksempel NAV kan holde tester en gang i året, som tar for seg pensumet fra den videregående skolen. Man skal kunne møte opp og ta den testen og få et resultat som man kan søke på høyere utdannelse med istedenfor et dårlig vitnemål. Alle burde være redde for å ende opp med et dead-end-studium, som de sitter på grunn av avgjørelser som de tok da de var 16 år.

Det bør være mulig å forbedre karakterene sine ved å ta en omfattende eksamen som gir en resultater som man kan søke på skole med. I tilfelle man har gjort det dårlig på vgs så skal dette være et tilbud til folk som ikke har tid og råd til å ta tre-åring videregående på nytt, men vil gjøre noe ut av livet. NAV kan være ansvarlig for å få gjennomført slike tester. Man skal kunne melde seg opp to uker før. Ingen undervisning kreves. Poenget er å gi folk tilbud til å forbedre søkemulighetene for universitet og høgskole, uten å måtte kaste vekk verdifull tid av livet sitt på å ta videregående utdanning på overtid.

Vanlig skolegang skal fremdeles være hovedveien, men dette testalternativet er til for å minske ressursbruk i skolen og minske bortkasta tid for enkeltindivid for tilfeller der vedkommende slet i tida på videregående. Forslagstiller viser til liknende system i USA.

Dette er i bunn og grunn en gratis privatistordning. Det skal være en samla eksamen som gir deg en samla score, som man kan søke om utdannelse med. Ideen handler om å kunne lettere samle opp og optimalisere folk som falt ut av systemet, enten fordi de slet i ten-åra, eller av ulike grunner trenger en ny sjanse. Forslagstiller håper at dette systemet skal kunne optimalisere ressursene i samfunnet på en kostnadseffektiv måte.

Forslagstiller mener at flere folk angrer på måten som de levde i ten-åra med tanke på skole. De har ikke tid til normert tidsløp (alle tre åra) på videregående på nytt.

Flere skjemmes over å måtte ta videregående på nytt for å komme inn på høgskole, men er likevel motiverte til å lære selv og ta en erstatningstest for eksamenene og tentamenene på videregående.

Er naturligvis mulig at enkelte ikke kommer inn på høgskole fordi de ikke har kunnskaper nok, men man burde i alle fall ha sjansen til å vise hva man kan.


Kommentar fra Programbanden

Blir lagt inn i søyla «Utdanning» viss Targeir Attestogs strukturendringsforslag blir vedtatt.


Veldig bra forslag, kan med fordel legge på at det burde opprettes en gratis pensumportal for VGS, slik at selvstudier er mer gjennomførbart for Ola og Kari Nordmann.


Forslag KK3 fra Rune Mathisen (endring)

"Støtte Nasjonal digital læringsarena (NDLA) som gjør skolemateriell fritt tilgjengelig på nett."

endres til

"* Sørge for frie og åpne læremidler til alle fag i grunnopplæringa."


Begrunnelse

Denne formuleringa gir partiet mer frihet i forhold til hvem som bidrar og hvordan læremidlene skal distribueres. Jeg synes også at vi bør bruke begrepet “åpne og frie…” framfor “fritt tilgjengelig på nett”.

Jeg har jobba i NDLA, og kjenner den organisasjonen veldig godt. For tiden fungerer den dessverre ikke optimalt. I 2015 ble det gjennomført en forvaltningsrevisjon av NDLA, og det ble avdekket flere brudd på lover og regler. I tillegg så man et behov for en enda grundigere revisjon. Denne revisjonen pågår fortsatt, og jeg tror at vi vil få en ny rapport om kort tid.

Med bakgrunn i disse interne problemene i NDLA, foreslår jeg at det aktuelle punktet i kjerneprogrammet som vist ovenfor.

De aller fleste kommersielle aktørene i læremiddelmarkedet har materiell som er “fritt tilgjengelig” på nett, men det er opphavsrettsbeskyttet og bruken reguleres gjennom KOPINOR-avtalen. Mitt forslag “åpne og frie…” ligger nærmere opptil begrepene som brukes i OER-bevegelsen, se https://en.wikipedia.org/wiki/Open_educational_resources


Kommentar fra Programbanden

Hvis omstruktureringsforslaget til Targeir Attestog blir vedtatt, skjer denne endringa i søyla "Utdanning".

Teknologi, innovasjon og vitenskap

Prinsipper

Forslag TIV1 fra Kenneth Polden (sletting)

Fjern følgende setning fra «TEKNOLOGI, INNOVASJON OG VITENSKAP» – «Prinsipper»

«Piratpartiet vil også at seksualitet skal være eget fag i grunnskolen, der det blir lagt vekt på gjensidig respekt, kommunikasjon og informert samtykke.»


Begrunnelse

Bør fjernes, grunnet et dugelig tilbud i dag, eventuelt heller foreslå å forbedre dagens tilbud heller enn å pålegge allerede overarbeidede elever mer arbeid. Et nytt fag vil føre til flere prøver for å kvalitetssjekke skolene, og dette er ikke et unntak.


Kommentar fra Programbanden

Enig i at dette burde fjernes, da det blir for mye pensum. Eventuelt kan man bytte ut KRLE-faget med et nytt fag for eksempel Sex, etikk og livssyn (S.E.L.) og sette litt religion inn i historiefaget istedenfor.

Piratpartiet vil konkret

Forslag TIV2 fra Knut Erik Hollund (endring)

«• Data og programvare finansiert gjennom offentlige midler, helt eller delvis, skal være åpent og fritt tilgjengelig.»

endres til

«• Data og programvare finansiert gjennom offentlige midler, helt eller delvis, skal benytte seg av fri eller åpen-kildekode-lisenser, og den modifiserte kildekoden må være tilgjengelig for offentligheten.»

Begrunnelse

Presisere at det ikke handler om det kompilerte program (binærkoden) -som i fritt tilgjengelig og åpent som i det «å nå» programmet, men lisensen kildekoden er styrt av. Presisere at modifisert kode må være tilgjengelig for innsyn, slik at et modifisert repository ikke ligger på tjenere som ikke noen har innsyn i.


Kommentar fra Programbanden

(Samme kommentar som i KK1, siden det handler om samme tema) Ordet fri burde ikke brukes, da det kan misforstås som gratis. Bedre å bruke begrepet åpen kildekode/åpen lisens. Programbanden mener at det heller ikke er nødvendig å presisere kildekode-lisens-type; åpen lisens er nok. I valgkamp kan vi heller presisere nærmere.

Forslag TIV3 fra Kenneth Polden (tillegg)

Følgende punkt legges inn under «Piratpartiet vil konkret» i søyla «Teknologi, innovasjon og vitenskap»:

«• Kreve at all offentlig finansiert forskning må overholde strenge regler og rammeverk for den vitenskapelige metode for å unngå subjektivitet som kan påvirke resultat og konklusjon fra individer, interesseorganisasjoner, religion eller lignende.»

Begrunnelse

Dette programendringsforslaget fra landsmøtet i 2016 bør reverseres så fort som mulig grunnet at vi nå har senket vår standard for akseptert vitenskap betydelig. Middelthun argumenterte at vi ikke trengte å ha noe eksplisitt skrevet som forklarer hvordan vi forholder oss til vitenskap, men jeg tror i dag at det er viktigere enn noensinne å foreta et grundig og etablert standpunkt på dette temaet. Spesielt siden en av våre kjerneverdier handler om kunnskap, men også fordi det finnes flere interesseorganisasjoner med offentlig støtte som nå kunne manipulert våre manglende rammer for å få lånt kredibilitet til svada-vitenskap. Vi som skal basere alle våre avgjørelser på forskning og god kunnskap er avhengige av å være satt inn i det meste av den vitenskapelige metoden som individer og ha dem dypt forankret i våre verdier og kanskje også vedtekter for å unngå utvanning, mistolking, misforståelser, og feilaktige beslutninger/støtte.


Kommentar fra Programbanden

Blir lagt inn i søyla «Forskning og innovasjon» viss strukturendringsforslaget til Targeir Attestog blir vedtatt.

Dette punktet trenger vi, da statsråder, religiøse samfunn og interesseorganisasjoner gjerne bestiller forskning for å dekke sitt eget syn i en sak eller lovforslag før det presenteres. Dette skal i så fall bli dekket av egen lomme og ikke offentlige midler. Det må tydelig framkomme hvordan forskning er finansiert når det framlegges.


Ikke-kategoriserte forslag

Forslag om programvedtekt om avkriminalisering av rusmidler iht. global commission on drugs ved blant annet Thorvald Stoltenberg, Kofi Annan, Ruth Dreifuss.


Forslag om programvedtekt om avkriminalisering av rusmidler iht. global commission on drugs ved blant annet Thorvald Stoltenberg, Kofi Annan, Ruth Dreifuss

Forslag fra individ/gruppe: Geir Martin Ohna (Aust-Agder)


Forslagets tekst:

Programfeste avkriminalisering av alle rusmidler, dvs at det ikke lengre skal være straffbart med bruk/besittelse(Unntatt hampbønder som produserer industriell hamp. Salg skal fortsatt være ulovlig, dog kan lettere rusmidler kunne selges av godkjente utsalgssteder. Få rusmidler kategorisert etter skadepotensialet, slik at utdanning om rusmidler blir basert på forskning og vitenskap istedet det for den ideologiske propagandaen som nå blir undervist i skolen angående rusmidler.


Begrunnelse (Grunnlag og motivasjon for forslaget):

Krigen mot narkotika har medført svære menneskelige skader på både individ og samfunn. Straffen for overtredelse er større en skaden fra selve bruken noengang kunne påført. Dom for bruk/besittelse av narkotika kan hindre selv ressurssterke mennesker ifra å nå sitt fulle potensiale i samfunnet og lukker mange dører. De aller fleste blir ikke missbrukere.

Folket mister tillit til politiet. Politi overbetjenter har offentlig gått ut og sagt at folk som politisk uttrykker at de er imot forbud må overvåkes, samme med missbruket av veitrafikkparagrafen kap 5, paragraf 34 [5] « Dersom innehaveren av føreretten ikke er edruelig eller hans vandel for øvrig er slik at han ikke anses skikket til å føre motorvogn, kan politimesteren eller den han gir myndighet, tilbakekalle retten til å føre førerkortpliktig motorvogn for en bestemt tid eller inntil videre, hvis hensynet til trafikksikkerheten eller allmenne hensyn ellers krever det.»

Dette er en paragraf som er laget for at politi skal ha myndighet til å fjerne førerretten til missbrukere av rusmidler. Nå er det ca 500 mennesker [4] som jobber med sak mot staten, da de har mistet lappen pga 2 gangers bruk av cannabis. Når politi missbruker paragrafen som dette, at alle som bruker ett ulovlig rusmiddel mer enn 2 ganger per år(Uten at de har ruskjørt en eneste gang) så er vi nærmere enn politistat enn en rettsstat. Denne utviklingen kan snus, ved at politi ikke lengre må bruke ressurser på å jakte brukere og smådealere. Da kan de for eksempel øke innsatsen mot organisert kriminalitet, som blant annet driver trafficiking, vold, trusler, ran, hundeslosskamp mm. Politi vil med andre ord kunne øke sin tillit i befolkningen,


Krigen mot narkotika har totalt feilet, og bruken er bevislig på veg oppover sammen med HIV/AIDS, Hepatitt C osv. Dette kommer dirkete av forbudet, ved at brukere/missbrukere ikke oppsøker medisinsk hjelp. Det er også ett viktig taktskifte at missbruk av rusmidler er en jobb for helsepersonell og ikke justis. Portugal sin modell er til etterlevelse. Den siste forskningen viser at hjelp, framfor straff er det beste virkemiddlet mot missbruk av rusmidler og det å holde bruken nede.

Det er vitenskaplig bevist at flere rusmidler kan brukes både medisinsk og terapeutisk som idag er ulovlig. For eksempel cannabis, LSD og MDMA.

Det må skilles på rusmidler, det logiske er at rusmidler med mest skadepotensialet reguleres mest og siden Piratpartiet er opptatt av forskning, så mener jeg at vi kan bruke den nyeste forskningen på feltet som har kartlagt skadepotensial for de mest brukte rusmidlene[3]

Når cannabis er like ulovlig som heroin, så sier det seg selv at fravær av kategorisering er skadelig for oppfattelsen til folket og brukere av lettere rusmidler vil føle større avsky til makten


Ett rusmiddel som kan gi nytt økonomisk løft i landbruket er cannabis. Bønder vil kunne dyrke industriell hemp(Cannabis uten virkestoff) som kan brukes til klær, drivstoff, møbler, mat mm. Det har fra 1997 vært «Foreningen for norske hampbønder»[2] , så interessen er allerede der. Om rekerasjonell bruk blir lovlig, kan bønder se fram til en ny økonomisk hverdag. Kanskje kan det få kulturlandskapet tilbake, og nytt liv i distriktene.


Siste punkt er om potensialet dette har for norsk økonomi. Om vi kan begynne med skattlegging på omsetning av rusmidler, vil vi få inn betydelige store summer, vi vil lage jobber i en ny bransje, samt få kontroll på konsum, få inn data til bruk i forskning. Samt vi kan bruke penger på informasjon vedrørende bruk/missbruk av rusmidler, øremerke til oppgradering av skoler, økt lønn/kompetanse hos lærere, slik at voksne mennesker kan ta de beste valgene for dem selv basert på den beste tilgjengelige forskningen. Det er allerede komt forskning ifra stater som har tillatt rekreasjonell bruk av cannabis. Den viser mindre drap, mindre vold, vanskeligere for mindreårige[1] og kjøpe. Samt en enorm økonomisk opptur.

Er forslaget relatert til Piratpartiets søyler?:

Dette forslaget er såpass relatert til piratpartiets kjerneprogram at det etter min mening at det er relevant under: 1- Demokrati og samfunn 2- Individ og personvern 5 – Forskning og innovasjon 6 – Utdanning 7 – Næringsliv og økonomi

Litt linker til relevant informasjon

  1. http://www.usnews.com/news/data-mine/articles/2016-12-13/marijuana-is-harder-than-ever-for-younger-teens-to-find
  2. http://www.hemp.no/
  3. http://www.drugscience.org.uk/whatwedo/drugharms
  4. https://normalnorge.no/gruppesoksmaal/
  5. https://lovdata.no/lov/1965-06-18-4/§34
  6. http://rusreform.no
  7. Anbefaler å lese igjennom stoffet her, da de opplyser om faktabasert kunnskap på en intuitiv og oversiktlig måte