Legalisering av narkotika

Denne siden er under utvikling!

Denne siden er under konstruksjon og mangler enten informasjon eller den kan inneholde informasjon som er uferdig, unøyaktig eller mangler referanser.

I mange tilfeller kan den rett og slett inneholde feil opplysninger.

Hvorfor legger vi ut uferdige ting som dette? Se Åpenhet.

Se forum: http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=9&t=332 Annen inspirasjon: http://www.tdpf.org.uk/Transform_Drugs_Blueprint.pdf

Lovforslaget: "Redd barna fra narkotika og få et friere sammfunn på kjøpet! ;)"

Motivasjon

Dagens forbudspolitikk, som har som mål å redusere narkotikabruken, fungerer dårlig. Det fører til en rekke utilsiktede problemer, som organisert kriminalitet og kriminalitet ellers, sosiale problemer både på individnivå og på sammfunnsnivå. I tillegg virker reduksjon av bruk, i motsetning til skadereduksjon, som et dårlig mål i seg selv . Enda det er farer/skader forbundet med narkotikabruk, er det _ikke_ sikkert at reduksjon i bruk er det beste skadereduksjonstiltaket. Dagens politikk har ekstreme eksempler på dette. Forbud mot lovlig produksjon og en lovlig distribusjonskjede hindrer sannsynligvis at noen typer mennesker ikke bruker, derimot _øker_ det skadevirkningene for den ikke ubetydlige andelen mennesker som fortsatt velger å bruke. Årsakene til dette er at ulovlig og uregulert produksjon og distribusjon fører til dårligere produkter, farlige tilsetningsstoffer og ujevn eller usikker dosering. Selve produksjonen blir også optimalisert etter de stoffene som har best kostnad/pris ratio, og etter hvilke stoffer som det er enklest og produsere og få råvarer til. Dette i motsetning til de stoffene som har best effekt/sikkerhet ratio slik det er i medisinbransjen. Det fører også til feilmerking (eller ingen merking) av produktene, slik at det kan være vanskelig å vite hva slags stoff det er. Dette fører til overdoser, uheldig blanding av stoffer m.m. Forbud fører også til tabu-fisering av emnet, fokusering på negative aspekter og skremselspropaganda i stedet for korrekt informasjon. Dette gjør at kunnskapsnivået i befolkningen blir såpass lavt at beslutningene også blir dårlige.

Mangel på regulering gjør også at selgerne som opererer ulovlig, ikke har andre etiske rettningslinjer enn de de selv velger. Det betyr at krav til ikke å selge til mindreårige, ikke å selge til synlig berusede personer og produktopplysning er fraværende.

Forbud gjør også at forbruket går under jorden. Dette har negative konsekvenser mtp. at brukere som får problemer (enten akutte eller langsiktige) ikke oppsøker profesjonell hjelp, både pga. mangel på hjelpetilbud, tillitt til og kvalitet på tilbudet eller redsel for straffeforfølgelse eller stigmatisering. Det fører til ekstra skadevirkninger med tanke på både fysisk og psykisk helse. I tillegg gjør en kunstig høy pris på visse avhengighetsskapende stoffer at brukere av disse avhengige stoffene får store økonomiske problemer som kan føre til alt fra sosiale problemer, gjeldsproblemer til hjemløshet og kriminalitet.

Det er også viktig å merke seg at _årsaken_ til at folk bruker ulovlige stoffer primært er av nytelsesgrunner [1], at _majoriteten_ av brukerne ikke har problematisk bruk (en andel av problematisk bruk hadde vært uproblematisk under et legalt system grunnet frafall av negative konsekvenser nevt tidligere) og at gruppen "brukere som velger å bruke enda det er ulovlig" også er mer disponert for problematisk bruk, grunnet høyere risikotagning, selvmedisineringsårsaker o.l.

Analogt med lovlig alkohol og tobakk, er det veldig sannsynlig at en regulering kan brukes til å fremme tryggere alternativer av de fleste rusmidlene. Det vil si, lovlig og lett tilgang på te laget dirkete fra opiumsplanten og vanskeligere tilgang på syntetiske alternativer som heroin o.l vil gjøre det lettere og velge de tryggere alternativene. Statlig priskontroll eller skattlegging som er vektlagt etter potensiell skadevirkning (med et nivå som fortsatt hindere et svart marked). Nå er det effekt/pris som styrere tilgangen i marked, ikke effekt/sikkerhet.

I tillegg så vil en bred tilgang til narkotiske stoffer la brukerne variere bruken sin mellom flere stoffer. I et svart marked er distribusjonskanalene generelt veldig spesialiserte, noe som gjør at brukerne velger seg et stoff som de ordner stabil tilgang på. Fra medisin vet vi at leger ofte varierer hvilke medisiner de forskriver til pasienter for å unngå problemer med toleranse og abstinensesymptomer, samt andre problemer som kommer ved hyppig eller langsiktig bruk av ett medikament. Dette er en skademinimeringsstrategi som er vanskelig tilgjenglig i det svarte markedet.

Hvorfor ikke dekriminalisering

Dekriminalisering, som betyr dekriminalisering av bruk og oppbevaring av små mengder, dog et skritt i riktig retning, løser kun de problemene som forbudet har skapt for individene. Sammfunnsproblemene som organisert kriminalitet, trykket på helsevesenet og kostnader forbundet med politi-, toll- og rettsvesen er primært koblet til illegaliteten av produksjonskjeden.

Konkret forslag

Produksjon, distribusjon, kjøp/salg og bruk av narkotiske stoffer må legaliseres og reguleres. Dette betyr _ikke_ at alle kan kjøpe alt uten begrensninger. Vi har allerede flere effektive systemer for regulering:

• Koffein kan kjøpes fritt av alle, med alderbegrensninger kun på sterkere produkter som energidrikker som gjelder barn (under 14 år), og med en øvre doseringsgrense som er satt lavt nok for å hindre overdoser, men satt høyt nok for å hindre dannelsen av et svart marked.
• Nikotin kan kjøpes av alle over 18 år, men kan kun selges av lisensierte foretninger, under spesielle forhold (ute av syne, generisk forpakning, klart synlig advarsel på pakken). Det eksisterer reklameforbud for tobakksprodukter. Priskontroll er også brukt i forbindelse med nikotin, der er prisen satt høyt nok for å ikke skape økonomiske problemer og/eller lage et stort svart marked, men høyt nok for å dekke kostnader forbundet med bruk, samt for å disinsentivisere bruk. Nikotin har også begrensninger på hvilke produkter som er lovlig. I Norge betyr det i effekt at tobakksprodukter og nikotinplaster og tyggegummi er lovlig, men ikke det tryggere alternativet til sigaretter (tobakksfri e-sigaretter).
• Smertestillende som paracet kan kjøpes i lavere styrke i lisensierte foretninger (de fleste dagligvarebutikker)
• Alkohol kan kjøpes av personer over 18 år, i et begrenset tidsrom og i legaliserte forettninger. Det er reklameforbud. Det eksisterer også et pub/utested system, der lisensierte utesteder kan selge alkohol som kan nytes på stedet. Der er det begrensninger som standariserte doser, restriksjoner på salg basert på grad av berusning og tilgang til premissene basert på alder og grad og berusning.
• Sterkere smertestillende kan selges fritt over disk på apotek, der apotekene har opplysnings- og rådgivingsplikt om disse produktene. Det eksister også begrensninger på mengde.
• Andre medisiner kreves det resept fra lege for å få kjøpe. Dette innebærer at man må konsultere en lege, som undersøker helsen til personen, og sørger for at det ikke blandes medisiner på farlig måte, både ved å unngå å skrive ut medisiner som interagerer dårlig, og ved å informere pasienten om slike uheldige kombinasjoner. Deretter kan brukeren kjøpe foreskrevede medisiner på et apotek. Det er også begrensninger som barnesikring på forpakning og "forseglinger" som garanterer at det ikke er åpnet osv.
• Det blir gjort forskning på medisiner som vurderer trygghet versus effekt på alle nye medisiner. Medisiner som har tryggere alternativer og ingen komparativ stor fordel i effekt blir enten ikke tillatt eller tillatt kun i spesielle tilfeller.
• I tillegg er det generelle lover om offentlig beruselse, begrensninger på bruk av tyngre maskineri og bil under påvirkning, samt straffeskjerping eller sterkere begrensning av tilgang på resepter ved lovbrudd.
• Lovlig produksjon av narkotiske stoffer skjer og fungerer allerede veldig bra. Den farmaseutiske bransjen produserer blant annet amfetamin i labratorier, med høy sikkerhet og kvalitet, samt god merking av produkter. Opiater blir laget av lovlig dyrkede opiumsvalmuer og blir foredlet til medisiner.
• Som et nytt tiltak kunne det blitt laget et sertifiseringssystem, der man må bestå en teoretisk prøve for å få tilgang til stoffer der korrekt informasjon er ekstra viktig. Stoffer som da har høyt potensiale for å skape fysisk avhengighet, vanskelige doseringer, eller farlige interaksjoner med andre stoffer.

Forslaget går dermed ut på å legalisere produksjon, distribusjon og konsum av narkotiske stoffer, ved å passe de inn i allerede eksisterende systemer og institusjoner.

• Tilnærmet ufarlige stoffer som te laget av coca-blader har lik eller tryggere sikkerhetsprofil enn koffein, og kunne vært underlagt samme regime som kaffe.
• Lettere stoffer som marijuana/cannabis ville vært underlagt samme regime som alkohol. Det kunne vært et lisensieringssystem som tillot enkelte utsalgssteder eller apotek til å selge brukerdoser. De ville hatt opplysningsplikt, og ville ikke kunne solgt til synlig berusede person. Spesielt da rusmidler som svekker dømmekraft.
• Rekreasjonelle doser av f.eks psychedeliske stoffer som LSD og psilocybin eller kombinatoriske stoffer som MDMA og 2c-b ville vært tilgjenglig over disk på apoteker. Det ville være dosebegrensninger og personlig ansvar for produktet (ikke lov å videreselge o.l) som gjør at man hindrer videresalg og "binging" (kortisktig overforbruk). Dette er stoffer, som brukt riktig, har liten eller ingen skadevirkninger og veldig lite potensiale for fysisk og psykisk avhengighet.
• Stimulanter som amfetaminer, kokain, samt smertestillende/avslappende stoffer som opiater og benzoer, ville vært tilgjenglig enten over disk eller på resept basert på risikovurderinger gjort av disse.

På generelt grunnlag er det viktig at tilgangen på stoffer fra alle kategorier av stoffer blir gjort såpass god, at det ikke skapes et illagalt marked. Det bør også være flest mulig alternativer tilgjenglig innen hver kategori, og at disse blir gjort mer/mindre attraktive via verktøyene som har blitt beskrevet over, basert på tryggheten av stoffene (opiumste er lettere tilgjenglig og billigere enn heroin osv).

Like viktig som det over, er at det også finansieres nye tiltak for folk som trenger hjelp med bruken sin. Disse tilbudene må være vitenskapsbasert, lett tilgjenglige, være medisin/helsefokusert og unngå elementer av straff og fordømmelse. Finansieringen av disse programmene bør lett kunne dekkes av besparingene i forbindelse med politi, toll og rettsvesen.