Forskjell mellom versjoner av «Fri programvare»

Fra Piratpartiets Wiki
Hopp til: navigasjon, søk
(Litt mer nøyaktighet omkring München-prosjektet er på sin plass)
 
Linje 1: Linje 1:
'''Fri programvare''' eller '''åpen kildekode''' (engelsk: '''free software''', '''open source''') er en betegnelse på programvare som kan brukes, kopieres og modifiseres fritt. Den skiller seg her fra proprietær programvare som ofte er utviklet av kommersielle aktører og i de fleste tilfeller må kjøpes. Etterhvert har fri programvare fått stor utbredelse på Internett og blant brukere, både kommersielt og privat. Uniforum, Universitetet i Oslos nettavis, publiserte [http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2012/10/nso-glade-for-mer-aapen-tilgang.html denne artikkelen] 31. oktober 2012 om fri programvare og åpen kildekode.<br/> Piratpartiet mener at fri programvare bør brukes i størst mulig grad i statlig og kommunal regi, noen grunner er listet her:
+
'''Fri programvare''' eller '''åpen kildekode''' (engelsk: '''free software''', '''open source''' - men merk at begrepet "åpen kildekode" er noe bredere enn "fri programvare") er en betegnelse på programvare som kan brukes, kopieres og modifiseres fritt. Den skiller seg her fra proprietær programvare som ofte er utviklet av kommersielle aktører og i de fleste tilfeller må kjøpes. Etterhvert har fri programvare fått stor utbredelse på Internett og blant brukere, både kommersielt og privat. Uniforum, Universitetet i Oslos nettavis, publiserte [http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2012/10/nso-glade-for-mer-aapen-tilgang.html denne artikkelen] 31. oktober 2012 om fri programvare og åpen kildekode.<br/> Piratpartiet mener at fri programvare bør brukes i størst mulig grad i statlig og kommunal regi, noen grunner er listet her:
  
 
* Åpen kildekode vil gjøre det mulig å konkurranseutsette vedlikehold og vidreutvikling av programvare, og/eller la internt ansatte gjøre grep &ndash; i motsetning til f.eks. AltInn hvor én leverandør nå i praksis har monopol på vedlikehold og vidreutvikling.
 
* Åpen kildekode vil gjøre det mulig å konkurranseutsette vedlikehold og vidreutvikling av programvare, og/eller la internt ansatte gjøre grep &ndash; i motsetning til f.eks. AltInn hvor én leverandør nå i praksis har monopol på vedlikehold og vidreutvikling.

Revisjonen fra 3. jul. 2022 kl. 20:45

Fri programvare eller åpen kildekode (engelsk: free software, open source - men merk at begrepet "åpen kildekode" er noe bredere enn "fri programvare") er en betegnelse på programvare som kan brukes, kopieres og modifiseres fritt. Den skiller seg her fra proprietær programvare som ofte er utviklet av kommersielle aktører og i de fleste tilfeller må kjøpes. Etterhvert har fri programvare fått stor utbredelse på Internett og blant brukere, både kommersielt og privat. Uniforum, Universitetet i Oslos nettavis, publiserte denne artikkelen 31. oktober 2012 om fri programvare og åpen kildekode.
Piratpartiet mener at fri programvare bør brukes i størst mulig grad i statlig og kommunal regi, noen grunner er listet her:

  • Åpen kildekode vil gjøre det mulig å konkurranseutsette vedlikehold og vidreutvikling av programvare, og/eller la internt ansatte gjøre grep – i motsetning til f.eks. AltInn hvor én leverandør nå i praksis har monopol på vedlikehold og vidreutvikling.
    • Dette gjør vedlikehold og videreutvikling billigere.
    • Dette gjør vedlikehold (herunder sikkerhetsfikser og feilfiksing) og vidreutvikling mulig i tilfeller hvor leverandøren ikke har interesse eller mulighet til å følge opp. Eksempelvis kan programvaren tilpasses lokale behov.
    • Alternativet til vedlikehold og vidreutvikling vil være å bytte ut programvaren – dette kan ofte være svært kostnadskrevende, ikke bare i direkte kostnader, men også i form av opplæringskostnader, tapt arbeidstid, ineffektivitet og tapt motivasjon blant de som skal jobbe mot det nye systemet. Omstillinger er alltid vanskelige.
  • Små kostnader ved bruk og installasjon, spesielt på nasjonalt plan hvor det ofte er mange installasjoner. Et eksempel på dette er prosjektet i München der byen sparte elleve millioner euro ved å skifte fra Microsoft Windows til Linux på over 80 prosent av sine 15.500 datamaskiner.[1]
  • Skoleverket vil kunne utnytte ressursene bedre. Tynnklienter kan installeres der for eksempel Skolelinux, en norskutviklet Linux-versjon, kan kjøre.
  • Pga faktorer som agressiv markedsføring, godt ytre design og «nybegynnervennlighet» fremstilles ofte kommersiell programvare som bedre enn «gratis» programvare – det er også de som tror at «man får det man betaler for» – men åpen kildekode er med på å øke kvaliteten på koden;
    • Feilsøking skalerer særlig bra når folk som rammes av feil selv har mulighet til å lete etter årsaken
    • Sikkerhethull fikses ofte raskere.
    • «Peer review» gjør også programvaren sikrere, da uavhengige interessenter kan revisere koden og avsløre sikkerhetshull og bakdører.
  • Miljøvennlig. Mange fullt brukbare maskiner blir skrotet fordi de ikke klarer å kjøre nyere versjoner av MS Windows.