Piratpartiet - Politisk struktur

Fra Piratpartiets Wiki
Revisjon per 12. des. 2018 kl. 22:51 av CaptainBlue (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Denne siden vil kontinuerlig bli forbedret og tilpasse seg de kravene til politisk struktur Piratpartiet til enhver tid må tilpasse seg for å komme i posisjon til å starte med reform av demokratiet og byråkratiet. Pirater ser behovet av en strukturendring i samfunnet som en følge av endringene bruk av ny teknologi, som Internettet, fører til.



Hovedartikkel: Piratpartiets begrunnelse
Kjerneprogrammet: Piratpartiets_søyler


HUSK: Sett inn krysslenker til Forumet, Piratpartiets subReddit, 
og Mailtrådene på "kunnskapsallmenningen". 
Eller send forslag direkte til programbanden@piratpartiet.no



Innhold

IT og Internett

Saker for digitalt personvern, åpenhet i offentlig sektor,
IKT-politikk, telekommunikasjon og fiberutbygging

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Digitalt personvern

Først en kort introduksjon.


Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Åpenhet i offentlig sektor

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


IKT-politikk

Først en kort introduksjon.


Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Telekommunikasjon

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Fiberutbygging

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Barn, Familie og Likestilling

Saker for barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv,
forbrukerinteresser, kjønnslikestilling og integrering

Først en kort introduksjon.


Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2

Barn og unges oppvekst- og levekår

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Familie- og samliv

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forbrukerinteresser

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Kjønnslikestilling

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Integrering

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Dyre- og Viltvern

Saker for dyrs vern og velferd

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Dyrevern

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Dyrs velferd

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Finans

Saker for planlegging og iverksetting av den økonomiske politikken,
overvåkning av finansmarkedene og samordning av arbeidet med statsbudsjettet

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Økonomisk politikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Finansmarkedene

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Statsbudsjettet

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Fiskeri- og Kyst

Saker for fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd,
sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport
og beredskap mot akutt forurensing

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2

Fiskeri- og havbruksnæring

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Fiskehelse og fiskevelferd

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Sjømattrygghet og -kvalitet

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Havner

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Infrastruktur for sjøtransport

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Beredskap mot akutt forurensing

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Administrasjon og Livssyn

Saker for samordning av fornyingsarbeidet i offentlig sektor og
ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, tros- og livssyn,
statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Fornyingsarbeidet i offentlig sektor

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forvaltningspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Konkurransepolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Tros- og livssyn

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Statlig arbeidsgiverpolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Samer og nasjonale minoriteter

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Forsvar

Saker for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk
og koordinering mellom heimevern, sivilforsvar og politireserver

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Sikkerhetspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forsvarspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Koordinering av heimevern, sivilforsvar og politireserver

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Kosthold, Helse, Inkludering og Omsorg

Saker for å sikre at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester,
uavhengig av blant annet bosted og økonomi, kostholds- og ruspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Helse- og omsorgstjenester

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Kostholdspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Ruspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Velferd og Menneskerett

Saker for sykepenger, attføringsordninger, sosial, uføre, bostøtte,
velferdspermisjoner så som fødsels-/svangerskapspermisjon m.fl. og menneskerettigheter

Først en kort introduksjon.


Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Sykepenger og velferdspermisjoner

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Sosial og bostøtte

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Attføring og ufør

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Menneskerettigheter

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Arbeid og Innvandring

Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, innvandring og pensjoner

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Arbeidsmarked og arbeidsmiljø

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Innvandring

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Pensjoner

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Justis- og Beredskap

Saker for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og
kriminalomsorg, domstoler og lovarbeid

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Samfunnssikkerhet og beredskap

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Domstoler og lovarbeid

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Kommune og Regional

Saker for bolig- og utbygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken,
ungdomsbyråd, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Bolig- og utbygningspolitikken

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Distrikts- og regionalpolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Ungdomsbyråd

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Kommuneøkonomi

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Lokalforvaltning

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Gjennomføring av valg

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Kultur

Saker for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet,
historiske bygninger, minnesmerker, pengespill og lotteri

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Kultur

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Medier

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Idrett

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Frivillig virksomhet

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forvaltning av historiske bygninger og minnesmerker

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Pengespill og lotteri

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Kunnskap

Saker for barnehager, grunnskole, videregående opplæring,
høyere utdanning og forskning

Først en kort introduksjon.


Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Barnehager

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Grunnskoler

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Videregående opplæring

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Høyere utdanning

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forskning

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Landbruk og Mat

Saker for mat- og landbrukspolitikken

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Matpolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Landbrukspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Miljøvern

Saker for miljøpolitikk, rådgiving og bidra til at det
internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Miljøpolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Internasjonalt miljøvernsamarbeid

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Næring og Handel

Saker for å legge forholdene til rette for næringsliv, oppstartsbedrifter,
eksport og import

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Næringslivspolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Oppstartsbedrifter

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Eksport og import

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Olje og Energi

Saker for tilrettelegging av en samordnet og helhetlig energipolitikk
med fokus på alternative energikilder

Først en kort introduksjon.


Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Energipolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Alternative energikilder

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Samferdsel og Infrastruktur

Saker for transport av personer, gods og posttjenester,
overoppsyn med veg, flyplasser og jernbane

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Persontransport

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Godstransport og posttjenester

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Vegpolitikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Flyplasser og flytrafikk

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Jernbane

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Utenriks

Saker for Norges interesser internasjonalt bestemmes blant annet av
vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi,
vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og
omfattende eksport av olje, gass og teknologi

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Internasjonalt politisk samarbeid

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forvaltning av norske landområder

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Forvaltning av norske havområder

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


Andre utenriksspørsmål

Først en kort introduksjon.

Så en liten punktliste

  • Punkt 1
  • Punkt 2


-

Dumper fra struktureringsarbeidet

2013-04-16 07:54

IT og Internett Ansvar for digitalt personvern og åpenhet i offentlig sektor, IKT-politikk, telekommunikasjon og fiberutbygging

  • Eige IT-departement med reell makt. Fornyings- og administrasjonsdepartentet er eit pingledepartement compared til f.eks. finans- eller næringsdepartementet. (Vegard)
  • Bare en liten parentes:Kan vi prøve å utforme breddeprogrammet så dette punktet ikke blir 15 sider lengre enn de andre? Bare for syns skyld?
  • Politikk er politikk. Jeg tror det er umulig å få til. Men når det er sagt: Jeg håper vi får til et 30 siders prinsipp program. Hvor mange sider er grunnloven(Amerikansk og norsk) på? skal vi prøve å sikte oss inn på samme lengde?Syns vi skal gå for en kort og lettfattelig greie som den tyske grunnloven.
  • Opprette et departement som skal stå for utvikling av kravspesifikasjon, akseptansetesting og drift av software som staten bruker. (Thomas Steen)+++ Det er jo det dette er til Thomas. Er ikke det tydelig? -AK Nei, det er så langt fra tydelig. Lag noen nye ansvarsområder under et eller annet politisk emne (departement) da? -AK


Barn, familie og likestilling Barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, kjønnslikestilling og antidiskriminering integrering (- Finholt).

  • Alle kjønn er likestilte. Piratpartiet tar sterk avstand fra kjønnsdiskriminering og sexisme, uavhengig av biologi (jfr. cis- og transkjønn) (Tale)+ Dette bør da inkludere "nei til kjønnskvotering" også - fordi individet oppfordres til å velge selv.OG fordi det blir for mange kjønn å skulle kvotere inn.
  • Inkluderingsdepartementet. En Annen ting: hvis hensikten er å bygge ned byråkratiet, hvorfor starter vi med å bygge på departementene som allerede eksisterer? Personlig kunne jeg tenkt meg å ha alt dette samlet i et "Sosialdepartement" med så få byråkrater som mulig. (Thor). Dette er politiske områder vi må forholde oss til som et politisk parti -AK


Dyre- og viltvern Ansvar for dyrs vern og velferd

  • Veldig bredt omåde, favner både fisk, havbruk, jakt, produksjonsdyr og kjæledyr. Bør dette være et eget område eller passer det som i dag? (P. Isdahl) - Hav og land er to vidt forskjellige konsept innen primærnæringene, så etter min oppfatning er det overhodet ingen fornuft i å slå alle disse inn under ett politisk område med mindre vi skulle ha en større overordnet plan med matproduksjon i det hele. -AK


Finans Planlegge og iverksette den økonomiske politikken, overvåke finansmarkedene og samordne arbeidet med statsbudsjettet.

  • Piratpartiet ønsker ikke å være et populistisk "nei til avgifter, ja til alt annet"-parti. (tobias)
    • Piratpartiet er tilhenger av enkle, billige tiltak med relativt stor nytteeffekt. Det finnes svært mange gode idéer for hvordan ting kan gjøres bedre.
    • Piratpartiet vil strebe etter å finne en balanse i sine forslag; ethvert kostbart tiltak som Piratpartiet ønsker gjennomført må balanseres med forslag til budsjettkutt eller økte inntekter andre steder. ---Dette er politiske standpunkt. Vi skal ha politiske ansvarsområder på denne padden. Poltikken skal vi ta etter 15. april. -AK --- Dette er et overordnet prinsipp, trodde det var overordnede prinsipper som skulle ned på pad'en her.NEI!!! Struktur. Organiseringen av de politiske områdene i en fornuftig piratstruktur. -AK
  • Piratpartiet befinner seg hverken til høyre eller venstre på den økonomiske skalaen (tobias) - blokkuavhengig.
    • I neste stortingsperiode vil piratpartiets politikk strebe etter å være mest mulig økonomisk nøytral; vi skal hverken jobbe for å bygge ned staten og offentlige tjenester eller for å øke mengden offentlige tjenester.(infrastruktur?)
    • Privatisering, konkurranseutsetting eller offentlig eide tjenester? Piratpartiet har ingen prinsipielle synspunkter på dette, man må se hva som fungerer best i hvert tilfelle, og respektere lokaldemokratiet.Dette har heller ingenting her å gjøre. Vær snill å sett inn ansvarsområder for området finans takk. -AKa captainBlue :D


Fiskeri- og kyst Fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing.

  • lag et eget "primærnæringsdepartement" for å samle landbruk, jordbruk, skogbruk, oppdrett, avl, fiskeri, og andre primærnæringer under ett. Dette departementet bør også ha ansvar for tilsyn og kontroll av næringsmidler som importeres og eksporteres. Lager du et endringsforslag da. For disse emnene dekkes av flere depter i denne padden per akkurat nå. Personlig har jeg litt vanskelig for å forstå at de samme menneskene kan ha kunnskap nok om både jordbruk, og fiske, og skogbruk. Det kommer til å bli et rent kaos organisatorisk. Men det kan jo være du har noen idéer som gjør at det er mulig å få til? -AK ja, det kan bli kaotisk hvis alle skal kunne alt, men problemet i dag er at ulike etater og dept. ikke snakker sammen selv om de, i mange tilfeller hører under samme paraply. Jeg tenker her på et sunt tverrfaglig samarbeid, med færre beslutningstakere, men med en samlet profesjonell stab som har "samme" arbeidsplass, og hvor ansvaret også samles på ett sted (i dag er det for enkelt å skylde på hverandre hvis noe går galt fordi det ikke hører inn under et ansvarsområde, eksempelvis helse, omsorg, barn, og inkludering (som alle har mye til felles og hvor en enkelt sak kan berøre alle deler)). Jeg liker å se på det hele som en spesialisert organisasjon som skal levere et produkt, eksempelvis som et verft hvor ulike avdelinger lager ulike deler, men at alle vet at det ene ikke er uavhengig av det andre. Slik er det også med primærnæringene, og eksport/import og tilsyn av disse. Isolerte enheter hemmer effektivitet, og skaper heller intern konkurranse i stedet for samarbeid. Ergo trenger man også færre byråkrater, men muligens flere spesialister/fagfolk. Tror ikke det er så vanskelig å organisere etter et slikt prinsipp. --Det er vel en grunn til at IT og Internett står øverst på listen her ;) -AK


Administrasjon og Livssyn Samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, tros- og livssyn, statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

  • Markere et klart skille mellom kirke og stat. Særbehandlingen av kristendommen må ut av Grunnloven, den må være strengt sekulær. Samtidig må kirkeskatten opphøre. Folk får selv betale for sine religiøse aktiviteter, det er ikke et statlig anliggende. (ØAH)
  • Religiøse/livssynsaktiviteter kan falle inn under kultur, og få støtte som kulturell virksomhet: Det innebærer tre forskjeller ift. dagens praksis: (1) Det er ikke kirken/livssynsorganisasjonen som får støtten, men det aktuelle prosjektet ut fra dets kulturelle verdi (øremerking av midler til kulturelle aktiviteter, administreres av livssynssamfunnet selv, men med tilsyn av det offentlige), og (2) Det vil være mulig å være medlem av mer enn et livssyns- eller trossamfunn, fordi slike medlemskap blir en privatsak uten økonomisk relevans for det offentlige, og derfor (3) staten behøver ikke å vite (og vil ikke få vite) hvem som er med i hvilke/t livssynssamfunn -- dette er private og potensielt sensitive personopplysninger.(Thomas G)
  • Betyr dette at vi bør ha et eget kirkepolitisk område? Staten kan overta eierskapet til kulturelt og historisk verdifulle bygg og slik stå for vedlikehold. De som vil bruke bygget betaler en fornuftig leie slik at de kan drive som normalt. Dette frarådes. Se hvordan infrastrukturen er ellers i landet? vil vi at kulturarven skal lide samme skjebne? Private aktører (i dette tilfellet de religiøse som ønsker å fortsette å bruke disse byggene) har mye større incentiv til å vedlikeholde dette ref Tradgedy of the commons- Slett ikke usannsynlig det. Dette bør vi debattere videre frem mot juni. Meget interessante betraktninger + -AK
  • Så hva foreslås det å gjøre med kirke under Administrasjon og Livssyn? Legge inn et punkt i retning av det som jeg nevnte? Er kraftig kontroversielt, men det må være sånn. Staten må være sekulær i et moderne samfunn. Kristenfolket vil protestere, men de stemmer sannsynligvis ikke PIR likevel. Jepp. Tar poenget. Forslaget om å ta vare på kulturbygninger hører vel hjemme et eller annet sted her i denne strukturen? -AKHører vel hjemme under Kultur. -Othar Jeg foreslår at vi fjerner kirkesaker fra her, og lar det gå under kategorien tros- og livssyn. Jeg er personlig uenig, men det er meget gode argumenter her..... #halvtoverbevist -AK Kirkesaker er vel underordnet tros- og livssyn, per definisjon, er det ikke? -Morten
  • Livssyn havner mer naturlig under Kultur enn administrasjon. Hvis livssyn må blandes med noe så bør det under kultur (P. Isdahl)


Forsvar Ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I tillegg koordinering mellom heimevern, sivilforsvar og politireserver

  • Samkjøre beredskapsorganisering mellom forsvaret, heimevernet , sivilforsvaret og politireservene. Alle instanser som kan ha behov for ressurser fra disse beredskapsorganisasjonene må vite hva de har kunnskap om/opplæring til. (Dette er etter egen erfaring som vernepliktig i Sivilforsvaret, som oftest kalles ikke sivilforsvaret ut til oppdrag de kunne bidratt på, fordi mange politi/brann-etater ikke har kjennskap til hva vi er gode for).


Kosthold, Helse, inkludering og Omsorg Ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi, i et åpent og transparent helsevesen. Ansvar for kostholds- og ruspolitikk og integrering av innvandrere.

  • åpenhet og innsyn i helsevesenet må være slik at alle kan se hvilke skader og dødsfall som skjer ved hvert sykehus(tommyk)
  • Flytte narkotikapolitikk fra justis til helse.+1. Det er viktig å sette de ulike politiske arenaene under de departementene som faktisk vet hva det handler om. Kriminalitet som omhandler narkotika faller fremdeles under justis. Veldig risky. Svært usikker re: umiddelbar politikk, selv om jeg prinsipielt er for å avslutte hele ruskrigen. Det er nok av unge som er opplyst nok til at partiet kan ta ett standpunkt på dette. samtidig vil det komme på dagsorden til de andre partiene som ikke lengre kan vri seg unna å svare på dette området. Forskningen er der og er ganske tydelig; kriminalisering er ikke humant.Hvordan kommer vi oss fram i den politiske floraen om avholdsorganisasjonene går helt bonkers? Narkotikaavhengighet er en sykdom og hører hjemme her. Avkriminalisering hjelper.
  • Jeg synes kosthold bør vektlegges i større grad enn medikamenter, og burde vært en del av tittelen, f.eks. "Kosthold, Helse og Omsorg" - Finholt
  • Innvandring er nå nevnt her og under "Arbeid og Innvandring". Jeg synes integrering av invandrere har mer med det sosiale å gjøre, foreløpig "Barn, Familie og Likestilling", enn med helse og omsorg. Jeg ser at antidiskriminering blir litt kjøtt på flesk ja. Prøver du å organisere de to på en litt annen måte da? Da er det en Anders aka captainBlue som blir meget glad :)


Velferd og Menneskerett Ansvaret for sykepenger, attføringsordninger. sosial, uføre, boligstøtte, velferdspermisjoner (bla. fødsels-/svangerskapspermisjon) og menneskerettigheter.

  • Fokusere enda mer på at man opparbeider seg muligheter etter å ha arbeidet (og skattet etter et par år).
  • Alle NAV-tilsette og støtteordningar skal være organisert under staten (per i dag er sosialstønadsdelen kommunal og gjer den veldig mykje vanskelegare for dei som allereie er i ein vanskeleg situasjon. +1 Borgerlønn/minsteinntekt!
  • Boligstøtte osv bør muligens være organisert av kommunen ettersom det er avhengig av lokale forhold. Hva menes med boligstøtte? Hjelp til å få lån? De som ikke har finansiell dekning burde ikke få lån nettopp som følge av betalingsdyktighet. for det er nettopp ved at bunnen i korthuset faller, så kan ikke resten holde seg oppe i løse luften. Å eie bolig er ingen rett. Støtte til husleie/livsopphold? kommunale boliger?
  • Hva med borgerlønn som ett mer rettferdig og enkelt system vs NAV. - Skal vi føre det opp som en del av ansvarsområdet her, så tar vi en rask demokratisk prosess etter den 15. for å fastslå strukturen vi jobber med frem mot juni? -AKVil heller ha programfestet at vi skal forske på borgerlønn og negativ inntektsbeskatning. - Det siste faller vel naturlig inn inder Finans? Vi har forøvrig 0-skatt for mange grupper i dagens system. Pensjonister med lav pensjon, aleneforeldre med opptil relativt høy 'inntekt' og altfor mange rike (men der har vi utfordringen med dobbelbeskatning, som gjør at null-skatt for rike ikke nødvendigvis betyr at pengene de tjener ikke allerede er beskattet). -AK


Arbeid og Innvandring Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, innvandring og pensjoner.

  • Kunne Arbeid med fordel puttes under Velferd og Menneskerett? Arbeid, Velferd og Menneskerett med andre ord? Er det en menneskerett å ha jobb? mulig jeg misforstår, men for å svare på mitt eget spørsmål så er det nei. Enig, ved nærmere ettertanke -AK Tja, produktivt virke/utøvelse av kreative evner er en menneskerett. "Arbeid" er bare en måte å organisere dette på, og ikke nødvendigvis den beste dersom arbeid defineres snevert som lønnsarbeid/lønnsslaveri. Nettopp her kommer borgerlønn/minsteinntekt inn.


Justis- og beredskap Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, domstoler og lovarbeid.

  • Nedkriminalisere rusforbrytelser. Ihvertfall ikke-grove narkotikaforbrytelser bør nedkriminaliseres så det nedreguleres til forenklet forelegg med mulighet for å få alle bøter og registreringer i bøteregisteret slettet etter endt behandlingsløp. Bøtene bør være nasjonalt fastsatt, og ikke være altfor høye. - Sigmund+ På grensen til spesifikk politikk, men siden det også går på hvem som har ansvar for hva lar jeg det stå ;) -AK Vi har oppført at narkotika er ett helseproblem tidligere, men fortsatt skal det utstedes bøter for dette? Lite konsekvent. Rusmidler går på helse og ikke på justis og skal følgelig ikke kriminaliseres med bøter eller lignende. Ei heller de som selger dette. Feilslutning, se kommentar om Produktkontroll-loven høyere opp. Å erstatte dagens overkriminalisering med det jeg foreslår er i seg selv et helsefokusert løp. - Sigmund. Det er ikke overkriminalisering, det er feilkriminalisering: Det er ikke de rusavhengige, men bakmennene og rusmidlene som skal tas. Det er forskjell på nedkriminalisering og avkriminalisering. Avkriminalisering flytter rusproblemet ut av justis og inn under helse. Det går an å kombinere begge forslag. Nedkriminalisering av ikke-grove narkotikalovbrudd rommer langt mer enn å 'avkriminalisere brukerdoser'. - Derfor ble vel ruspolitikk flyttet under Helse, Inkludering og Omsorg. -AK


Kommune og regional Ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken, ungdomsbyråd, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg.

  • Etablere ungdomsbyråd i alle kommuner, med reell innflytelse på forvaltning i lokalsaker som omhandler dem. Dette er viktig for å ta vare på ytringsfriheten til ungdom og at de skal føle seg hørt. Det kan også kombineres med deltakese over nett. Vil føre til større tillit til demokratiet og mer politisk engasjement og deltakelse.(Kenneth)


Kultur Ansvar for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet, historiske bygninger, minnesmerker, pengespill og lotteri

  • Bevaring av norsk kulturarv, historiske bygninger og minnesmerker. - Othar+ Statlig eller medlemsbasert kirke ? (Det kommer vi fram til etter den 15. April. Det er da detaljene under hver enkelt departement skal inn. Nå er det strukturering.) +++ Takk Othar :D


Kunnskap Ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.

  • Etterstrebe konsekvensmålinger på gjennomførte politiske vedtak. Har de virket etter hensikt? Hvis ikke, revurder eller skrinlegg. - Are+
  • Forskning og teknologi - ta ut som eget dept? For vikti
  • Høyere utdanning bør ikke blandes med barnehager, grunnskole og vgs. Foreslår at høyrere utdanning slås sammen med forskning og teknologi (P. Isdahl) -Hvordan ser du for deg at vi skal organisere et slikt politisk fokusområde Isdahl? AK


Landbruk og mat Ansvar for mat- og landbrukspolitikken.

  • Kosthold flyttet til Helse og Omsorg -AK
  • Vil ikke dette komme i konflikt med det foreslåtte primærnæringsdep? Dyrevelferd havner naturlig under her, men det er foreslått et eget område for dyr. (P. Isdahl) - Etter min oppfatning er det ingen som helst konflikt, heller det motsatte. Matproduksjon og dyrs helse er to vidt forskjellige emner etter min oppfatning. På samme måte som fiskeri og landbruk er to vidt forskjellige politiske områder som krever vidt forskjellig angrepsvinkel politisk for å gjøre optimale både hver for seg og samlet sett. -AK


Miljøvern Ansvaret for miljøpolitikk, rådgiving og bidra til at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes.

Tidligere formulering: Initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler. Ansvar for å sikre at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes. ---Nå strøket--

  • Ansvar for å forebygge videre ødeleggelser av norsk kyst- og havområder til fordel for olje- og gassindustri.+Enig, HVIS det viser seg at det er en reell og sannsynlig fare for ødeleggelser. Vi kan ikke verne Lofoten fordi en fisker "føler" det vil bli et problem.-Marton+enig+


Næring og handel Ansvar for å legge forholdene til rette for næringsliv, oppstartsbedrifter, eksport og import.


Olje og energi Tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk med fokus på alternative energikjelder som geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge- og kjernekraft m.m

  • Skal det tas stilling til oljeutvinning i nord-norge? -Lomax Oljeutvinning i nord-norge, slik det debatteres i dag, hører mer til miljøvern, føler jeg.. Hva med å skille miljøverndelen og de kommersielle sidene ved å utvinne olje og gass? Kan det være en idé -AK Enig, det er en god ide. Da kan vi også skille mellom det betente spørsmålet om å få lov til å foreta undersøkelser (miljødepartementet), og hvem som samordner en evt. utbygging (oljedepartementet). -Olve


Samferdsel og infrastruktur Ansvar for transport av personer, gods og posttjenester. Overoppsyn med veg, flyplasser og jernbane.


Utenriks Arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje, gass og teknologi.



2013-04-15 08:06

IT og Internett
Ansvar for digitalt personvern og åpenhet i offentlig sektor, IKT-politikk, telekommunikasjon og fiberutbygging

  • Eige IT-departement med reell makt. Fornyings- og administrasjonsdepartentet er eit pingledepartement compared til f.eks. finans- eller næringsdepartementet. (Vegard)
  • Bare en liten parentes:Kan vi prøve å utforme breddeprogrammet så dette punktet ikke blir 15 sider lengre enn de andre? Bare for syns skyld?
  • Politikk er politikk. Jeg tror det er umulig å få til. Men når det er sagt: Jeg håper vi får til et 30 siders prinsipp program. Hvor mange sider er grunnloven(Amerikansk og norsk) på? skal vi prøve å sikte oss inn på samme lengde?Syns vi skal gå for en kort og lettfattelig greie som den tyske grunnloven.
  • Opprette et departement som skal stå for utvikling av kravspesifikasjon, akseptansetesting og drift av software som staten bruker. (Thomas Steen)+++ Det er jo det dette er til Thomas. Er ikke det tydelig? -AK Nei, det er så langt fra tydelig. Lag noen nye ansvarsområder under et eller annet politisk emne (departement) da? -AK


Barn, familie og likestilling
Barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, kjønnslikestilling og antidiskriminering.

  • Alle kjønn er likestilte. Piratpartiet tar sterk avstand fra kjønnsdiskriminering og sexisme, uavhengig av biologi (jfr. cis- og transkjønn) (Tale)+ Dette bør da inkludere "nei til kjønnskvotering" også - fordi individet oppfordres til å velge selv.OG fordi det blir for mange kjønn å skulle kvotere inn.
  • Inkluderingsdepartementet. En Annen ting: hvis hensikten er å bygge ned byråkratiet, hvorfor starter vi med å bygge på departementene som allerede eksisterer? Personlig kunne jeg tenkt meg å ha alt dette samlet i et "Sosialdepartement" med så få byråkrater som mulig. (Thor). Dette er politiske områder vi må forholde oss til som et politisk parti -AK


Dyre- og viltvern
Ansvar for dyrs vern og velferd

  • Veldig bredt omåde, favner både fisk, havbruk, jakt, produksjonsdyr og kjæledyr. Bør dette være et eget område eller passer det som i dag? (P. Isdahl) - Hav og land er to vidt forskjellige konsept innen primærnæringene, så etter min oppfatning er det overhodet ingen fornuft i å slå alle disse inn under ett politisk område med mindre vi skulle ha en større overordnet plan med matproduksjon i det hele. -AK


Finans
Planlegge og iverksette den økonomiske politikken, overvåke finansmarkedene og samordne arbeidet med statsbudsjettet.


  • Piratpartiet ønsker ikke å være et populistisk "nei til avgifter, ja til alt annet"-parti. (tobias)
    • Piratpartiet er tilhenger av enkle, billige tiltak med relativt stor nytteeffekt. Det finnes svært mange gode idéer for hvordan ting kan gjøres bedre.
    • Piratpartiet vil strebe etter å finne en balanse i sine forslag; ethvert kostbart tiltak som Piratpartiet ønsker gjennomført må balanseres med forslag til budsjettkutt eller økte inntekter andre steder. ---Dette er politiske standpunkt. Vi skal ha politiske ansvarsområder på denne padden. Poltikken skal vi ta etter 15. april. -AK --- Dette er et overordnet prinsipp, trodde det var overordnede prinsipper som skulle ned på pad'en her.NEI!!! Struktur. Organiseringen av de politiske områdene i en fornuftig piratstruktur. -AK
  • Piratpartiet befinner seg hverken til høyre eller venstre på den økonomiske skalaen (tobias) - blokkuavhengig.
    • I neste stortingsperiode vil piratpartiets politikk strebe etter å være mest mulig økonomisk nøytral; vi skal hverken jobbe for å bygge ned staten og offentlige tjenester eller for å øke mengden offentlige tjenester.(infrastruktur?)
    • Privatisering, konkurranseutsetting eller offentlig eide tjenester? Piratpartiet har ingen prinsipielle synspunkter på dette, man må se hva som fungerer best i hvert tilfelle, og respektere lokaldemokratiet. Dette har heller ingenting her å gjøre. Vær snill å sett inn ansvarsområder for området finans takk. -AKa captainBlue :D


Fiskeri- og kyst
Fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing.

  • lag et eget "primærnæringsdepartement" for å samle landbruk, jordbruk, skogbruk, oppdrett, avl, fiskeri, og andre primærnæringer under ett. Dette departementet bør også ha ansvar for tilsyn og kontroll av næringsmidler som importeres og eksporteres. Lager du et endringsforslag da. For disse emnene dekkes av flere depter i denne padden per akkurat nå. Personlig har jeg litt vanskelig for å forstå at de samme menneskene kan ha kunnskap nok om både jordbruk, og fiske, og skogbruk. Det kommer til å bli et rent kaos organisatorisk. Men det kan jo være du har noen idéer som gjør at det er mulig å få til? -AK ja, det kan bli kaotisk hvis alle skal kunne alt, men problemet i dag er at ulike etater og dept. ikke snakker sammen selv om de, i mange tilfeller hører under samme paraply. Jeg tenker her på et sunt tverrfaglig samarbeid, med færre beslutningstakere, men med en samlet profesjonell stab som har "samme" arbeidsplass, og hvor ansvaret også samles på ett sted (i dag er det for enkelt å skylde på hverandre hvis noe går galt fordi det ikke hører inn under et ansvarsområde, eksempelvis helse, omsorg, barn, og inkludering (som alle har mye til felles og hvor en enkelt sak kan berøre alle deler)). Jeg liker å se på det hele som en spesialisert organisasjon som skal levere et produkt, eksempelvis som et verft hvor ulike avdelinger lager ulike deler, men at alle vet at det ene ikke er uavhengig av det andre. Slik er det også med primærnæringene, og eksport/import og tilsyn av disse. Isolerte enheter hemmer effektivitet, og skaper heller intern konkurranse i stedet for samarbeid. Ergo trenger man også færre byråkrater, men muligens flere spesialister/fagfolk. Tror ikke det er så vanskelig å organisere etter et slikt prinsipp. --Det er vel en grunn til at IT og Internett står øverst på listen her ;) -AK


Administrasjon og Livssyn
Samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, tros- og livssyn, statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

  • Markere et klart skille mellom kirke og stat. Særbehandlingen av kristendommen må ut av Grunnloven, den må være strengt sekulær. Samtidig må kirkeskatten opphøre. Folk får selv betale for sine religiøse aktiviteter, det er ikke et statlig anliggende. (ØAH)
  • Religiøse/livssynsaktiviteter kan falle inn under kultur, og få støtte som kulturell virksomhet: Det innebærer tre forskjeller ift. dagens praksis: (1) Det er ikke kirken/livssynsorganisasjonen som får støtten, men det aktuelle prosjektet ut fra dets kulturelle verdi (øremerking av midler til kulturelle aktiviteter, administreres av livssynssamfunnet selv, men med tilsyn av det offentlige), og (2) Det vil være mulig å være medlem av mer enn et livssyns- eller trossamfunn, fordi slike medlemskap blir en privatsak uten økonomisk relevans for det offentlige, og derfor (3) staten behøver ikke å vite (og vil ikke få vite) hvem som er med i hvilke/t livssynssamfunn -- dette er private og potensielt sensitive personopplysninger.(Thomas G)

Interessante betraktninger Thomas -AK

  • Betyr dette at vi bør ha et eget kirkepolitisk område? Staten kan overta eierskapet til kulturelt og historisk verdifulle bygg og slik stå for vedlikehold. De som vil bruke bygget betaler en fornuftig leie slik at de kan drive som normalt. Dette frarådes. Se hvordan infrastrukturen er ellers i landet? vil vi at kulturarven skal lide samme skjebne? Private aktører (i dette tilfellet de religiøse som ønsker å fortsette å bruke disse byggene) har mye større incentiv til å vedlikeholde dette ref Tradgedy of the commons- Slett ikke usannsynlig det. Dette bør vi debattere videre frem mot juni. Meget interessante betraktninger + -AK
  • Så hva foreslås det å gjøre med kirke under Administrasjon og Livssyn? Legge inn et punkt i retning av det som jeg nevnte? Er kraftig kontroversielt, men det må være sånn. Staten må være sekulær i et moderne samfunn. Kristenfolket vil protestere, men de stemmer sannsynligvis ikke PIR likevel. Jepp. Tar poenget. Forslaget om å ta vare på kulturbygninger hører vel hjemme et eller annet sted her i denne strukturen? -AKHører vel hjemme under Kultur. -Othar Jeg foreslår at vi fjerner kirkesaker fra her, og lar det gå under kategorien tros- og livssyn. Jeg er personlig uenig, men det er meget gode argumenter her..... #halvtoverbevist -AK Kirkesaker er vel underordnet tros- og livssyn, per definisjon, er det ikke? -Morten
  • Livssyn havner mer naturlig under Kultur enn administrasjon. Hvis livssyn må blandes med noe så bør det under kultur (P. Isdahl)


Forsvar
Ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I tillegg koordinering mellom heimevern, sivilforsvar og politireserver

  • Samkjøre beredskapsorganisering mellom forsvaret, heimevernet , sivilforsvaret og politireservene. Alle instanser som kan ha behov for ressurser fra disse beredskapsorganisasjonene må vite hva de har kunnskap om/opplæring til. (Dette er etter egen erfaring som vernepliktig i Sivilforsvaret, som oftest kalles ikke sivilforsvaret ut til oppdrag de kunne bidratt på, fordi mange politi/brann-etater ikke har kjennskap til hva vi er gode for).


Helse, inkludering og omsorg
Ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi, i et åpent og transparent helsevesen. Ansvar for kostholds- og ruspolitikk og integrering av innvandrere.

  • åpenhet og innsyn i helsevesenet må være slik at alle kan se hvilke skader og dødsfall som skjer ved hvert sykehus(tommyk)
  • Flytte narkotikapolitikk fra justis til helse.+1. Det er viktig å sette de ulike politiske arenaene under de departementene som faktisk vet hva det handler om. Kriminalitet som omhandler narkotika faller fremdeles under justis. Veldig risky. Svært usikker re: umiddelbar politikk, selv om jeg prinsipielt er for å avslutte hele ruskrigen. Det er nok av unge som er opplyst nok til at partiet kan ta ett standpunkt på dette. samtidig vil det komme på dagsorden til de andre partiene som ikke lengre kan vri seg unna å svare på dette området. Forskningen er der og er ganske tydelig; kriminalisering er ikke humant.Hvordan kommer vi oss fram i den politiske floraen om avholdsorganisasjonene går helt bonkers? Narkotikaavhengighet er en sykdom og hører hjemme her. Avkriminalisering hjelper.


Velferd og Menneskerett
Ansvaret for sykepenger, attføringsordninger. sosial, uføre, boligstøtte, velferdspermisjoner (bla. fødsels-/svangerskapspermisjon) og menneskerettigheter.

  • Fokusere enda mer på at man opparbeider seg muligheter etter å ha arbeidet (og skattet etter et par år).
  • Alle NAV-tilsette og støtteordningar skal være organisert under staten (per i dag er sosialstønadsdelen kommunal og gjer den veldig mykje vanskelegare for dei som allereie er i ein vanskeleg situasjon. +1 Borgerlønn/minsteinntekt!
  • Boligstøtte osv bør muligens være organisert av kommunen ettersom det er avhengig av lokale forhold. Hva menes med boligstøtte? Hjelp til å få lån? De som ikke har finansiell dekning burde ikke få lån nettopp som følge av betalingsdyktighet. for det er nettopp ved at bunnen i korthuset faller, så kan ikke resten holde seg oppe i løse luften. Å eie bolig er ingen rett. Støtte til husleie/livsopphold? kommunale boliger?
  • Hva med borgerlønn som ett mer rettferdig og enkelt system vs NAV. - Skal vi føre det opp som en del av ansvarsområdet her, så tar vi en rask demokratisk prosess etter den 15. for å fastslå strukturen vi jobber med frem mot juni? -AKVil heller ha programfestet at vi skal forske på borgerlønn og negativ inntektsbeskatning. - Det siste faller vel naturlig inn inder Finans? Vi har forøvrig 0-skatt for mange grupper i dagens system. Pensjonister med lav pensjon, aleneforeldre med opptil relativt høy 'inntekt' og altfor mange rike (men der har vi utfordringen med dobbelbeskatning, som gjør at null-skatt for rike ikke nødvendigvis betyr at pengene de tjener ikke allerede er beskattet). -AK


Arbeid og Innvandring
Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, innvandring og pensjoner.

  • Kunne Arbeid med fordel puttes under Velferd og Menneskerett? Arbeid, Velferd og Menneskerett med andre ord? Er det en menneskerett å ha jobb? mulig jeg misforstår, men for å svare på mitt eget spørsmål så er det nei. Enig, ved nærmere ettertanke -AK Tja, produktivt virke/utøvelse av kreative evner er en menneskerett. "Arbeid" er bare en måte å organisere dette på, og ikke nødvendigvis den beste dersom arbeid defineres snevert som lønnsarbeid/lønnsslaveri. Nettopp her kommer borgerlønn/minsteinntekt inn.


Justis- og beredskap
Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, domstoler og lovarbeid.

  • Nedkriminalisere rusforbrytelser. Ihvertfall ikke-grove narkotikaforbrytelser bør nedkriminaliseres så det nedreguleres til forenklet forelegg med mulighet for å få alle bøter og registreringer i bøteregisteret slettet etter endt behandlingsløp. Bøtene bør være nasjonalt fastsatt, og ikke være altfor høye. - Sigmund+ På grensen til spesifikk politikk, men siden det også går på hvem som har ansvar for hva lar jeg det stå ;) -AK Vi har oppført at narkotika er ett helseproblem tidligere, men fortsatt skal det utstedes bøter for dette? Lite konsekvent. Rusmidler går på helse og ikke på justis og skal følgelig ikke kriminaliseres med bøter eller lignende. Ei heller de som selger dette. Feilslutning, se kommentar om Produktkontroll-loven høyere opp. Å erstatte dagens overkriminalisering med det jeg foreslår er i seg selv et helsefokusert løp. - Sigmund. Det er ikke overkriminalisering, det er feilkriminalisering: Det er ikke de rusavhengige, men bakmennene og rusmidlene som skal tas. Det er forskjell på nedkriminalisering og avkriminalisering. Avkriminalisering flytter rusproblemet ut av justis og inn under helse. Det går an å kombinere begge forslag. Nedkriminalisering av ikke-grove narkotikalovbrudd rommer langt mer enn å 'avkriminalisere brukerdoser'. - Derfor ble vel ruspolitikk flyttet under Helse, Inkludering og Omsorg. -AK


Kommune og regional
Ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken, ungdomsbyråd, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg.

  • Etablere ungdomsbyråd i alle kommuner, med reell innflytelse på forvaltning i lokalsaker som omhandler dem. Dette er viktig for å ta vare på ytringsfriheten til ungdom og at de skal føle seg hørt. Det kan også kombineres med deltakese over nett. Vil føre til større tillit til demokratiet og mer politisk engasjement og deltakelse.(Kenneth)


Kultur
Ansvar for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet, historiske bygninger, minnesmerker, pengespill og lotteri

  • Bevaring av norsk kulturarv, historiske bygninger og minnesmerker. - Othar+ Statlig eller medlemsbasert kirke ? (Det kommer vi fram til etter den 15. April. Det er da detaljene under hver enkelt departement skal inn. Nå er det strukturering.) +++ Takk Othar :D


Kunnskap
Ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.

  • Etterstrebe konsekvensmålinger på gjennomførte politiske vedtak. Har de virket etter hensikt? Hvis ikke, revurder eller skrinlegg. - Are+
  • Forskning og teknologi - ta ut som eget dept? For vikti
  • Høyere utdanning bør ikke blandes med barnehager, grunnskole og vgs. Foreslår at høyrere utdanning slås sammen med forskning og teknologi (P. Isdahl) -Hvordan ser du for deg at vi skal organisere et slikt politisk fokusområde Isdahl? AK


Landbruk og mat
Ansvar for mat- og landbrukspolitikken.

  • Kosthold flyttet til Helse og Omsorg -AK
  • Vil ikke dette komme i konflikt med det foreslåtte primærnæringsdep? Dyrevelferd havner naturlig under her, men det er foreslått et eget område for dyr. (P. Isdahl) - Etter min oppfatning er det ingen som helst konflikt, heller det motsatte. Matproduksjon og dyrs helse er to vidt forskjellige emner etter min oppfatning. På samme måte som fiskeri og landbruk er to vidt forskjellige politiske områder som krever vidt forskjellig angrepsvinkel politisk for å gjøre optimale både hver for seg og samlet sett. -AK


Miljøvern
Ansvaret for miljøpolitikk, rådgiving og bidra til at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes.

Tidligere formulering: Initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler. Ansvar for å sikre at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes. ---Nå strøket--

  • Ansvar for å forebygge videre ødeleggelser av norsk kyst- og havområder til fordel for olje- og gassindustri.+Enig, HVIS det viser seg at det er en reell og sannsynlig fare for ødeleggelser. Vi kan ikke verne Lofoten fordi en fisker "føler" det vil bli et problem.-Marton+enig


Næring og handel
Ansvar for å legge forholdene til rette for næringsliv, oppstartsbedrifter, eksport og import.


Olje og energi
Tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk med fokus på alternative energikjelder som geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge- og kjernekraft m.m

  • Skal det tas stilling til oljeutvinning i nord-norge? -Lomax Oljeutvinning i nord-norge, slik det debatteres i dag, hører mer til miljøvern, føler jeg.. Hva med å skille miljøverndelen og de kommersielle sidene ved å utvinne olje og gass? Kan det være en idé -AK Enig, det er en god ide. Da kan vi også skille mellom det betente spørsmålet om å få lov til å foreta undersøkelser (miljødepartementet), og hvem som samordner en evt. utbygging (oljedepartementet). -Olve


Samferdsel og infrastruktur
Ansvar for transport av personer, gods og posttjenester. Overoppsyn med veg, flyplasser og jernbane.


Utenriks
Arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje, gass og teknologi. Teknologi er IKKE et stort eksportområde for Norge, Men jeg innser at definisjonen av ansvarsområdene for utenriks trenger en utvidelse. Kom med innspill alle sammen :) -AK)


2013-04-14 12:30

IT og Internett
Ansvar for digitalt personvern, åpenhet i offentlig sektor, IKT-politikk, telekommunikasjon og fiberutbygging

  • Eige IT-departement med reell makt. Fornyings- og administrasjonsdepartentet er eit pingledepartement compared til f.eks. finans- eller næringsdepartementet. (Vegard) Jeg ser for meg et dept som har rådgivningsfunksjon for alle andre dept. Kan lage en org. struktur dersom noen ikke forstår hva det innebærer. Jeg ser det med fordel at det er et pingledepartement da det ikke kan gjøre like stor skade på industrien som de koporatistiske holdningene rundt finans er i dag. regulering IT og teknologi er noe som ikke burde dras inn i politikken.
  • Bare en liten parentes:Kan vi prøve å utforme breddeprogrammet så dette punktet ikke blir 15 sider lengre enn de andre? Bare for syns skyld?
  • Politikk er politikk. Jeg tror det er umulig å få til. Men når det er sagt: Jeg håper vi får til et 30 siders prinsipp program. Hvor mange sider er grunnloven(Amerikansk og norsk) på? skal vi prøve å sikte oss inn på samme lengde?Syns vi skal gå for en kort og lettfattelig greie som den tyske grunnloven.
  • Opprette et departement som skal stå for utvikling av kravspesifikasjon, akseptansetesting og drift av software som staten bruker. (Thomas Steen)+++ Det er jo det dette er til Thomas. Er ikke det tydelig? -AK Nei, det er så langt fra tydelig. Lag noen nye ansvarsområder under et eller annet politisk emne (departement) da? -AK


Barn, familie og likestilling
Barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, kjønnslikestilling og antidiskriminering.

  • Alle kjønn er likestilte. Piratpartiet tar sterk avstand fra kjønnsdiskriminering og sexisme, uavhengig av biologi (jfr. cis- og transkjønn) (Tale)+ Dette bør da inkludere "nei til kjønnskvotering" også - fordi individet oppfordres til å velge selv.OG fordi det blir for mange kjønn å skulle kvotere inn.
  • Kjønn skal ikke lenger juridisk bestemmes utifra hvilke genitalier man har, men ved psykiatriske evalueringer - Sigmund
  • Religionsfrihet må praktiseres, men ikke på bekostning av individets ytringsfrihet Det er allerede under et eget departement. Vær snill å følge strukturen og ikke plasser kommentarer der de ikke hører hjemme. Da blir vi ikke ferdig til 15. april.
  • Det bør være en makstid på behandling av asylsaker. Man kan ikke la mennesker sitte på ubestemt tid i asylmottak (kan det bli tilfelle da at flere får avslag fordi det er for mange i kø til å utføre en skikkelig vurdering?) Incentivet er at om makstiden overskrides så har asylantene fri adgang til Norge. da er jeg enig :) Hvem skal behandle asylsaker er spørsmålet. Etter 15. er det om saksbehandlingstiden er for lang. Vær snill å følge de akademiske prinsippene vi bruker på dette dokumentet -AK: Vel, hvis så er tilfellet, er det ingen mening i å publisere innhold, dvs. overskriften taler for seg selv... i så fall er svaret: Inkluderingsdepartementet. En Annen ting: hvis hensikten er å bygge ned byråkratiet, hvorfor starter vi med å bygge på departementene som allerede eksisterer? Personlig kunne jeg tenkt meg å ha alt dette samlet i et "Sosialdepartement" med så få byråkrater som mulig. (Thor). Det vil være temmelig vanskelig å få til uten en total vurdering på et senere tidspunkt av hele strukturen -AK
  • Det er kommet forslag om å flytte Inkludering til Helse og Omsorg, og sette inn Familie her som erstatning for inkludering. ---Begrunnelsen er som følger: Barnekonvensjonen skal sikre at barn har rett til like mye omsorg fra begge biologiske foreldre. Dette er et prinsipp vi har gått bort fra i Norge, Ref: Raundalens siste NOU stunt om bortfall av det biologiske prinsippet, som altså er i sterk konflikt med barnekonvensjonens artikkel 17, er det vel, i den engelske versjonen. -----Likeså er inkludering et Omsorgsspørsmål, mer enn et barne og likestillingsspørsmål. (her var det veldig mye flytende begreper. kombinert med at du er tydelig dårlig i norsk akademisk sett så blir det helhetlig klønete. det er vanskelig å forstå poenget ditt. hvis du heller kunne komme med noen konkrete poenger, og henvise til kilder på en bedre måte, så kan jeg muligens stille meg objektivt til dine synspunkter og prøve å forme en formening.)


Dyre- og viltvern
Ansvar for dyrs vern og velferd Veldig bredt omåde, favner både fisk, havbruk, jakt, produksjonsdyr og kjæledyr.

  • Bør dette være et eget område eller passer det som i dag? (P. Isdahl) - Hav og land er to vidt forskjellige konsept innen primærnæringene, så etter min oppfatning er det overhodet ingen fornuft i å slå alle disse inn under ett politisk område med mindre vi skulle ha en større overordnet plan med matproduksjon i det hele. -AK


Finans
Planlegge og iverksette den økonomiske politikken, overvåke finansmarkedene og samordne arbeidet med statsbudsjettet.


  • Piratpartiet ønsker ikke å være et populistisk "nei til avgifter, ja til alt annet"-parti. (tobias)
    • Piratpartiet er tilhenger av enkle, billige tiltak med relativt stor nytteeffekt. Det finnes svært mange gode idéer for hvordan ting kan gjøres bedre.
    • Piratpartiet vil strebe etter å finne en balanse i sine forslag; ethvert kostbart tiltak som Piratpartiet ønsker gjennomført må balanseres med forslag til budsjettkutt eller økte inntekter andre steder. ---Dette er politiske standpunkt. Vi skal ha politiske ansvarsområder på denne padden. Poltikken skal vi ta etter 15. april. -AK --- Dette er et overordnet prinsipp, trodde det var overordnede prinsipper som skulle ned på pad'en her.
  • Piratpartiet befinner seg hverken til høyre eller venstre på den økonomiske skalaen (tobias) - blokkuavhengig.
    • I neste stortingsperiode vil piratpartiets politikk strebe etter å være mest mulig økonomisk nøytral; vi skal hverken jobbe for å bygge ned staten og offentlige tjenester eller for å øke mengden offentlige tjenester.(infrastruktur?)
    • Privatisering, konkurranseutsetting eller offentlig eide tjenester? Piratpartiet har ingen prinsipielle synspunkter på dette, man må se hva som fungerer best i hvert tilfelle, og respektere lokaldemokratiet.Dette har heller ingenting her å gjøre. Vær snill å sett inn ansvarsområder for området finans takk. -AKa


Fiskeri- og kyst
Fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing.

  • det er viktig å ta vare på de økologiske systemene som finnes i dag, slik at neste generasjons fiskere også vil ha noe å leve av. Vi må i stor grad ta hensyn til forskere og eksperter ved vedtak om kvoter, marine naturreservater, minste- og maksimumsmål på fisk, tider på året og døgnet det er lov å fiske, etc. (tobias)
  • lag et eget "primærnæringsdepartement" for å samle landbruk, jordbruk, skogbruk, oppdrett, avl, fiskeri, og andre primærnæringer under ett. Dette departementet bør også ha ansvar for tilsyn og kontroll av næringsmidler som importeres og eksporteres. Lager du et endringsforslag da. For disse emnene dekkes av flere depter i denne padden per akkurat nå. Personlig har jeg litt vanskelig for å forstå at de samme menneskene kan ha kunnskap nok om både jordbruk, og fiske, og skogbruk. Det kommer til å bli et rent kaos organisatorisk. Men det kan jo være du har noen idéer som gjør at det er mulig å få til? -AK ja, det kan bli kaotisk hvis alle skal kunne alt, men problemet i dag er at ulike etater og dept. ikke snakker sammen selv om de, i mange tilfeller hører under samme paraply. Jeg tenker her på et sunt tverrfaglig samarbeid, med færre beslutningstakere, men med en samlet profesjonell stab som har "samme" arbeidsplass, og hvor ansvaret også samles på ett sted (i dag er det for enkelt å skylde på hverandre hvis noe går galt fordi det ikke hører inn under et ansvarsområde, eksempelvis helse, omsorg, barn, og inkludering (som alle har mye til felles og hvor en enkelt sak kan berøre alle deler)). Jeg liker å se på det hele som en spesialisert organisasjon som skal levere et produkt, eksempelvis som et verft hvor ulike avdelinger lager ulike deler, men at alle vet at det ene ikke er uavhengig av det andre. Slik er det også med primærnæringene, og eksport/import og tilsyn av disse. Isolerte enheter hemmer effektivitet, og skaper heller intern konkurranse i stedet for samarbeid. Ergo trenger man også færre byråkrater, men muligens flere spesialister/fagfolk. Tror ikke det er så vanskelig å organisere etter et slikt prinsipp. --Det er vel en grunn til at IT og Internett står øverst på listen her ;) -AK


Administrasjon og Livssyn
Samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, tros- og livssyn, statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

  • Markere et klart skille mellom kirke og stat. Særbehandlingen av kristendommen må ut av Grunnloven, den må være strengt sekulær. Samtidig må kirkeskatten opphøre. Folk får selv betale for sine religiøse aktiviteter, det er ikke et statlig anliggende. (ØAH)
  • Religiøse/livssynsaktiviteter kan falle inn under kultur, og få støtte som kulturell virksomhet: Det innebærer tre forskjeller ift. dagens praksis: (1) Det er ikke kirken/livssynsorganisasjonen som får støtten, men det aktuelle prosjektet ut fra dets kulturelle verdi (øremerking av midler til kulturelle aktiviteter, administreres av livssynssamfunnet selv, men med tilsyn av det offentlige), og (2) Det vil være mulig å være medlem av mer enn et livssyns- eller trossamfunn, fordi slike medlemskap blir en privatsak uten økonomisk relevans for det offentlige, og derfor (3) staten behøver ikke å vite (og vil ikke få vite) hvem som er med i hvilke/t livssynssamfunn -- dette er private og potensielt sensitive personopplysninger.(Thomas G)

Interessante betraktninger Thomas -AK

  • Betyr dette at vi bør ha et eget kirkepolitisk område? Staten kan overta eierskapet til kulturelt og historisk verdifulle bygg og slik stå for vedlikehold. De som vil bruke bygget betaler en fornuftig leie slik at de kan drive som normalt. Dette frarådes. Se hvordan infrastrukturen er ellers i landet? vil vi at kulturarven skal lide samme skjebne? Private aktører (i dette tilfellet de religiøse som ønsker å fortsette å bruke disse byggene) har mye større incentiv til å vedlikeholde dette ref Tradgedy of the commons- Slett ikke usannsynlig det. Dette bør vi debattere videre frem mot juni. Meget interessante betraktninger + -AK
  • Så hva foreslås det å gjøre med kirke under Administrasjon og Livssyn? Legge inn et punkt i retning av det som jeg nevnte? Er kraftig kontroversielt, men det må være sånn. Staten må være sekulær i et moderne samfunn. Kristenfolket vil protestere, men de stemmer sannsynligvis ikke PIR likevel. Jepp. Tar poenget. Forslaget om å ta vare på kulturbygninger hører vel hjemme et eller annet sted her i denne strukturen? -AKHører vel hjemme under Kultur. -Othar Jeg foreslår at vi fjerner kirkesaker fra her, og lar det gå under kategorien tros- og livssyn. Jeg er personlig uenig, men det er meget gode argumenter her..... #halvtoverbevist -AK Kirkesaker er vel underordnet tros- og livssyn, per definisjon, er det ikke? -Morten
  • Livssyn havner mer naturlig under Kultur enn administrasjon. Hvis livssyn må blandes med noe så bør det under kultur (P. Isdahl)


Forsvar
Ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

  • Øke fokusområder til Heimevernet. Gi heimevernet opplæring i informasjonsinnsamling, formidling, og grunnleggende militærtrening, men avvæpne. Våpenløst heimevern er selvmotsigende.. (Norge har verdens 13. største våpentetthet, noe som tilsier at det ikke våpen som er trusselen. Finn gjerne en korrelasjon som motsier denne påstanden Heimevern kan være mye det. Inkludert miljøvern. (Sivilforsvaret har delvis denne miljøvernrollen i dag P.Isdahl) Det er vanskelig å akseptere anonymisering om våpen er delt ut.) Anonymisere medlemmer av heimevernet. Jobbe tettere med lokalbedrifter. I en krigssituasjon så bør heimevernet fungere som lokalkjente for et helprofesjonelt forsvar, som kan brukes til etterretning og forsvar av leir. Men det er viktig at heimevernet har ingen dokumentasjon eller navn på folk som har denne treningen, slik at invaderende styrker ikke kan gå etter dem. (Thomas Steen) Er det ikkje litt problematisk med hemmeleg miilitær? -VB Enig! Problematisk for fienden. De som har treningen og vet hvem andre som mer med, har få problem. Så ett norsk CIA eller FBI med andre ord? Nei takk....Det har vi allerede. Det heter PST. Heimevernet vil ikke være aktiv utenom stridssituasjon/trening.
  • Samkjøre beredskapsorganisering mellom forsvaret, heimevernet , sivilforsvaret og politireservene. Alle instanser som kan ha behov for ressurser fra disse beredskapsorganisasjonene må vite hva de har kunnskap om/opplæring til. (Dette er etter egen erfaring som vernepliktig i Sivilforsvaret, som oftest kalles ikke sivilforsvaret ut til oppdrag de kunne bidratt på, fordi mange politi/brann-etater ikke har kjennskap til hva vi er gode for).
  • Les Melding til Stortinget om terrorberedskap, der er det mange forslag å bygge videre på. (P. Isdahl)


Helse, inkludering og omsorg
Ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi, i et åpent og transparent helsevesen. Ansvar for kostholds- og ruspolitikk og integrering av innvandrere.

  • sykehusene må drive seg selv, ha eget budsjett og egen valgt ledelse(tommyk) Kva vil "drive seg selv" seie? -VB+ Er det noen studier som uttaler seg om private eller offentlige sykehus gir best tjenestegrad for den vanlige mannen i gata? (Tror blanding av privat og offentlig er best, greit at noen kjøper seg ut av offentlig kø ved å gå til private, da blir køen kortere for alle -- dette er synsing, har ikke studier på det, men det virker som både 100 % offentlig og 100 % privat begge har store svakheter.)
  • åpenhet og innsyn i helsevesenet må være slik at alle kan se hvilke skader og dødsfall som skjer ved hvert sykehus(tommyk)
  • http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=18&t=308
  • Øyne og munn inn i folketrygden med egenandelsordning slik som med resten av kroppen! kevin.+https://www.facebook.com/pages/Gratis-Tannhelse-tannhelsen-inn-i-folketrygden/322946761080936 En side jeg har startet på FB. Kevin. ++ Yess!
  • Utrede mulighet for psykisk legevakt (akutt psykolog/psykiatri) (Thomas Steen)+++
  • Flytte narkotikapolitikk fra justis til helse.+1. Det er viktig å sette de ulike politiske arenaene under de departementene som faktisk vet hva det handler om. Kriminalitet som omhandler narkotika faller fremdeles under justis. Veldig risky. Svært usikker re: umiddelbar politikk, selv om jeg prinsipielt er for å avslutte hele ruskrigen. Det er nok av unge som er opplyst nok til at partiet kan ta ett standpunkt på dette. samtidig vil det komme på dagsorden til de andre partiene som ikke lengre kan vri seg unna å svare på dette området. Forskningen er der og er ganske tydelig; kriminalisering er ikke humant.Hvordan kommer vi oss fram i den politiske floraen om avholdsorganisasjonene går helt bonkers? Narkotikaavhengighet er en sykdom og hører hjemme her. Avkriminalisering hjelper, se resultatet i Portugal, f.eks. De rusavhengige skal ikke plages av politiet/straffeforfølges bare fordi de er avhengige, men det betyr ikke at rusmidlene må være lovlige. Rusmidlene kan være ulovlige og beslaglegges/destrueres, og straffeforfølge bakmennene, ikke de rusavhengige.
  • Bruk Produktkontroll-loven som objektiv, vitenskapelig standard for narkotika, alkohol og tobakk: Fjern unntaksbestemmelsene for disse tre fra Produktkontroll-loven, og fjern spesiallovene om NAT som har bygd seg opp i det vakuumet som har oppstått fordi de er unntatt fra Produktkontroll-loven. (Thomas G)


Velferd og Menneskerett
Ansvaret for sykepenger, attføringsordninger. sosial, uføre, boligstøtte, velferdspermisjoner (bla. fødsels-/svangerskapspermisjon) og menneskerettigheter.

  • Fokusere enda mer på at man opparbeider seg muligheter etter å ha arbeidet (og skattet etter et par år).
  • Alle NAV-tilsette og støtteordningar skal være organisert under staten (per i dag er sosialstønadsdelen kommunal og gjer den veldig mykje vanskelegare for dei som allereie er i ein vanskeleg situasjon. +1 Borgerlønn/minsteinntekt!
  • Boligstøtte osv bør muligens være organisert av kommunen ettersom det er avhengig av lokale forhold. Hva menes med boligstøtte? Hjelp til å få lån? De som ikke har finansiell dekning burde ikke få lån nettopp som følge av betalingsdyktighet. for det er nettopp ved at bunnen i korthuset faller, så kan ikke resten holde seg oppe i løse luften. Å eie bolig er ingen rett. Støtte til husleie/livsopphold? kommunale boliger?
  • Hva med borgerlønn som ett mer rettferdig og enkelt system vs NAV. - Skal vi føre det opp som en del av ansvarsområdet her, så tar vi en rask demokratisk prosess etter den 15. for å fastslå strukturen vi jobber med frem mot juni? -AKVil heller ha programfestet at vi skal forske på borgerlønn og negativ inntektsbeskatning. - Det siste faller vel naturlig inn inder Finans? Vi har forøvrig 0-skatt for mange grupper i dagens system. Pensjonister med lav pensjon, aleneforeldre med opptil relativt høy 'inntekt' og altfor mange rike (men der har vi utfordringen med dobbelbeskatning, som gjør at null-skatt for rike ikke nødvendigvis betyr at pengene de tjener ikke allerede er beskattet). -AK


Arbeid og Innvandring
Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, innvandring og pensjoner.

  • Kunne Arbeid med fordel puttes under Velferd og Menneskerett? Arbeid, Velferd og Menneskerett med andre ord? Er det en menneskerett å ha jobb? mulig jeg misforstår, men for å svare på mitt eget spørsmål så er det nei. Enig, ved nærmere ettertanke -AK Tja, produktivt virke/utøvelse av kreative evner er en menneskerett. "Arbeid" er bare en måte å organisere dette på, og ikke nødvendigvis den beste dersom arbeid defineres snevert som lønnsarbeid/lønnsslaveri. Nettopp her kommer borgerlønn/minsteinntekt inn.
  • Søndagsåpne matbutikker? Alledagsåpne butikker, ut fra det som markedet etterspør og tilbyr. Klarere skille mellom "handelssoner" og "boligsoner" a la skjenkeringen mht. åpne butikker på søn- og helligdager.


Justis- og beredskap
Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, domstoler og lovarbeid.

  • Nedkriminalisere rusforbrytelser. Ihvertfall ikke-grove narkotikaforbrytelser bør nedkriminaliseres så det nedreguleres til forenklet forelegg med mulighet for å få alle bøter og registreringer i bøteregisteret slettet etter endt behandlingsløp. Bøtene bør være nasjonalt fastsatt, og ikke være altfor høye. - Sigmund+ På grensen til spesifikk politikk, men siden det også går på hvem som har ansvar for hva lar jeg det stå ;) -AK Vi har oppført at narkotika er ett helseproblem tidligere, men fortsatt skal det utstedes bøter for dette? Lite konsekvent. Rusmidler går på helse og ikke på justis og skal følgelig ikke kriminaliseres med bøter eller lignende. Ei heller de som selger dette. Feilslutning, se kommentar om Produktkontroll-loven høyere opp. Å erstatte dagens overkriminalisering med det jeg foreslår er i seg selv et helsefokusert løp. - Sigmund. Det er ikke overkriminalisering, det er feilkriminalisering: Det er ikke de rusavhengige, men bakmennene og rusmidlene som skal tas. Det er forskjell på nedkriminalisering og avkriminalisering. Avkriminalisering flytter rusproblemet ut av justis og inn under helse. Det går an å kombinere begge forslag. Nedkriminalisering av ikke-grove narkotikalovbrudd rommer langt mer enn å 'avkriminalisere brukerdoser'. - Derfor ble vel ruspolitikk flyttet under Helse, Inkludering og Omsorg. -AK

Kommune og regional
Ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken, ungdomsbyråd, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg.

  • Etablere ungdomsbyråd i alle kommuner, med reell innflytelse på forvaltning i lokalsaker som omhandler dem. Dette er viktig for å ta vare på ytringsfriheten til ungdom og at de skal føle seg hørt. Det kan også kombineres med deltakese over nett. Vil føre til større tillit til demokratiet og mer politisk engasjement og deltakelse.(Kenneth)
  • Senke stemmerettsalderen. Gjerne fra 12 år, kanskje enda lavere.

Kultur
Ansvar for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet, historiske bygninger, minnesmerker, pengespill og lotteri

  • Bevaring av norsk kulturarv, historiske bygninger og minnesmerker. - Othar+ Statlig eller medlemsbasert kirke ? (Det kommer vi fram til etter den 15. April. Det er da detaljene under hver enkelt departement skal inn. Nå er det strukturering.) +++ Takk Othar :D
  • Øke kunnskapen om norrøn kulturarv? - Othar+ Øke kunnskapen om ALL kulturarv :)
  • Lovendringer som avkriminaliserer sport og spill som i dag utøvere må ut av landet for å praktisere på proff nivå!+ Dette må i tilfelle kombineres med gratis behandlingstilbud til spill(gambling)avhengige, siden det der finnes mange tragiske skjebner, og som kan lede til kriminalitet hvis ubehandlet.


Kunnskap
Ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.

  • Konsentrere oss om å slå sammen og styrke adskilte høgskole/universitetsavdelinger i småbyer der mer enn en slik eksisterer. Få bygget campus. Der det ikke finnes mer enn én avdeling av en høyere utdanningsinstitusjon bør avdelingen legges ned og studieplassene relokaliseres til modercampuset. - Sigmund Er det ikke litt merkelig at et parti som er for desentralisering går inn for en slik sentralisering? Men uansett er ikke dette et politikk-spørsmål, dette er noe som skal høre inn under univ/høgskolen sitt lokale/interne selvstyre. Mao. hvert univ/høgsk. bestemmer dette ut fra sin konkrete situasjon, som de selv kjenner best. Er ikke dette en detalj som hører hjemme etter 15.? Eller er det et ansvarsområde under et av de politiske områdene Sigmund? -AK Det er da et statlig hensyn? Ikke nødvendigvis
  • Etterstrebe konsekvensmålinger på gjennomførte politiske vedtak. Har de virket etter hensikt? Hvis ikke, revurder eller skrinlegg. - Are+
  • Forskning og teknologi - ta ut som eget dept? For vikti
  • Høyere utdanning bør ikke blandes med barnehager, grunnskole og vgs. Foreslår at høyrere utdanning slås sammen med forskning og teknologi (P. Isdahl)


Landbruk og mat
Ansvar for mat- og landbrukspolitikken.

  • Kosthold flyttet til Helse og Omsorg -AK
  • Vil ikke dette komme i konflikt med det foreslåtte primærnæringsdep? Dyrevelferd havner naturlig under her, men det er foreslått et eget område for dyr. (P. Isdahl)


Miljøvern
Ansvaret for miljøpolitikk. Initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler. Ansvar for å sikre at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes. Omformulering: Ansvar for rådgiving og bidra til at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes. (?) Alt: Ansvar for å ta initiativ til at det inter...

  • Ansvar for å forebygge videre ødeleggelser av norsk kyst- og havområder til fordel for olje- og gassindustri.+Enig, HVIS det viser seg at det er en reell og sannsynlig fare for ødeleggelser. Vi kan ikke verne Lofoten fordi en fisker "føler" det vil bli et problem.-Marton+enig
  • Jeg ville ha omformulert setning 2. Den gjør dette deptet, om det noensinne blir til, til både lovgiver og utøver uten politisk kontroll -AK
  • endre taktikk fra pisk til gulrot innen miljøhensyn.
  • Overordnet ansvar for å rydde opp i lokalforurensning inne i de større byene. Lokalpolitikerne tør ikke utfordre privatbilismen, ikke engang for å få dieselgiftskrotet vekk fra veiene, og prioriterer heller ikke utbygging av kollektivtransporten. Dette må gjennomføres fra et overordnet nivå.

Næring og handel
Ansvar for å legge forholdene til rette for næringsliv, oppstartsbedrifter, eksport og import.

  • Gårdssalg av alkohol, også over Klasse D, under et fordelaktig avgiftsregime.
  • Fjerne Vinmonopolet og innføre egne løyver for salg av alkohol over Klasse D slik at Hvorfor fjerne Vinmonopolet?


Olje og energi
Tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk med fokus på alternative energikjelder som geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge- og kjernekraft m.m

  • Enig. Kjernekraft er viktig.
  • Leste jeg riktig? Kjernekraft? Hvorfor? Hvorfor ikke?+ Fordi det er en unødvendig risiko som vi ikke behøver å ty til om vi benytter oss av de andre mulighetene inntil vi finner en 100% sikker måte å bruke f.eks. thorium på.+Enig i det. Men å utelukke kjernekraft helt og gjøre det til en ting man absolutt ikke ønsker seg vil jo etterhvert gjøre at man utelukker eventuelle 100% sikre måter å utvinne kjernekraft på. Kjernekraft gir avfall som er vanskelig og dyrt å oppbevare.Forskning på kjernekraft er viktig, selv om vi ikke behøver det i dag. Det er greit å ha teknologien klar når vi trenger den.+++ Men vi burde absolutt se på løsninger som er thorium-baserte, ettersom thorium er lettere å oppbevare og har mindre halveringstid enn uran osv. Det kreves også mindre areal for å bygge et kjernekraftverk som blir drevet av thorium. Dessuten er thorium en naturlig forekomst som det finnes massevis av.+ All forskning er bra, men vi har mange gode muligheter for kraftproduksjon som er mye mer miljøvennlig pr. i dag. Eventuelle nye teknologier som forskes fram vil jo bare gi oss flere muligheter i framtiden.+Kjernekraft er den eneste reelle grønne energikilden utover sol, vind, bølge og evt. saltvann. Selv et jordskjelv på 8.0 og etterfølgende tsunami som er verste i moderne tid, så har ingen dødd av radioaktiviteten per dags dato.+ Her snakker vi om en reell fare for radioaktivt utslipp som kan skape problemer.Kull skaper mer radioaktivt utslipp enn kjernekraft. Og de går hele tiden. Kjernekraft vil bare slippe ut like mye/mer radioaktivitet ved uhell. Og selv jordskjelv på 8.0 og påfølgende tsunami overstiger ikke radioaktivitetsutslippene til kull. Risikoen rundt atomkraft er så lav at det er naivt å unngå bruke det når vi har faktiske problemer med forurensing fra andre kilder.+ Det er viktig å inkludera eksternalitetar når ein vurderar energikjelder. Kjernekraft utan ei løysing på avfallsproblematikken er ikkje bra. Då dyttar me problemet over på framtidige generasjonar.

. -VBUtvinning av kraft fra thorium produserer langt, langt mindre avfall enn det som er tilfellet med lettvannsreaktorene vi har idag. Jeg vil påpeke at thorium er kjernekraft - det å ha fokus på alt. energikilde, som kjernekraft, er ikke ensbetydende med å bygge ut eksisterende teknologi..

  • Moderne kjernekraft innebærer i Norge så og si ingen risiko for ulykker, vi har jo ikke for vane å slite med jordskjelv og tsunamier. Det er i dag en av de reneste energikildene innenfor vår teknologiske evne, og burde blitt bygget i steden for "midlertidige" gasskraftverk når dette var en sak. Det vil også være renere med norsk kjernekraft enn importert gass/kullmiks fra europa. Gass/kull er mye verre, helt enig. Det betyr ikke nødvendigvis at thorium er et bra alternativ. Sammenlign thorium med de beste konkurrentene, ikke de dårligste!
  • Må huske på at det er forskjell på et kjernekraftverk som var laget for anrikning av uran til bruk i atombomber, og dagens modeller som produserer forbausende lite avfall. Thoriumkraftverk, om teknologien finpusses og blir ferdigstilt, kan tilogmed benytte seg av det avfallet som blir til overs fra mer konvensjonelle atomkraftverk. Sverige har hatt kjernekraft i hvor mange år nå? Og har dere hørt om lagringsproblemer derfra enda?+
  • Hemp fjernet - Det har overhodet ingenting med energi å gjøre i denne sammenhengen :D -AK Sikker på det? http://auto.howstuffworks.com/fuel-efficiency/biofuels/hemp-energy.htm Det blir for detaljert. Det burde da ikke ha noe med saken om det skal innlemmes som en energi-kilde eller ikke? Poenget er at det er en alternativ energi-kilde og bør anerkjennes som det også! hvertfall så lenge salt står der også :P Det er allerede under alternative energikilder. Listen er bare eksempler. Det er ikke nødvendig å bli for nøye her. Jeg foreslår at vi fjerner alt etter alternative energikjelder. Resten får vi diskutere når dokumentet her er ferdig. _AK
  • Skal det tas stilling til oljeutvinning i nord-norge? -Lomax Oljeutvinning i nord-norge, slik det debatteres i dag, hører mer til miljøvern, føler jeg.. Hva med å skille miljøverndelen og de kommersielle sidene ved å utvinne olje og gass? Kan det være en idé -AK
  • Solenergisatellitter? Et annet punkt enn solenergioppsamling på bakken. Også styrke norsk romvirksomhet.


Samferdsel og infrastruktur
Ansvar for transport av personer, gods og posttjenester. Overoppsyn med veg, flyplasser og jernbane.

  • Jeg sliter tydeligvis med skillet mellom politiske standpunkt og hva et departement skal inneholde, så jeg prøver igjen. Dette området bør inneholde et fokus på å få ned omkostningene og byråkratiet ved finansiering av vei og bane. Se for eksempel på dagens løsning med bompenger, bensinavgift, årsavgift, rushtidsavgift og kjøpsavgift (og fotobokser + streknings-ATK) mot ren skattefinansiering.-Marton Nei -- fokuset må være å få en så bra, effektiv og funksjonell infrastruktur som mulig -- og IKKE en så billig infrastruktur som mulig! Kvalitet er viktigst. Mange av de avgiftene som nevnes er ikke "byråkrati", men miljøavgifter for å bøte på eksternalitetsproblemer.(Thomas G)


Utenriks
Arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje, gass og teknologi.

2013-04-07 23:55

IT og internett
Ansvar for IKT-politikk, telekommunikasjon og fiberutbygging

  • Eige IT-departement med reell makt. Fornyings- og administrasjonsdepartentet er eit pingledepartement compared til f.eks. finans- eller næringsdepartementet. (Vegard) Jeg ser for meg et dept som har rådgivningsfunksjon for alle andre dept. Kan lage en org. struktur derssom noen ikke forstår hva det innebærer
  • Bare en liten parantes:Kan vi prøve å utforme breddeprogrammet så dette punktet ikke blir 15 sider lengre enn de andre? Bare for syns skyld?
  • Politikk er politikk. Jeg tror det er umulig å få til. Men når det er sagt: Jeg håper vi får til et 30 siders prinsipp program.
  • Opprette et departement som skal stå for utvikling av kravspesifikasjon, akseptansetesting og drift av software som staten bruker. (Thomas Steen)++ Det er jo det dette er til Thomas. Er ikke det tydelig? -AK Nei, det er så langt fra tydelig. Lag noen nye ansvarsområder under et eller annet politisk emne (departement) da? -AK


Barn, likestilling og inkludering
Barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, kjønnslikestilling, antidiskriminering og integrering av innvandrere.

  • Alle kjønn er likestilte. Piratpartiet tar sterk avstand fra kjønnsdiskriminering og sexisme, uavhengig av biologi (jfr. cic- og transkjønn) (Tale)


Dyre- og viltvern
Ansvar for dyrs vern og velferd

  • Være politiressurser på dyrevern når de knapt nok har ressurser til å etterforske alvorlig kriminalitet mot mennesker.
  • Dyrevernere kommer til å spørre: Vi må bestemme oss for pelsfarmer. Sette større krav? Nedlegge over tid? Pels er en god eksportvare. Jeg vet. Derfor vi må ha en debatt hva vi mener. Dyrevernere blir et problem eller meget glad i oss. Pels er fint for å holde varmen. Nei til dyre pelser! ;-) Enten produserer vi pelsen i Norge i kontrollerte forhold, ellers vil folk importere fra ukjente forhold. Og forbyr vi import, så lager vi svart marked. Det er lose-lose denne saken. Godt poeng (Thomas)
  • Statssubsidiering av helsesjekk og sterilisering av eierløse katter, evt. avliving ved sykdom. (Ja, jeg vet denne er i samme kategori som sau som blir drept av ulv... Men det er et miljøtiltak. Det er også en indirekte støtte til dyrevernsorganisasjonene, de funder mye av dette av egen lomme i dag.) (Thomas Steen) Meget enig med deg, Thomas. Slikt arbeid er viktig for å sikre at det ikke unødig fødes katter som går løse (Geir). HVorfor skal vi gjøre dette? Skal vi også innføre det på andre dyr? at noen katter er husdyr er ikke grunn nok til å innføre statlig katteregister. Bortkastet bruk av ressurser. La de som ønsker å gjennomføre dette gjøre det selv. Jeg kjenner ikke til noe annet dyr i Norge som er i lignende situasjon som katt. Folk har 0 respekt for disse dyrene, til forskjell fra hunder.
  • Vern av ulv såvel som andre truede arter; gaupe m.m. Ja, jeg vet at det er snakk om å skyte rovdyr som truer næringen til landbruket (ulv som dreper sauer, f.eks.) Her handler det bare om bøndenes egne vilje til å evt. inngjerde et større område og sørge for at ulven IKKE kommer til. Det er her staten må trå inn med pengestøtte til slike prosjekter.-Othar Enig. Å sette grenser for hvor ulv kan oppholde seg i norge er egentlig ganske tullete. Ulver bryr seg vel ikke om hva politikere og bønder sier. En må se på andre løsninger som inngjerding, vakthold o.l. Å finansiere bondenes manglende vilje til å sikre sine egne dyr er ikke statens oppgave. Skal jeg kreve statsfinansiert overvåkning av inngangspartiet mitt i tilfelle innbrudd? Bonden bør slutte å rope ulv ulv og heller sikre sin egen drift.. Å sy puter under armene på denne sektoren er ingen tjent med.. + Hvordan vil dere omsette dette til ansvarsområde for departementet. LES TOPPEN!!!!!!!!! Vi skal ha et dept navn, med tilhørende kort beskrivelse over ansvarsområde. Ingen enkeltsaker for etter 15. april takk... Da blir det kaos.


Finans
Planlegge og iverksette den økonomiske politikken, overvåke finansmarkedene og samordne arbeidet med statsbudsjettet.

  • Mer åpenhet i aksjemarkedet, redusere handlingsfriheten til aksjeroboter. (Thomas Steen) dette vil kun være konkurransehemmende for investorer her til lands. Roboter har ingen selvstendig intelligens hva kjøp salg angår, men bruker algoritmer for å sikre gevinst. (jeg trodde forresten vi var ett parti som støttet teknologi?)
  • Utrede mulighet for kryptopenger (Ja, vagt, men det kan erstatte sedler og mynter og likevel være relativt anonymt hvis det er gjort rett) (Thomas Steen)
  • Godkjenne Bitcoin/Litecoin som betalingsmiddel (Geir Aasen) Det er selvsagt etter kjernen, er det ikke? Jaok , nvm. Kan slettes.
  • Hva betyr det? Gjøre det tvungent betalingsmiddel? Det betyr kun at man skal fjerne §14 i sentralbankloven som sier at NOK er tvungen. frihet til å velge åpne løsninger er nødvendig i ett åpent samfunn. Skal man kunne få lønn i det Dersom bedrifter ønsker å gi lønn i bitcoin må de få lov til det., skal man kunne betale skatt med det?(lykke til) Tror Bitcoin er en for ustabil valuta til at den kan brukes i offentlige sammenhenger. Folk risikerer å tape store penger hvis den plutselig stuper. Det er ikke for å rakke ned på digital valuta, det er helt klart noe som kommer, men tror ikke BTC er den endelige løsningen. Her er det mangel på forståelse på hva Bitcoin faktisk er og hvordan det er bygget opp. Å tilby betalingsalternativer burde ikke være negativt. Vi kan bruke betegnelsen «digital, dstribuert valuta» eller noe i den dur? Hvordan ser noen for seg at Bitcoins vil stupe i verdi når det faktisk er en øvre grense for hvor mange bitcoins som kan genereres? Det er temmelig vanskelig å se noe annet enn oppgang i verdien av en slik type valuta. Nemlig. En valuta må omsettes. BTC stiger stadig i verdi, og folk sitter og holder på dem istedenfor å bruke dem. Det vil føre til knapphet, og BTC er på sikt ikke å oppdrive. At folk kommer til å ruge på dem stemmer ikke.. Dersom folk slutter å bruke det vil det tape seg i verdi. Poenget med å ruge på denne valutaen er da borte. Nå øker det i verdi grunnet populatitet og hysteriet som har vært i media de siste dagene. Endelig er det noen som har startet å få opp øynene for den. Den er ikke på vei bort så vi burde heller være ett fremsynt parti som tilrettelegger for denne type valuta. Omsetjing kan sikrast ved negativ rente (insentiv mot å halda på pengane) som vert balansert av tilsvarande produksjon av nye pengar (dersom ynskjet er å halda den totale mengda konstant som er planen for BTC på sikt). Hvordan skal du klare å innføre dette? Du kan jo ikke endre hvordan folk ønsker å bruke sine bitcoins? Om eksisterande døme:
  • http://en.wikipedia.org/wiki/Demurrage_%28currency%29#Current_examples -VB
  • Vi har dekket anonyme elektroniske betalinger i Kjerneprogrammet. Det vil naturlig høre innunder Finans i denne strukturen. Så tro ikke at Kjerneprogrammet er snevert, det er det slett ikke. Det dekker allerede flere av disse politiske emnene ;) -AK


Fiskeri- og kyst
Fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing.


Administrasjon og Livssyn
Samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, tros- og livssyn, statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

  • Markere et klart skille mellom kirke og stat. Særbehandlingen av kristendommen må ut av Grunnloven, den må være strengt sekulær. Samtidig må kirkeskatten opphøre. Folk får selv betale for sine religiøse aktiviteter, det er ikke et statlig anliggende. (ØAH) Betyr dette at vi bør ha et eget kirkepolitisk område? Hvordan skal man finansiere kulturarven kirkebyggene representerer (så de ikke faller sammen)?Nå er det vel kun et fåtall kirker som er verdt å ta vare på. Kan bruke penger på mye anna en jesus. Staten kan overta eierskapet til kulturelt og historisk verdifulle bygg og slik stå for vedlikehold. De som vil bruke bygget betaler en fornuftig leie slik at de kan drive som normalt. Dette frarådes. Se hvordan infrastrukturen er ellers i landet? vil vi at kulturarven skal lide samme skjebne? Private aktører (i dette tilfellet de religiøse som ønsker å fortsette å bruke disse byggene) har mye større incentiv til å vedlikeholde dette-
  • Så hva foreslås det å gjøre med kirke under Administrasjon og Livssyn? Legge inn et punkt i retning av det som jeg nevnte? Er kraftig kontroversielt, men det må være sånn. Staten må være sekulær i et moderne samfunn. Kristenfolket vil protestere, men de stemmer sannsynligvis ikke PIR likevel. Jepp. Tar poenget. Forslaget om å ta vare på kulturbygninger hører vel hjemme et eller annet sted her i denne strukturen? -AKHører vel hjemme under Kultur. -Othar


Forsvar
Ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

  • Øke fokusområder til Heimevernet. Gi heimevernet opplæring i informasjonsinnsamling, formidling, og grunnleggende militærtrening, men avvæpne. Våpenløst heimevern er selvmotsigende.. (Norge har verdens 13. største våpentetthet, noe som tilsier at det ikke våpen som er trusselen. Finn gjerne en korellasjon som motsier denne påstanden Heimevern kan være mye det. Inkludert miljøvern. Det er vanskelig å akseptere anonymisering om våpen er delt ut.) Anonymisere medlemmer av heimevernet. Jobbe tettere med lokalbedrifter. I en krigssituasjon så bør heimevernet fungere som lokalkjente for et helprofesjonelt forsvar, som kan brukes til etterretning og forsvar av leir. Men det er viktig at heimevernet har ingen dokumentasjon eller navn på folk som har denne treningen, slik at invaderende styrker ikke kan gå etter de. (Thomas Steen) Er det ikkje litt problematisk med hemmeleg miilitær? -VB Enig! Problematisk for fienden. De som har treningen og vet hvem andre som mer med, har få problem.
  • Samkjøre beredskapsorganisering mellom forsvaret, heimevernet , sivilforsvaret og politireservene. Alle instanser som kan ha behov for ressurser fra disse beredskapsorganisasjonene må vite hva de har kunnskap om/opplæring til. (Dette er etter egen erfaring som vernepliktig i Sivilforsvaret, som oftest kalles ikke sivilforsvaret ut til oppdrag de kunne bidratt på, fordi mange politi/brann-etater ikke har kjennskap til hva vi er gode for).


Helse- og omsorg
Ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi, i et åpent og transparent helsevesen. Ansvar for kosthold.

  • sykehusene må drive seg selv, ha eget budsjett og egen valgt ledelse(tommyk) Kva vil "drive seg selv" seie? -VB+
  • åpenhet og innsyn i helsevesenet må være slik at alle kan se hvilke skader og dødsfall som skjer ved hvert sykehus(tommyk)
  • http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=18&t=308
  • Øyne og munn inn i folketrygden med egenandelsordning slik som med resten av kroppen! kevin.+https://www.facebook.com/pages/Gratis-Tannhelse-tannhelsen-inn-i-folketrygden/322946761080936 En side jeg har startet på FB. Kevin. +
  • Utrede mulighet for psykisk legevakt (akutt psykolog/psykiatri) (Thomas Steen)++
  • Flytte narkotikapolitikk fra justis til helse.+1. Det er viktig å sette de ulike politiske arenaene under de departementene som faktisk vet hva det handler om. Kriminalitet som omhandler narkotika faller fremdeles under justis. Veldig risky. Svært usikker re: umiddelbar politikk, selv om jeg prinsipielt er for å avslutte hele ruskrigen.
  • innføre morfin(Dolcontin) Som substitusjonsmedisin. - Postumus
  • Erstatte LAR med et system som yter den jevne fastlege mer tillit. - Postumus


Velferd og Menneskerett
Ansvaret for sykepenger, atføringsordninger. sosial, uføre, boligstøtte, velferdspermisjoner (bla. fødsels-/svangerskapspermisjon) og menneskerettigheter.

  • Fokusere enda mer på at man opparbeider seg muligheter etter å ha arbeidet (og skattet etter et par år).
  • Alle NAV-tilsette og støtteordningar skal være organisert under staten (per i dag er sosialstønadsdelen kommunal og gjer den veldig mykje vanskelegare for dei som allereie er i ein vanskeleg situasjon. +1
  • Boligstøtte osv bør muligens være organisert av komunen ettersom det er avhengig av lokale forhold.
  • Mene noe om:
    • Utrede borgerlønn/negativ inntektsskatt / Prøveperiode i kommuner med høyt sykefravær men mangel på arbeidskraft? (Thomas Steen) +1 forskningspopulasjoner på minst 1000 hver på hvert forsøksområde. - Sigmund


Arbeid og Innvandring
Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, innvandring og pensjoner.

  • Kunne Arbeid med fordel puttes under Velferd og Menneskerett? Arbeid, Velferd og Menneskerett med andre ord? Er det en menneskerett å ha jobb? mulig jeg misforstår, men for å svare på mitt eget spørsmål så er det nei.


Justis- og beredskap
Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, domstoler og lovarbeid.

  • Har J&B ansvar for innvandring? Er det rart det går galt? De ser jo på alle som potensielle terrorister, Det vil være bedre slik padden ser ut nå å putte dette ansvaret under Velferd? Velferd og Innvandring? ---- En langt bedre idé vil være å strukturere innvandring under Arbeid: Arbeid og Innvandring? -AK+
  • Nedkriminalisere rusforbrytelser. Ihvertfall ikke-grove narkotikaforbrytelser bør nedkriminaliseres så det nedreguleres til forenklet forelegg med mulighet for å få alle bøter og registreringer i bøteregisteret slettet etter endt behandlingsløp. Bøtene bør være nasjonalt fastsatt, og ikke være altfor høye. - Sigmund+


Kommune og regional
Ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken, ungdomsbyråd, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg.

  • Etablere ungdomsbyråd i alle kommuner, med reel innflytelse på forvaltning i lokalsaker som omhandler dem. Dette er viktig for å ta vare på ytringsfriheten til ungdom og at de skal føle seg hørt. Det kan også kombineres med deltakese over nett. Vil føre til større tillit til demokratiet og mer politisk engasjement og deltakelse.(Kenneth)


Kultur
Ansvar for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet, og pengespill og lotteri

  • Bevaring av norsk kulturarv, historiske bygninger og minnesmerker. - Othar+
  • Øke kunnskapen om norrøn kulturarv? - Othar+


Kunnskap
Ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.

  • Her driver vi med struktur;;;;;;;; Hva har boligmarkedet med kunnskapsdept å gjøre? Skla det ligge under Kunnskapsdeptets område å ha ansvar for boligmarkedet? Er det det som er idéen? Neinei, her er det snakk om utvikling av utdanningsområdet i Norge. Det burde lages flere boliger for studenter slik at det blir attraktivt for de å studere der de vil studere og slik at det blir billigere for dem å studere.
  • Arrrrrrr snart slettes masse igjen. Detaljene er etter 15. april. Først struktur. LES TOPPEN AV PADDEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!+ Man blir engasjert, vettu :) :D Det er et godt tegn ;)
  • Konsentrere oss om å slå sammen og styrke adskilte høgskole/universitetsavdelinger i småbyer der mer enn en slik eksisterer. Få bygget campus. Der det ikke finnes mer enn én avdeling av en høyere utdanningsinstitusjon bør avdelingen legges ned og studieplassene relokaliseres til modercampuset. - Sigmund Er ikke dette en detalj som hører hjemme etter 15.? Eller er det et ansvarsområde under et av de politiske områdene Sigmund? -AK


Landbruk og mat
Ansvar for mat- og landbrukspolitikken.

  • Vi trenger mer forskning på kosthold. Det er alt for mye synsing i kostholdsdebatten i dag, og alt for mange kostholdsråd som ikke er fundert på solide forskningsresultater. ---Jeg har litt problemer med å se hvordan et Landbruks og mat depratement skal kunne ha ansvar for kosthold. Hører ikke det naturlig innunder Helsepolitikk? AK Er en del forskning som ikke kommer fram. Mye feil kosthold blandt nordmenn. En stadig økende andel av befolkningen er overvektig, og lider av sykdommer som kan være relatert til feil kosthold. Mener kosthold må læres på skolen, og det bør bli sunn mat servert/tilgjengelig på skoler og barnehager. Mine barn blir servert pizza, pommes frites, o.l i barnehagen.Da høres det ut som om du mener kosthold bør være del av opplæringsplaner? I så fall er det Kunnskap som er riktig adresse. -AK
  • Legge ned mattilsynet, opprette et næringsdepartement og et dyrepoliti. (Mattilsynet har utspilt sin rolle ved at de ikke oppdaget hestekjøtt eller svin i kebab) Du finner Dyrevern lenger opp, Og Næring finnes også her. Har du forslag til hvem som skal ha hvilket ansvarsområde? -AK
  • Evt. holde Mattilynet til MAT? Dyr regnes som mat i dag. Mattilsynet må legges ned og nytt departement opprettes. Dette tilsynet bør også stå for kostholdstips med større variasjon enn dagens potet og fisk!Jeg ble interessert i å diskutere en delt struktur nærmere etter dette. Æsj, jeg glemmer stadig at folk flest spiser dyr :-/ Derfor jeg må minne deg på det. Ja. Sukk. Kjøtt er gøtt, som vi sier borte hos oss.Og fisk er en grønnsak som vokser i havet, som vi sier her i gården
  • Gårdsproduksjon av alle former for alkohol, med avgiftsredusert salg på gården av egenprodusert alkohol. - Sigmund
  • Kosthold flyttet til Helse og Omsorg -AK


Miljøvern
Ansvaret for miljøpolitikk. Initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler. Ansvar for å sikre at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes.

  • Ansvar for å forebygge videre ødeleggelser av norsk kyst- og havområder til fordel for olje- og gassindustri.+
  • Tett miljøsamarbeid med Russland (Om noen av dere vet av Murmansk, så er det en ekstremt god grunn til å være bekymret. Chernobyl again. Det er noen miljøorganisasjoner i Russland som jobber med å få stanset atomkraftverket på Kola-halvøya i Russland (ca 10 km fra Murmansk. Om ting går skeis der, så vil Norge merke det betraktelig.)

z

Næring og handel
Ansvar for å legge forholdene til rette for næringsliv, oppstartsbedrifter, eksport og import.

  • Tenker du da på å gjøre det mer attraktivt for utenlandske firma å drive bedrifter i Norge? Slik situasjonen er nå med alle avgiftene og skattene, så flykter en bedrift etter den andre ut av landet. - Othar Jeg tenker på at du får komme med forslag om hvilke politiske områder Nærings- og Handelsdeptet skal ha ansvar for Othar -AK ;)
  • Avskaffe Vinmonopolet og gjeninnføre private bedrifter som selger alkohol som er sterkere enn Klasse D med eget løyve til slikt. - Sigmund


Olje og energi
Tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk med fokus på alternative energikjelder som geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge-, hemp og kjernekraft m.m

  • Enig. Kjernekraft er viktig.
  • Leste jeg riktig? Kjernekraft? Hvorfor? Hvorfor ikke?+ Fordi det er en unødvendig risiko som vi ikke behøver å ty til om vi benytter oss av de andre mulighetene inntil vi finner en 100% sikker måte å bruke f.eks. thorium på.+Enig i det. Men å utelukke kjernekraft helt og gjøre det til en ting man absolutt ikke ønsker seg vil jo etterhvert gjøre at man utelukker eventuelle 100% sikre måter å utvinne kjernekraft på. Kjerneraft gir avfall som er vanskelig og dyrt å oppbevare.Forskning på kjernekraft er viktig, selv om vi ikke behøver det i dag. Det er greit å ha teknologien klar når vi trenger den.+++ Men vi burde absolutt se på løsninger som er thorium-baserte, ettersom thorium er lettere å oppbevare og har mindre halveringstid enn uran osv. Det kreves også mindre areal for å bygge et kjernekraftverk som blir drevet av thorium. Dessuten er thorium en naturlig forekomst som det finnes massevis av.+ All forskning er bra, men vi har mange gode muligheter for kraftproduksjon som er mye mer miljøvennlig pr. i dag. Eventuelle nye teknologier som forskes fram vil jo bare gi oss flere muligheter i framtiden.+Kjernekraft er den eneste reelle grønne energikilden utover sol, vind, bølge og evt. saltvann. Selv et jordskjelv på 8.0 og etterfølgende tsunami som er verste i moderne tid, så har ingen dødd av radioaktiviteten per dags dato.+ Her snakker vi om en reell fare for radioaktivt utslipp som kan skape problemer.Kull skaper mer radioaktivt utslipp enn kjernekraft. Og de går hele tiden. Kjernekraft vil bare slippe ut like mye/mer radioaktivitet ved uhell. Og selv jordskjelv på 8.0 og påfølgende tsunami overstiger ikke radioaktivitetsutslippene til kull. Risikoen rundt atomkraft er så lav at det er naivt å unngå bruke det når vi har faktiske problemer med forurensing fra andre kilder.+ Det er vikitg å inkludera eksternalitetar når ein vurderar energikjelder. Kjernekraft utan ei løysing på avfallsproblematikken er ikkje bra. Då dyttar me problemet over på framtidige generasjonar. -VB
  • Må huske på at det er forskjell på et kjernekraftverk som var laget for anriking av uran til bruk i atombomber, og dagens modeller som produserer forbausende lite avfall. Thoriumkraftverk, om teknologien finpusses og blir ferdigstilt, kan tilogmed benytte seg av det avfallet som blir til overs fra mer konvensjonelle atomkraftverk. Sverige har hatt kjernekraft i hvor mange år nå? Og har dere hørt om lagringsproblemer derfra enda?+


Samferdsel og infrastruktur
Ansvar for transport av personer og gods og posttjenester. Overoppsyn med veg, flyplasser og jernbane.

  • Langsiktige investeringsbudsjetter for veg og jernbane som får kapital frå oljefondet, á la Statkraft, Statnett og Avinor/flyplassar (Vegard Solheim)+ Vil heller ha statsobligasjoner.
  • Mindre politisk detaljstyring av samferdsle. Entrepenører får ansvaret for planlegging, utføring og vedlikehold av veg og jernbane.- La vegvesenet kun stå for kontroll og bevilgninger.- Etter svensk modell. (Vegard Solheim og Thomas Steen, via IRC)+1 Enig. Bør også gjelde tog.
  • Gi Vegvesenet ansvar for sambygging av kommunikasjonsinfrastruktur ved bygging av hovedveier (f.ex fiber).- Eget selskap (enten statlig eller halvstatlig) Ja rør til fiber ved ny veig eller utbedring av gammel bør være påkrevd over alt!
  • Men hei, selv om mindre detaljstyring ville vært bra, så trenger vi fortsatt midler til jernbane, hvis ikke kommer toget til å gå treigere og treigere.
  • Mange veier inn og ut til de større byene har fortsatt samferdslige (er det et ord?) flaskehalser som dårlig vedlikeholdt veier, manglende bussfiler på lengre strekninger og mangel av sykkelveier som er gode nok. I tillegg faller både kvaliteten og kvantiteten på kollektivtrafikk ganske raskt per kilometer man ferdes utafor bygrensene. Jeg snakker av erfaring på min del av landet (pendler daglig fra Aurskog til Oslo), men håper, tror og frykter at vi ikke er et enslig eksempel i så måte. (Geir Aasen)
  • Bør infrastruktur dekkes av staten? Bilister føler seg som melkekyr, og det er ikke riktig at veiene skal finansieres av privatbilismen. Det er ikke bare privatbiler som bruker veiene, et godt veinett er essensielt for et velfungerende samfunn, og det bør derfor være statens oppgave å dekke det. Avgifter på bilbruk bør istedenfor gå på bruksmengde, for eksempel kilometerstand, ikke om man tilfeldigvis er så uheldig å ha en bompengestasjon på vei til jobben. (Øyvind A. H.)
  • Infrastruktur bør dekkes av staten. Alle tjener på et godt veinett, uansett om de bruker det eller ei, så jeg ser ingen grunn til å belaste de som bruker det spesielt. Få vekk bompenger, kjør alle investeringer over skatteseddel/oljefond. Dette vil forenkle (les: blir billigere) innkrevningsprosessen og hele landet betaler. (Marton)
  • Tog lengre nord enn til Fauske.+ (Kunne ikke sagt det bedre selv.. :P) (Jeg vil ta tog hjem på juleferie! Det er så kjipt å måtte ta fly eller buss!) Og så ikke-miljøvennlig det er..! Og, dersom man kan frakte flere varer til Nord-Norge med tog vil veiene i Nord-Norge bli bedre på lang sikt, siden veiene vil få mindre slitasje fra tungtransport. Norske veier er vel heller mer truet av vinteren og klimaet vi har her i landet. Men ja, absolutt. Elektrifisering av alle toglinjer i landet. - Sigmund
  • Bygge multi-utility tunnels under byer som er større enn 200K - Postumus+
  • Hasteoverføring av 20-30 milliarder NOK til Oslo så T-banenettet vellykket kan bli utvidet. - Postumus


Utenriks
Arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass.

  • Fortsette å motarbeide internasjonale avtaler som begrenser spredning av ideer og kultur. Arbeide for å gjøre ide- og kulturdeling lettere. (Thomas Steen)
  • Frihandel med alle nasjoner, hemmende allianser med ingen --> “Commerce with all nations, alliance with none, should be our motto.” sitat Thomas Jefferson
  • Fortsette NATO-samarbeidet. - Postumus

2013-04-06 23:36

IT og internett
Ansvar for IKT-politikk, telekommunikasjon og fiberutbygging

  • Eige IT-departement med reell makt. Fornyings- og administrasjonsdepartentet er eit pingledepartement compared til f.eks. finans- eller næringsdepartementet. (Vegard) Jeg ser for meg et dept som har rådgivningsfunksjon for alle andre dept. Kan lage en org. struktur derssom noen ikke forstår hva det innebærer
  • Bare en liten parantes:Kan vi prøve å utforme breddeprogrammet så dette punktet ikke blir 15 sider lengre enn de andre? Bare for syns skyld?
  • Politikk er politikk. Jeg tror det er umulig å få til. Men når det er sagt: Jeg håper vi får til et 30 siders prinsipp program.
  • Opprette et departement som skal stå for utvikling av kravspesifikasjon, akseptansetesting og drift av software som staten bruker. (Thomas Steen)++


Barn, likestilling og inkludering
Barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, kjønnslikestilling, antidiskriminering og integrering av innvandrere.

  • Alle kjønn er likestilte. Piratpartiet tar sterk avstand fra kjønnsdiskriminering og sexisme, uavhengig av biologi (jfr. cic- og transkjønn) (Tale)


Dyrevern
Ansvar for dyrs vern og velferd

  • Være politiressurser på dyrevern når de knapt nok har ressurser til å etterforske alvorlig kriminalitet mot mennesker.
  • Dyrevernere kommer til å spørre: Vi må bestemme oss for pelsfarmer. Sette større krav? Nedlegge over tid? Pels er en god eksportvare. Jeg vet. Derfor vi må ha en debatt hva vi mener. Dyrevernere blir et problem eller meget glad i oss. Pels er fint for å holde varmen. Nei til dyre pelser! ;-) Enten produserer vi pelsen i Norge i kontrollerte forhold, ellers vil folk importere fra ukjente forhold. Og forbyr vi import, så lager vi svart marked. Det er lose-lose denne saken. Godt poeng (Thomas)
  • Statssubsidiering av helsesjekk og sterilisering av eierløse katter, evt. avliving ved sykdom. (Ja, jeg vet denne er i samme kategori som sau som blir drept av ulv... Men det er et miljøtiltak. Det er også en indirekte støtte til dyrevernsorganisasjonene, de funder mye av dette av egen lomme i dag.) (Thomas Steen) Meget enig med deg, Thomas. Slikt arbeid er viktig for å sikre at det ikke unødig fødes katter som går løse (Geir).
  • Vern av ulv såvel som andre truede arter; gaupe m.m. Ja, jeg vet at det er snakk om å skyte rovdyr som truer næringen til landbruket (ulv som dreper sauer, f.eks.) Her handler det bare om bøndenes egne vilje til å evt. inngjerde et større område og sørge for at ulven IKKE kommer til. Det er her staten må trå inn med pengestøtte til slike prosjekter.-Othar Enig. Å sette grenser for hvor ulv kan oppholde seg i norge er egentlig ganske tullete. Ulver bryr seg vel ikke om hva politikere og bønder sier. En må se på andre løsninger som inngjerding, vakthold o.l.+


Finans
Planlegge og iverksette den økonomiske politikken, overvåke finansmarkedene og samordne arbeidet med statsbudsjettet.

  • Mer åpenhet i aksjemarkedet, redusere handlingsfriheten til aksjeroboter. (Thomas Steen)
  • Utrede mulighet for kryptopenger (Ja, vagt, men det kan erstatte sedler og mynter og likevel være relativt anonymt hvis det er gjort rett) (Thomas Steen)
  • Godkjenne Bitcoin/Litecoin som betalingsmiddel (Geir Aasen) Det er selvsagt etter kjernen, er det ikke? Jaok , nvm. Kan slettes.
  • Hva betyr det? Gjøre det tvungent betalingsmiddel? Skal man kunne få lønn i det, skal man kunne betale skatt med det? Tror Bitcoin er en for ustabil valuta til at den kan brukes i offentlige sammenhenger. Folk risikerer å tape store penger hvis den plutselig stuper. Det er ikke for å rakke ned på digital valuta, det er helt klart noe som kommer, men tror ikke BTC er den endelige løsningen. Vi kan bruke betegnelsen «digital, dstribuert valuta» eller noe i den dur? Hvordan ser noen for seg at Bitcoins vil stupe i verdi når det faktisk er en øvre grense for hvor mange bitcoins som kan genereres? Det er temmelig vanskelig å se noe annet enn oppgang i verdien av en slik type valuta. Nemlig. En valuta må omsettes. BTC stiger stadig i verdi, og folk sitter og holder på dem istedenfor å bruke dem. Det vil føre til knapphet, og BTC er på sikt ikke å oppdrive.


Fiskeri- og kyst
Fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing.

  • Utrede mulighet for fiskeoppdrett i gigantiske fjellhaller, med renseanlegg og laksetrapp. Vi har nok av vann og fjell til å lage slikt. (Thomas Steen). Må ikke nødvendigvis inn i fjellhaller, men tror nok at oppdrettsnæringen må sakte men sikkert på land, for å få bedre kontroll over utslipp, rømninger osv. Bønder bør også få det lettere med og starte kombinasjon av fiskeoppdrett og grønnsaksdyrking. Dette kalles for Aquaponics, og er mer miljøvennlig enn hydroponics. Se http://en.wikipedia.org/wiki/Aquaponics
  • Vi trenger større arealer som er totalfredet mot fiske og særlig tråling
  • Minstestørrelse på fangst er ikke helt bra - det fører til et sterkt evolusjonspress mot mindre fisk (faktisk!). Dessuten er det de store, kjønnsmodne fiskene som fører til mest vekst i bestandene.
  • Bedre rettighetene for sjarkfiskerne. De blir i dag overkjørt av trålere, og fiskeindustrien. Det går igjen utover bygdesamfunn langs en stor del av norskekysten. Mindre fiskebåter bruker også mer miljøvennlige fiskemetoder, enn større trålere o.l.


Administrasjon og Livssyn
Samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, tros- og livssyn, statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

  • Markere et klart skille mellom kirke og stat. Særbehandlingen av kristendommen må ut av Grunnloven, den må være strengt sekulær. Samtidig må kirkeskatten opphøre. Folk får selv betale for sine religiøse aktiviteter, det er ikke et statlig anliggende. (ØAH) Betyr dette at vi bør ha et eget kirkepolitisk område? Hvordan skal man finansiere kulturarven kirkebyggene representerer (så de ikke faller sammen)?Nå er det vel kun et fåtall kirker som er verdt å ta vare på. Kan bruke penger på mye anna en jesus. Staten kan overta eierskapet til kulturelt og historisk verdifulle bygg og slik stå for vedlikehold. De som vil bruke bygget betaler en fornuftig leie slik at de kan drive som normalt.
  • Så hva foreslås det å gjøre med kirke under Administrasjon og Livssyn? Legge inn et punkt i retning av det som jeg nevnte? Er kraftig kontroversielt, men det må være sånn. Staten må være sekulær i et moderne samfunn. Kristenfolket vil protestere, men de stemmer sannsynligvis ikke PIR likevel. Jepp. Tar poenget. Forslaget om å ta vare på kulturbygninger hører vel hjemme et eller annet sted her i denne strukturen? -AKHører vel hjemme under Kultur. -Othar


Forsvar
Ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

  • Øke fokusområder til Heimevernet. Gi heimevernet opplæring i informasjonsinnsamling, formidling, og grunnleggende militærtrening, men avvæpne. Anonymisere medlemmer av heimevernet. Jobbe tettere med lokalbedrifter. I en krigssituasjon så bør heimevernet fungere som lokalkjente for et helprofesjonelt forsvar, som kan brukes til etterretning og forsvar av leir. Men det er viktig at heimevernet har ingen dokumentasjon eller navn på folk som har denne treningen, slik at invaderende styrker ikke kan gå etter de. (Thomas Steen)
  • Samkjøre beredskapsorganisering mellom forsvaret, heimevernet , sivilforsvaret og politireservene. Alle instanser som kan ha behov for ressurser fra disse beredskapsorganisasjonene må vite hva de har kunnskap om/opplæring til. (Dette er etter egen erfaring som vernepliktig i Sivilforsvaret, som oftest kalles ikke sivilforsvaret ut til oppdrag de kunne bidratt på, fordi mange politi/brann-etater ikke har kjennskap til hva vi er gode for).
  • Jeg synes verneplikt og personlig frihet er uforenelig og at verneplikt må avvikles. Å kunne bli kommandert til krig er å si at enkeltmennesker kan ofres og er ekstremt motsatt av personlig frihet.+


Helse- og omsorg
Ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi.

  • sykehusene må drive seg selv, ha eget budsjett og egen valgt ledelse(tommyk)
  • åpenhet og innsyn i helsevesenet må være slik at alle kan se hvilke skader og dødsfall som skjer ved hvert sykehus(tommyk)
  • http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=18&t=308
  • Øyne og munn inn i folketrygden med egenandelsordning slik som med resten av kroppen! kevin. https://www.facebook.com/pages/Gratis-Tannhelse-tannhelsen-inn-i-folketrygden/322946761080936 En side jeg har startet på FB. Kevin.
  • Utrede mulighet for psykisk legevakt (akutt psykolog/psykiatri) (Thomas Steen)+
  • Flytte narkotikapolitikk fra justis til helse.+1. Det er viktig å sette de ulike politiske arenaene under de departementene som faktisk vet hva det handler om. Kriminalitet som omhandler narkotika faller fremdeles under justis.


Velferd og Menneskerett
Ansvaret for sykepenger, atføringsordninger. sosial, uføre, boligstøtte, velferdspermisjoner (bla. fødsels-/svangerskapspermisjon) og menneskerettigheter.

  • Fokusere enda mer på at man opparbeider seg muligheter etter å ha arbeidet (og skattet etter et par år).
  • Alle NAV-tilsette og støtteordningar skal være organisert under staten (per i dag er sosialstønadsdelen kommunal og gjer den veldig mykje vanskelegare for dei som allereie er i ein vanskeleg situasjon.
  • Boligstøtte osv bør muligens være organisert av komunen ettersom det er avhengig av lokale forhold.
  • Mene noe om:
    • Utrede borgerlønn/negativ inntektsskatt / Prøveperiode i kommuner med høyt sykefravær men mangel på arbeidskraft? (Thomas Steen)


Arbeid
Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner.

  • Kunne Arbeid med fordel puttes under Velferd og Menneskerett? Arbeid, Velferd og Menneskerett med andre ord?


Justis- og beredskap
Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring, domstoler og lovarbeid.

  • Har J&B ansvar for innvandring? Er det rart det går galt? De ser jo på alle som potensielle terrorister, Det vil være bedre slik padden ser ut nå å putte dette ansvaret under Velferd? Velferd og Innvandring? ---- En langt bedre idé vil være å strukturere innvandring under Arbeid: Arbeid og Innvandring? -AK+
  • Hvordan ligger det an med f.eks. hijab i politiet? Etter det jeg mener, burde politiet ses som en ikke-religiøs håndhever av den norske lov. Viktig å være oppmerksom på at det her er et ekstremt sårbart tema.+ Man skal bli behandlet likt uansett relgiøs tillhørighet. Å komme i kontakt med politi som bærer relgiøse symboler/klær kan gjøre at folk av en annen relgiøs overbevisning ikke føler seg behandlet rettferdig. Skal en kristen kunne forlange å avhøres av en kristen politimann, og en muslim av en politimann er muslim f.eks. Politiet må være religiøst uavhengig i arbeide og framtoning. Jeg ser ikke hvorfor religion skal få en særstilling her, i motsetning til f.eks. politisk overbevisning. Skal man også kunne forlange å ha politiske buttons på uniformen? Må man ha hijab, må man innse at man ikke kan ha uniform på.+ Mistenker at mange vil miste litt respekt for politiet om de kommer i flere forskjellige uniformer alt etter religion. Da blir det mer som et moralpoliti enn faktiske håndhevere av loven.Tror vi ser mange nok eksempler på blanding av religion sammen med lover, politikk osv. i fra en mengde land til å forstå at det ikke er noen god ide.


Kommune og regional
Ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg.

  • Etablere ungdomsbyråd i alle kommuner, med reel innflytelse på forvaltning i lokalsaker som omhandler dem. Dette er viktig for å ta vare på ytringsfriheten til ungdom og at de skal føle seg hørt. Det kan også kombineres med deltakese over nett. Vil føre til større tillit til demokratiet og mer politisk engasjement og deltakelse.(Kenneth)


Kultur
Ansvar for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet, og pengespill og lotteri

  • Bevaring av norsk kulturarv, historiske bygninger og minnesmerker. - Othar
  • Øke kunnskapen om norrøn kulturarv? - Othar

Kunnskap
Ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.

  • Hjemelekser for barneskole synes jeg bør forsvinne. Det er liten nok tid for unger til lek og utfoldelse i dagens samfunn. Det er ikke mange voksne som får med seg arbeid hjem fra jobb, etter endt arbeidsdag. Da må man utvide skoledagen til barneskoleelevene, siden de har et fast pensum som de skal igjennom, og som skal legge grunnlaget for ungdomsskolen og det som kommer senere. Brukes mye tid av skoledagen til unyttige ting. Skolene må nok fornye seg en del, og legge om undervisningen til nyere modeller. Ta i bruk mer moderne undervisningsmetoder og teknologi. Man kan se på forskjellige undervisningsmetoder rundt om kring i andre land og bruke det sammen med forskningsresultater angående læring og bruke det som grunnlag for en skolereform. + "Unyttige ting" er litt vagt, synes jeg. Hvilke typer ting er det som er unyttig i barneskolen, egentlig? For øvrig er jeg enig i at man med fordel kan ha lengre skoledag, istedenfor lekser.
  • Flere muligheter til valgfag på videregående skole. (Da tenker jeg i retning tekonologi og IT. Alt for lite av det, med mindre du faktisk går på en linje som har det som del av undervisningen (IKT-Service og Samferdsel f.eks.) Egentlig burde man starte så tidlig som på barneskolen med opplæring av teknologi og IT, ettersom det blir viktigere og viktigere, og er allerede ekstremt viktig i vår hverdag.
  • Kraftig økning av midler til forskning. Spesielt innefor miljøvennlig teknologi. Det er dette som kan sikre oss en framtid etter at olje-eventyret er over, og gi oss nye ben å stå på.
  • Gratis skolebøker for videregående skoler. Disse kan bli distibuert digitalt. Skolebøker på videregående er allerede gratis. Utstyr til elever som trenger utstyr utover skolebøker (les: yrkesfagelever), derimot, er dyrt (og det kan, på sikt, være bra og lurt å øke utstyrsstipendet til disse elevene). Lenge siden jeg har gått på skole :) Da er det bare å slette det med gratis skolebøker. Graits skolebøker for universitetsstudenter? De må jo betale selv, og sist jeg sjekket så er det ganske så dyrt å skaffe de fagbøkene som du må ha. Hva med å si at det skal være kostnadsfritt å studere. Det være seg bøker eller nødvendig utstyr. Ekstremt dyrt å drive gratis undervisning på universitetsnivå. Hvor skal vi hente pengene fra? Til å begynne med kan vi jo prøve å ha større stipend til studenter som en sak å kjempe for? Studentene har ganske lite penger å rutte med nå om dagen, og en del ekstra hjelper mye på utgiftene til bøker o.l. Enig der, men samtidig så er det et problem at mange studenter sliter med å få seg f.eks. jobb. Dette er pga at det er relativt dårlig arbeidsmarked i Norge. (Særlig i Trondheim..) Man bør vel, helt egentlig, legge til rette for at studenter kan studere UTEN å føle seg tvunget til å ta en jobb ved siden av studiet. På den måten vil man jo utdanne flk som er bedre i yrkene sine enn det man ellers vil.+ Mye av pengene går vel til bolig. Flere studentboliger bør vel også prioriteres for å gi flere et billigere botilbud. Jepp! Det kunne også vært en idé å regulere boligmarkedet litt mer enn det man gjør per i dag (så vidt jeg husker regnes boligmarkedet i Norge i dag som det mest ikke-regulerte markedet i Norge), slik at det blir lettere og billigere for alle å bo - men studentboliger er nok egentlig viktigere enn det igjen. +
  • Her driver vi med struktur;;;;;;;; Hva har boligmarkedet med kunnskapsdept å gjøre? Skla det ligge under Kunnskapsdeptets område å ha ansvar for boligmarkedet? Er det det som er idéen?
  • Arrrrrrr snart slettes masse igjen. Detaljene er etter 15. april. Først struktur. LES TOPPEN AV PADDEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Landbruk og mat
Ansvar for mat-, kosthold- og landbrukspolitikken.

  • Vi trenger mer forskning på kosthold. Det er alt for mye synsing i kostholdsdebatten i dag, og alt for mange kostholdsråd som ikke er fundert på solide forskningsresultater. ---Jeg har litt problemer med å se hvordan et Landbruks og mat depratement skal kunne ha ansvar for kosthold. Hører ikke det naturlig innunder Helsepolitikk? AK Er en del forskning som ikke kommer fram. Mye feil kosthold blandt nordmenn. En stadig økende andel av befolkningen er overvektig, og lider av sykdommer som kan være relatert til feil kosthold. Mener kosthold må læres på skolen, og det bør bli sunn mat servert/tilgjengelig på skoler og barnehager. Mine barn blir servert pizza, pommes frites, o.l i barnehagen.
  • Legge ned mattilsynet, opprette et næringsdepartement og et dyrepoliti. (Mattilsynet har utspilt sin rolle ved at de ikke oppdaget hestekjøtt eller svin i kebab)
  • Evt. holde Mattilynet til MAT? Dyr regnes som mat i dag. Mattilsynet må legges ned og nytt departement opprettes. Dette tilsynet bør også stå for kostholdstips med større variasjon enn dagens potet og fisk!Jeg ble interessert i å diskutere en delt struktur nærmere etter dette. Æsj, jeg glemmer stadig at folk flest spiser dyr :-/ Derfor jeg må minne deg på det. Ja. Sukk. Kjøtt er gøtt, som vi sier borte hos oss.Og fisk er en grønnsak som vokser i havet, som vi sier her i gården
  • Økt fokus på fakta- og kunnskapsbasert informasjon rundt mat. (MDG-ripoff)
  • Myke opp norske kosttilskuddslover så de er nærmere internasjonale standarder, slik at produkter kan selges i landet, og/eller ikke blir stoppet i tollen. ref: http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=18&t=300 Det bør helt klart være en frivillig sak hva man putter i kroppen av kosttilskudd, ja. Men hvis staten skal sponse det til medisinsk bruk, bør det eksistere seriøs dokumentasjon på at det virker – gode studier der blindingen er på plass og det brukes kontrollgrupper. Dette gjelder også villedende markedsføring. Påstander i reklame må være godt dokumentert. Hvor godt dokumentert er dagens verdier? Det er helt klart overtramp til tider, men påstander som ikke henger på greip (kurerer kreft, f.eks.) blir slått hardt ned på. Mot andre, mer luftige (og feilaktige) påstander som f.eks. «styrker immunforsvaret» er det regelverk på trappene.


Miljøvern
Ansvaret for miljøpolitikk. Initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler. Ansvar for å sikre at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes.

  • Ansvar for å forebygge videre ødeleggelser av norsk kyst- og havområder til fordel for olje- og gassindustri.
  • Tett miljøsamarbeid med Russland (Om noen av dere vet av Murmansk, så er det en ekstremt god grunn til å være bekymret. Chernobyl again. Det er noen miljøorganisasjoner i Russland som jobber med å få stanset atomkraftverket på Kola-halvøya i Russland (ca 10 km fra Murmansk. Om ting går skeis der, så vil Norge merke det betraktelig.)

Næring og handel
Ansvar for å legge forholdene til rette for næringsliv, oppstartsbedrifter, eksport og import.

  • Tenker du da på å gjøre det mer attraktivt for utenlandske firma å drive bedrifter i Norge? Slik situasjonen er nå med alle avgiftene og skattene, så flykter en bedrift etter den andre ut av landet. - Othar

Olje og energi
Tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk med fokus på alternative energikjelder som geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge- og kjernekraft m.m.

  • Leste jeg riktig? Kjernekraft? Hvorfor? Hvorfor ikke? Fordi det er en unødvendig risiko som vi ikke behøver å ty til om vi benytter oss av de andre mulighetene inntil vi finner en 100% sikker måte å bruke f.eks. thorium på.+Enig i det. Men å utelukke kjernekraft helt og gjøre det til en ting man absolutt ikke ønsker seg vil jo etterhvert gjøre at man utelukker eventuelle 100% sikre måter å utvinne kjernekraft på. Kjerneraft gir avfall som er vanskelig og dyrt å oppbevare.Forskning på kjernekraft er viktig, selv om vi ikke behøver det i dag. Det er greit å ha teknologien klar når vi trenger den.++ Men vi burde absolutt se på løsninger som er thorium-baserte, ettersom thorium er lettere å oppbevare og har mindre halveringstid enn uran osv. Det kreves også mindre areal for å bygge et kjernekraftverk som blir drevet av thorium. Dessuten er thorium en naturlig forekomst som det finnes massevis av. All forskning er bra, men vi har mange gode muligheter for kraftproduksjon som er mye mer miljøvennlig pr. i dag. Eventuelle nye teknologier som forskes fram vil jo bare gi oss flere muligheter i framtiden.+Kjernekraft er den eneste reelle grønne energikilden utover sol, vind, bølge og evt. saltvann. Selv et jordskjelv på 8.0 og etterfølgende tsunami som er verste i moderne tid, så har ingen dødd av radioaktiviteten per dags dato.


Samferdsel og infrastruktur
Ansvar for transport av personer og gods og posttjenester. Overoppsyn med veg og jernbane.

  • Langsiktige investeringsbudsjetter for veg og jernbane som får kapital frå oljefondet, á la Statkraft, Statnett og Avinor/flyplassar (Vegard Solheim)+
  • Mindre politisk detaljstyring av samferdsle. Entrepenører får ansvaret for planlegging, utføring og vedlikehold av veg og jernbane.- La vegvesenet kun stå for kontroll og bevilgninger.- Etter svensk modell. (Vegard Solheim og Thomas Steen, via IRC)+1
  • Gi Vegvesenet ansvar for sambygging av kommunikasjonsinfrastruktur ved bygging av hovedveier (f.ex fiber).- Eget selskap (enten statlig eller halvstatlig) Ja rør til fiber ved ny veig eller utbedring av gammel bør være påkrevd over alt!
  • Men hei, selv om mindre detaljstyring ville vært bra, så trenger vi fortsatt midler til jernbane, hvis ikke kommer toget til å gå treigere og treigere.
  • Mange veier inn og ut til de større byene har fortsatt samferdslige (er det et ord?) flaskehalser som dårlig vedlikeholdt veier, manglende bussfiler på lengre strekninger og mangel av sykkelveier som er gode nok. I tillegg faller både kvaliteten og kvantiteten på kollektivtrafikk ganske raskt per kilometer man ferdes utafor bygrensene. Jeg snakker av erfaring på min del av landet (pendler daglig fra Aurskog til Oslo), men håper, tror og frykter at vi ikke er et enslig eksempel i så måte. (Geir Aasen)
  • Bør infrastruktur dekkes av staten? Bilister føler seg som melkekyr, og det er ikke riktig at veiene skal finansieres av privatbilismen. Det er ikke bare privatbiler som bruker veiene, et godt veinett er essensielt for et velfungerende samfunn, og det bør derfor være statens oppgave å dekke det. Avgifter på bilbruk bør istedenfor gå på bruksmengde, for eksempel kilometerstand, ikke om man tilfeldigvis er så uheldig å ha en bompengestasjon på vei til jobben. (Øyvind A. H.)
  • Infrastruktur bør dekkes av staten. Alle tjener på et godt veinett, uansett om de bruker det eller ei, så jeg ser ingen grunn til å belaste de som bruker det spesielt. Få vekk bompenger, kjør alle investeringer over skatteseddel/oljefond. Dette vil forenkle (les: blir billigere) innkrevningsprosessen og hele landet betaler. (Marton)
  • Tog lengre nord enn til Fauske. (Kunne ikke sagt det bedre selv.. :P) (Jeg vil ta tog hjem på juleferie! Det er så kjipt å måtte ta fly eller buss!) Og så ikke-miljøvennlig det er..! Og, dersom man kan frakte flere varer til Nord-Norge med tog vil veiene i Nord-Norge bli bedre på lang sikt, siden veiene vil få mindre slitasje fra tungtransport. Norske veier er vel heller mer truet av vinteren og klimaet vi har her i landet. Men ja, absolutt.
  • Likebehandle manuelt postvesen og elektroniske kommunikasjonstilbydere
    • (Detaljer som bør flyttes:)
    • Gjøre pakkesporing obligatorisk for alle brev og pakker, kreve at sporingsdataene lagres i minst 1/2 år (dersom DLD blir satt i live)
    • Gjøre post og pakkefirmaene ansvarlig dersom de transporterer ulovlig gods som dop, barnepornografi og piratkopiert materiale dersom de ikke varsler rettighetshavere/myndigheter (dersom ISP'ene får dette ansvaret) Dette er i så fall stikk i strid med gjeldende piratpolitikk!!!!!!! Enig, og er å feilplassere ansvar. Vi kan ikke markere poenger ved å innføre feile prinsipper. Konvolutter skal forbli uåpnet.


Utenriks
Arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass.

  • Fortsette å motarbeide internasjonale avtaler som begrenser spredning av ideer og kultur. Arbeide for å gjøre ide- og kulturdeling lettere. (Thomas Steen)
  • Redusere u-landshjelp i form av økonomisk støtte, til fordel for større handel, hvor dette er mulig. (Thomas Steen) Det er dette som i praksis er dagens bistandspolitikk Thomas -AK Men samtidig så bistår Norge med masse penger til land som f.eks. Tyskland, for at de skal bygge veier osv. Pr. dags dato er det dyrere for kommunene i Norge å låne penger enn det er for andre land å låne penger av Norge. - Othar
  • Gå sammen med Island, Finland, Sverige og Danmark å lag vår egen union som er uavhengig av EU! Den er allerede oppløst. Hvordan skal vi i praksis opprette unionen igjen?Kalmarunionstilhengere finnes over alt :)Og de fleste er medlem i EU nå.
  • Enten melde norge inn i EU, eller lage en bilateral avtale som gir oss mer bestemmelsesrett (i EØS blir Norge plassert sammen med frivillige origanisasjoner med observatørstatus når bestemmelser skal utformes) i stedet for EØS. Diskutere slike avtaler med andre euroskeptiske land som f.eks Storbritania. Melde Norge inn i EU vil gi lite bestemmelsesrett (regner med dette var poenget med første del av forslaget), vi må heller ta i bruk reservasjonsretten vi allerde har (storm)+1 vetoretten brukes for sjelden i frykt for represalier fra andre medlemsland. Norge er ganske pinglete i så måte.
  • Beholde dagens forsvarspolitikk i det store og det hele Jeg beklager. Men det er ikke forsvarspolitikk å bombe Libya 40 år tilbake i tid, drepe sivile i land som aldri har truet oss som nasjon osv. Men dette går vel under Forsvarspolitikk? AK

2013-04-06 10:48

IT og internett
IKT-politikk og telekommunikasjon

  • Eige IT-departement med reell makt. Fornyings- og administrasjonsdepartentet er eit pingledepartement compared til f.eks. finans- eller næringsdepartementet. (Vegard) Jeg ser for meg et dept som har rådgivningsfunksjon for alle andre dept. Kan lage en org. struktur derssom noen ikke forstår hva det innebærer
  • Se på FAD som et støttedept. for de andre departementene (sørge for sikkerhet, IT, bygningsmasse osv). Se på finansieringsmodellen for FAD for å øke prestisjen og sørge for at de ikke faller bakpå i forhold til "viktigere" dept. som justis, finans osv. Evt kreve at alle større IT-anskaffelser gjøres med rådgvning fra FAD (noe som vil åpne et nytt ormebol med byråkratisering osv)
  • Bare en liten parantes:Kan vi prøve å utforme breddeprogrammet så dette punktet ikke blir 15 sider lengre enn de andre? Bare for syns skyld?
  • Politikk er politikk. Jeg tror det er umulig å få til. Men når det er sagt: Jeg håper at vi får til et 30 siders prinsipp program.
  • Opprette et departement som skal stå for utvikling av kravspesifikasjon, akseptansetesting og drift av software som staten bruker. (Thomas Steen)+
  • Vurdere alternative anskaffelsesformer for programvare og tjenester som staten kommer til å yte over lang tid, f.eks saksbehandlingssystemer som NAV, Altinn, Minside, osv. Prøve å ungå å sette det bort til en levrandør som får all kunnskapen om hvordan systemet fungerer, og som i praksis hemmer konkurranse ved neste utlysning. Alternativt kreve at man bytter levrandør hver gang kontraktene går ut.
  • Gjøre det enklere å bytte leverandører/legge til rette for konkuranse på flere telekom områder, som kabel TV/Internett, f. eks ved å pålegge kabel nettverkseierene å gi tilgang til sine nett (Storm)
  • La den siste mila med fiber være kommunalt administrert. (gjerne med private utbyggere osv.), alternativt innføre hjemfallsrett på fiber på 30 år, men fremdeles ha konkurranse med tilbydere på fellespunkter for hvert 1000'de hus (eller hvordan nå telenettverket er organisert). Tjenester for å tilby internett til sluttkundene bør fremdeles være kommersielt, men kun via kommunale nettverk for siste mila.
  • Diskusjon:
  • En mulighet er nasjonalisering av alt av fiber, kobber og coax nettverk (Fiber, vanlig fast tlf/ADSL og kabel TV). En lettere mulighet er å kreve at nettverkseiere gir tilgang over sitt nett til andre leverandører uten profitt på nettverket (Altså kun til prisen det koster å drive nettverket)
  • (tror det gjøres i dag for de som har stor markedsandel) Det gjøres idag for Telenor sitt fastnett. Kabel TV og Fiber er enda forbeholdt ett selskap, som gjør at hvis du vil bytte fra f. eks Canal Digital til Get må du ha ny kabel inn i huset, ihvertfall sist jeg sjekket. stor markedsandel tolkes = telenor ( av NPT) Problemet er at hvis det ikke gjøres på kabel TV og Fiber, så hindrer det konkuranse, da du må grave opp hagen din hvis du vil bytte leverandør for å få en billigere tjeneste. Å bytte nett eller TV leverandør burde være like lett som å bytte mobil leverandør.
  • Derfor mener jeg slik infrastruktur ikke bør konkuranseutsettes, men leveres av det offentlige (med den innefektiviteten det kanskje fører til)
  • Problemet jeg ser her er at det vil føre til å måtte kjempe for å nasjonalisere eksisterende infrastruktur, som ihvertfall jeg ser på som ett mulig upopulært forslag sett med nasjonens øyne, men mulig jeg tar feil. Er i prinsippet enig, men tror ikke de fleste er det.
  • Tror de fleste er det, men at de ikke tenker så langt og at vi ikke greier å overtale dem til det.
  • Det mest realtistiske er å innføre vertikalt skille mellom sluttbruertjenester og tjenester til ISP'er (dvs levere siste mila for private), dvs på samme måte som gjøres for nettleie for strøm. (som jeg forsåvidt også vil gjøre kommunal av samme grunn, med samme problemer).
  • Så du ser for deg nettselskaper for telekommunikasjon eller kommunalt drevet lokalnett? Gode ideer, men tror ihvertfall den vil bli delvis upraktisk å gjennomføre, men på en annen side ble det gjort for strøm, så muligens.
  • Jeg er enig i at det er utfordrende å gjennomføre, men jeg synes det er fornuftig å ønske å gjøre det for det.
    • Alternativt nekte de som eier nettverket å tilby tjenester til sluttbrukere slik at alle sluttbrukerlevrandører stiller likt.


Barn, likestilling og inkludering
Barn og unges oppvekst- og levekår, familie- og samliv, forbrukerinteresser, kjønnslikestilling, antidiskriminering og integrering av innvandrere.

  • Høyere krav til internkontroll og oppfølging av barnevernet. Mye snusk og glipper der! Kevin. Jeg leste en kommentar på nett - problemet med barnevernet er at det er alt for mange unge damer uten livserfaring og uten egne barn som jobber der. Det er kanskje et snev av sannhet i det. Jeg har erfaring med eldre mødre som jobber i barnevernet, det er bare gode erfaringer. Jeg har annenhåndserfaring med barnevernet i Tromsø, det er en ganske horribel historie - men nå kjenner vi jo bare en side av saken (venner av oss som "måtte" sende yngstesønnen til hviterussland fordi de var bekymret for at barnevernet skulle ta ham - de hadde allerede tatt eldstedatra fra dem). Ellers - det er et generelt problem at vi bare hører de verste sakene gjennom media, og at vi bare hører én side av saken (barnevernet har jo taushetsplikt).
  • Jeg har hatt møter med relativt mange ex BV ansatte. De er sjokkert over hvordan institusjonen fungerer. Uten unntak (Kan vi kalle dette en uheldig effekt av at BV er laget på kommunalt grunnlag?)
  • Nei til tvangskastrering av transkjønnede. (Tale)++ (Ja, dette er faktisk en ting i Norge.) Hæ? Det har jeg ikke hørt om. Fortell.
  • La familier selv balansere hele fødselspermen slik de ønsker, -en liten rekonstitusjonsperiode for mor. (Thomas Steen)
    • for å få aksept i arbeidslivet er det fornuftig å sette av en viss del av permisjonen til hver forelder (f.eks 2 uker til mor, 2 til far og 4 som kan velges) slik at det blir vanlig at både fedre og mødre kan bli borte (og dermed ikke mer attraktivt i ansette menn fordi familiene stort sett lar de være i jobb) så kan man fjerne den kvoteringen når det blir vanlig/sosialt akseptert at folk gjør det av fri vilje
  • Alle kjønn er likestilte. Piratpartiet tar sterk avstand fra kjønnsdiskriminering og sexisme, uavhengig av biologi (jfr. cic- og transkjønn) (Tale)


Dyrevern+

  • Ja til dyrepoliti, dyras vern må tas ut av Landbruksdepartementet og Mattilsynet som per i dag gjør en for dårlig jobb. (Geir Aasen)
  • Legge ned mattilsynet, opprette et næringsdepartement og et dyrepoliti. (Mattilsynet har utspilt sin rolle ved at de ikke oppdaget hestekjøtt eller svin i kebab)
  • Evt. holde Mattilynet til MAT? Dyr regnes som mat i dag. Mattilsynet må legges ned og nytt departement opprettes. Dette tilsynet bør også stå for kostholdstips med større variasjon enn dagens potet og fisk!Jeg ble interessert i å diskutere en delt struktur nærmere etter dette. Æsj, jeg glemmer stadig at folk flest spiser dyr :-/ Derfor jeg må minne deg på det. Ja. Sukk. Kjøtt er gøtt, som vi sier borte hos oss.Og fisk er en grønnsak som vokser i havet, som vi sier her i gården
  • Dyrevernere kommer til å spørre: Vi må bestemme oss for pelsfarmer. Sette større krav? Nedlegge over tid? Pels er en god eksportvare. Jeg vet. Derfor vi må ha en debatt hva vi mener. Dyrevernere blir et problem eller meget glad i oss. Pels er fint for å holde varmen. Nei til dyre pelser! ;-) Enten produserer vi pelsen i Norge i kontrollerte forhold, ellers vil folk importere fra ukjente forhold. Og forbyr vi import, så lager vi svart marked. Det er lose-lose denne saken. Godt poeng (Thomas)
  • Statssubsidiering av helsesjekk og sterilisering av eierløse katter, evt. avliving ved sykdom. (Ja, jeg vet denne er i samme kategori som sau som blir drept av ulv... Men det er et miljøtiltak. Det er også en indirekte støtte til dyrevernsorganisasjonene, de funder mye av dette av egen lomme i dag.) (Thomas Steen) Meget enig med deg, Thomas. Slikt arbeid er viktig for å sikre at det ikke unødig fødes katter som går løse (Geir).


Finans

  • kommunene må få egne lokale budsjetter basert på reelle inntekter i kommunen og ikke overføringer(tommyk)
  • Planlegge og iverksette den økonomiske politikken, overvåke finansmarkedene og samordne arbeidet med statsbudsjettet.
  • Mer åpenhet i aksjemarkedet, redusere handlingsfriheten til aksjeroboter. (Thomas Steen)
  • Utrede mulighet for kryptopenger (Ja, vagt, men det kan erstatte sedler og mynter og likevel være relativt anonymt hvis det er gjort rett) (Thomas Steen)
  • Godkjenne Bitcoin/Litecoin som betalingsmiddel (Geir Aasen) Det er selvsagt etter kjernen, er det ikke? Jaok , nvm. Kan slettes.
  • Hva betyr det? Gjøre det tvungent betalingsmiddel? Skal man kunne få lønn i det, skal man kunne betale skatt med det? Tror Bitcoin er en for ustabil valuta til at den kan brukes i offentlige sammenhenger. Folk risikerer å tape store penger hvis den plutselig stuper. Det er ikke for å rakke ned på digital valuta, det er helt klart noe som kommer, men tror ikke BTC er den endelige løsningen. Vi kan bruke betegnelsen «digital, dstribuert valuta» eller noe i den dur?

Fiskeri- og kyst
Fiskeri- og havbruksnæringa, fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og -kvalitet, havner, infrastruktur for sjøtransport og beredskap mot akutt forurensing.

  • Utrede mulighet for fiskeoppdrett i gigantiske fjellhaller, med renseanlegg og laksetrapp. Vi har nok av vann og fjell til å lage slikt. (Thomas Steen)
  • Ikke ha korrupte fiskeriministere med dype tilknytninger i oppdretten. (Hesten og havren.)Kevin.Dette kan sies om alle ministerstillinger (Madkips).


Administrasjon og Livssyn
Samordner fornyingsarbeidet i offentlig sektor og har ansvar for forvaltningspolitikk, konkurransepolitikk, kirkesaker, statlig arbeidsgiverpolitikk og spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter.

  • Markere et klart skille mellom kirke og stat. Særbehandlingen av kristendommen må ut av Grunnloven, den må være strengt sekulær. Samtidig må kirkeskatten opphøre. Folk får betale selv for sine religiøse aktiviteter, det er ikke et statlig anliggende. (ØAH)
  • Standardisere kommuners datasystemer fra nasjonalt nivå, for å beholde kompetanse når folk flytter på seg. (Thomas Steen) (1 system per kommune er egentlig uholdbart.) - motargumentet er at komuner skal tiplasse til lokale behov, men kanskje det går at kommunene kan komme med innspill på hvilke spesielle krav de har og at man kan lage et felles system som kan tilpasses med moduler til hver kommune.


Forsvar
Ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

  • Redusere eller oppheve kjøpet av F-35 (Vegard Solheim)
  • Mulig vi ikke burde regelrett erklere at vi vil redusere eller oppheve F-35 kjøpet, men muligens heller være for en revurdering kjøpet.
  • Fjerne verneplikt (Thomas Steen)
  • Likestille verneplikt (Thomas Steen)
  • Øke fokusområder til Heimevernet. Gi heimevernet opplæring i informasjonsinnsamling, formidling, og grunnleggende militærtrening, men avvæpne. Anonymisere medlemmer av heimevernet. Jobbe tettere med lokalbedrifter. I en krigssituasjon så bør heimevernet fungere som lokalkjente for et helprofesjonelt forsvar, som kan brukes til etterretning og forsvar av leir. Men det er viktig at heimevernet har ingen dokumentasjon eller navn på folk som har denne treningen, slik at invaderende styrker ikke kan gå etter de. (Thomas Steen)
  • Samkjøre beredskapsorganisering mellom forsvaret, heimevernet , sivilforsvaret og politireservene. Alle instanser som kan ha behov for ressurser fra disse beredskapsorganisasjonene må vite hva de har kunnskap om/opplæring til. (Dette er etter egen erfaring som vernepliktig i Sivilforsvaret, som oftest kalles ikke sivilforsvaret ut til oppdrag de kunne bidratt på, fordi mange politi/brann-etater ikke har kjennskap til hva vi er gode for).


Helse- og omsorg

  • sykehusene må drive seg selv, ha eget budsjett og egen valgt ledelse(tommyk)
  • åpenhet og innsyn i helsevesenet må være slik at alle kan se hvilke skader og dødsfall som skjer ved hvert sykehus(tommyk)
  • Ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi.
  • http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=18&t=308 (strålende Thomas)
  • Øyne og munn inn i folketrygden med egenandelsordning slik som med resten av kroppen! kevin. https://www.facebook.com/pages/Gratis-Tannhelse-tannhelsen-inn-i-folketrygden/322946761080936 En side jeg har startet på FB. Kevin.
  • Utrede muligheten for salg av narkotiske stoffer via apotek (MDG-ripoff). Medisinsk cannabis kan sikkert være der, men det hører vel mer hjemme på Vinmonopolet (som i så fall bør skifte navn til Rusmonopolet) Og skal vi i det hele tatt ha et monopol på det? Andre land klarer seg vel forsåvidt greit uten.
  • Utrede mulighet for psykisk legevakt (akutt psykolog/psykiatri) (Thomas Steen)+
  • Økt fokus på fakta- og kunnskapsbasert informasjon rundt mat. (MDG-ripoff) Struktur Thomas Kom med detaljer etter 15. april. Jeg sletter alle detaljer, men jeg tar vare på alle innslag. Piratkopierer alt ;)
  • Myke opp norske kosttilskuddslover så de er nærmere internasjonale standarder, slik at produkter kan selges i landet, og/eller ikke blir stoppet i tollen. ref: http://forum.piratpartiet.no/viewtopic.php?f=18&t=300 Det bør helt klart være en frivillig sak hva man putter i kroppen av kosttilskudd, ja. Men hvis staten skal sponse det til medisinsk bruk, bør det eksistere seriøs dokumentasjon på at det virker – gode studier der blindingen er på plass og det brukes kontrollgrupper. Dette gjelder også villedende markedsføring. Påstander i reklame må være godt dokumentert. Hvor godt dokumentert er dagens verdier?


Velferdsstat+
Ansvaret for at folk som er ute av jobb, folk som har permanent sykdom osv. (i praksis NAV).

  • Skal norge være hele EU's trygdekontor? (kommer EU med kipe rettsdommer og tvinger oss til det?)
  • Fokusere enda mer på at man opparbeider seg muligheter etter å ha arbeidet (og skattet etter et par år).
  • Alle NAV-tilsette og støtteordningar skal være organisert under staten (per i dag er sosialstønadsdelen kommunal og gjer den veldig mykje vanskelegare for dei som allereie er i ein vanskeleg situasjon.
  • Boligstøtte osv bør muligens være organisert av komunen ettersom det er avhengig av lokale forhold.
  • Mene noe om:
    • sykepenger & atføringsordninger
    • Utrede borgerlønn/negativ inntektsskatt / Prøveperiode i kommuner med høyt sykefravær men mangel på arbeidskraft? (Thomas Steen)
    • Redusert arbeidsgiverskatt (avgift?) i 2 år hvis arbeidstaker har gått arbeidsløs i 6+ måneder før ansettelse. (Thomas Steen) (Tallet er justerbart, poenget er å gjøre det greit for arbeidsgiver å satse på ungdom/folk med lite arbeidserfaring. Dobler også ved å passe på at folk ikke faller utenfor jobbsystemet for lenge om gangen).
    • pappaperm & svangerskapspermisjon
  • Fjerne arveavgiften. Det er kraftig umoralsk at eiendeler skal skattlegges to ganger bare fordi de skifter eiere. Mange må selge barndomshjemmet for å få råd til å betale den, rikfolk slipper dette problemet. Dette er også et særnorskt fenomen som jeg ikke ser noe poeng i. (ØAH)

Arbeid
Politikk knyttet til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner og velferd.

Justis- og beredskap
Ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring, domstoler og lovarbeid.

  • Ansette Jack Bauer, hørte han var ferdig i USA. (Thomas Steen)......o_O Judge Dredd ^^LOL - helgens moro Nja, Jack Bauer har en tendens til å bruke ufine avhørsmetoder. Bedre med MacGyver.
  • Kreve større etterprøvbarhet av politi innenfor digital kompetanse ved etterforsking. (Thomas Steen)
  • Kreve at alle innsyn i registere ol. gjort av politi blir loggført og gjøres åpen for innsyn når det ikke er fare for saker eller rikets sikkerhet (maks etter 50 år).
  • Kreve større etterprøvbarhet av rettssaker ved hjelp av video- og lydopptak (Thomas Steen)+
  • Avkriminalisere narkotiske stoffer. (Thomas Steen)
  • Avkriminalisere brukerdoser av narkotiske stoffer. (Thomas Steen)
  • Legalisering av narkotiske stoffer. (Thomas Steen)(Ideelt sett, legalisere mildere og 'ufarlige' narkotiske stoffer som ikke har noen kjemisk skade på kroppen som feks. LSD, Cannabis, psilocybin, ecstacy etc. M. Waagnes)
  • Legalisering men monopolisering av narkotiske stoffer (salg via Vinmonopolet f.ex) (Thomas Steen)+
  • Men detaljene tar vi etter 15. april. Først struktur. Dvs.: Kan vi omstrukturere disse politiske emnene på en bedre måte for å fremme kjernen til PIR? Det må vel være i så fall at individets frihet står størst, men samtidig må det ikke gjøre skade på samfunnet. Individet står likevel øverst Enhver form av forbud vil føre til negative effekter for både samfunn og individ.+ Avkriminalisering vil løse litt. + (men først struktur please)Salg på apotek ved resept vil løse litt. Legalisering... Der er jeg personlig skeptisk fremdeles, men legalisering via monopolisering, det har jeg mer tro på.
  • Gi politiet et datasystem 2013 verdig. (Thomas Steen)


Kommune og regional

  • Kommuner må selv på eget initiativ slå seg sammen, eller dele seg opp (tommyk)
  • Ansvaret for bolig- og bygningspolitikken, distrikts- og regionalpolitikken, kommuneøkonomi, lokalforvaltning og gjennomføring av valg.
  • Enten:
  1. Redusere antall kommuner
  2. Øke antall fylker --> I dagens situasjon, så bor folk i en kommune, man jobber i en annen, og har barn i skole i 3, mens besteforeldre er på gamlehjem i fjerde og man har hytta i 5. Og man har kun stemmerett i en av disse kommunene i kommunevalget. En har altfor liten representasjon. Samtidig omfordele oppgaver mellom fylker og kommuner. (Thomas Steen)
  • Reduser antall kommuner til 3-4 pr fylke.Kevin (Hvorfor ikke 1 kommune per fylke når vi først er i gang?)
  • Slå sammen Aust- og Vest-Agder ;) MVH Tale, lei av fylkesgrensa. Det er forresten kanskje for spesifikt? (sak for etter 15. april. Jeg bestemmer, siden jeg laget padden  ;) )Da kan du slette heile sjiden. Asså min sjid+ LOL
  • Gjøre offentlige kartdata fritt tilgjengelige for næringslivet og allmennheten. (MDG-ripoff)
  • I byggesøknader, gi kommuner en X uker lang frist til å godkjenne eller underkjenne søknaden. Om kommunen ikke gir svar innen fristen, skal det gjelde som en godkjenning. (Thomas Steen) (Vi kan ikke tillate at kommunerer trenerer prosesser, dette fungerer visst strålende i Frankrike)


Kultur
Ansvar for kultur, medier, idrett, frivillig virksomhet, tros- og livssynssamfunn og pengespill og lotteri

  • Tillate poker. (Thomas Steen)+1 (Geir)
  • Finne måter å balansere gambling og begrense spillgalskap (kreve at alle steder som tilbyr poker registerer seg, sette beløpsgrenser per spiller per mnd el.) Spillegalskap er et problem mest fordi det er stigmatisk, her kan nok noe gjøres.
  • Tillate boksing (men med store restriksjoner på alder... Jeg er selv veldig usikker på denne, men dette med å la folk gjøre det de vil og det.) (Thomas Steen) Har det blitt gjort forskning på senskader fra boksing? Det kan ikke være sunt å utsette en uutviklet hjerne for denslags. Det må være en nedre aldersgrense for det.Kan ikke ha særnorske regler for ekstremsport som gjør at utøvere som vil praktisere dette må dra til utlandet bare for å praktisere det -hint Brækhus hint- (Madkips).
  • Gå inn for tilrettelegging av mer bruker- og utøvervennlige forretningsmodeller for kulturkonsum. (Tale)
  • Ha en konkret alternativ modell for copyright man vil jobbe mot. f.eks Genero, ikke bare si at man vil regusere vernetiden og fjerne straffer for privat/pirat-kopiering.
  • Opprette kulturverksted i områder med stor bebyggelse. Ateliérer, opptaksstudioer, redigeringsrom. (MDG-ripoff) (Det finnes brakker som er ferdiglagd man kan leie.) Let's copy them happy :)


Kunnskap

  • skolen er sentralstyrt og må bli lokalstyrt. Lærerene (kollegial) må selv bestemme over egen klasse, pensum og hvem som skal delta i undervisning. Vurdering gir bare mening på klassenivå(tommyk)
  • Ansvaret for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og forskning.
  • Innføre nytt fag i grunnskole. Personlig økonomi, Sparing, budsjett etc. Vi går skole for å tjene penger når vi blir eldre men vi blir ikke lært en damn shit om penger før man får livet tredd i hue etter å ha flytta hjemmefra :) Jeg har tenkt det samme. Kall det Samfunnslære, og sleng inn trafikkregler og arbeidsliv (rettigheter, plikter), hvordan søke/betjene lån.
  • Fjerne karakter i gymfag. (Thomas Steen) (Evt; Endre navn fra gymfag til Kroppslære, og gjøre det fullstendig teoretisk, og inkludere bedre kostholdslære. Øke mengden aktivitet ellers (gåturer, ikke høypulsaktiviteter))
  • Gjøre nynorsk og bokmål fullstendig likestilt, ved at elevene selv får velge hvilket de vil skrive i. Men alle elever skal lære lese begge. Man karaktervurderes kun i hovedmål. (Thomas Steen)
  • Hvis vi er enige om at engelsk er det moderne lingua franca, bør de også lære engelsk rimelig tidlig. Vet ikke helt når de starter nå for tiden. (ØAH)
  • Innføre større skille mellom realfag (inkl økonomi) og kunskterniske fag på allmenfag / videregående skole, særlig i norsktimene (Jeg trenger ikke kunne om de 4 store og skrive kåseri for å programmere, men trenger mer erfaring i rapportskrivning, brukerdokumentasjon osv.)
  • Elever og studenter skal regnes som arbeidere under arbeidsmiljøloven sine deler om fysisk og psykisk arbeidsmiljø. (Vegard Solheim)
  • Styrke realfagene, men en økning i timeantallet bør være for de som er mer interessert
  • Innføre grunnleggende logikk og programmering i barneskolen, f.eks. programmeringsgrensesnittet Scratch som er dra-og-plasser-programmering. Videre undervisning i logikk og programmering bør skje som valgfag fra rundt 5. klasse. LærKidsaKode er naturlege å samarbeide med her.
  • Piratpartiet ønsker å gå gjennom eksisterende forskning på følgende tema og se om og hvordan de best kan innkorporeres i norsk skole:
    • Mestringsbasert læring.
    • Gamification med tilpasset programvare
    • Individuell progresjon (vha. digitale læremidler).
  • Lære alle grunnlengende programmering og logikk (for/while-løkker, if-tester og evt. funksjonskall), gjerne når man lærer bort ligninger på ungdomsskolen. Ikke minst, lære hvordan en datamaskin «tenker». Vis dem at den egentlig er stokk dum, og bare gjør som den får beskjed om. Men helt klart en nyttig ting å lære om løkker etc, da kan de bruke maskinen til å løse matematiske eller praktiske problemer de kommer over.
  • Piratpartiet ønsker gjennomganger i læreplanene for grunnskolen for å sile ut deler av fag som ikke lenger er nødvendige / er for tidkrevende kontra læring. Med "Internett i lomma" (smarttelefonar) er det alt for tidkrevjande og unødvendig å pugge ting som årstall, navn, definisjonar og liknande kontra læringsutbyttet. Dette er tid som er langt betre brukt på andre fag / anna arbeid.
  • Ikke uttømmende liste over eksempel på emner som er unødvendige:
  • Løkkeskrift. Skrivemåten er i langt mindre bruk i dagens samfunn da små bokstaver har erstattet det, og det koster utrolig mye tid og krefter på barneskolen kontra de positive effektene en får
  • Store deler av lyrikk, dikting og tekstanalyse i norskfaget. Språkfaget skal være for å lære språket og gi glede til å bruke det
  • Deler av historiefaget. Elever bør lære generell historie og få glede til å finne ut mer selv. Å pugge årstall og navn er i Internettets tidsalder en bortkastet ting å gjøre
  • Deler av andre fag som inneholdet mye spesifikk fakta som ikke nødvendigvis har ein praktisk betydning kunne, så lenge en har tilgang via andre kilder. Samtidig er det en fordel at ungene lærer seg enkelte puggbare ting som kan være nyttige. På dette tidspunktet har de fleste unger klisterhjerne, og nyttig informasjon sitter spikret resten av livet.
  • Gi eksempler på bruksområder for læringsmål på skolen. (e.g. hva ligninger kan brukes til, hvorfor man bør kunne historie osv.)
  • Innføre Kritisk Tenking som eget fag i skolen. Med dagens informasjonsflyt er det en nødvendighet at barn lærer seg fra et tidlig tidspunkt å stille kritiske spørsmål til informasjonen de får. Den kommer i sånne store mengder at det er vanskelig å filtrere bort åpenbar svada og pseudovitenskap hvis man ikke har metodene inne. (Øyvind A. H.)


Landbruk og mat
Ansvar for mat- og landbrukspolitikken.

  • Ha eit mål om xx(x)% sjølvforsyning.
  • Målet er å legge til rette for et levende landbruk over hele landet med oppretthalding av kulturlandskapet. Viktig for bl.a turismen.
  • Genmodifisert mat – stor skepsis til det, til tross for at det hittil ikke er dokumentert skadelige virkninger av GMO-mat. Diskusjonen der er veldig preget av følerier og «det er ikke naturlig»-argumenter. (Øyvind A. H.)

Miljøvern Ansvaret for miljøpolitikk. Initiere, utvikle og gjennomføre egne tiltak gjennom egne virkemidler. Ansvar for å sikre at det internasjonale miljøvernsamarbeidet bygges ut og styrkes.

  • Styrke forskings- og næringsinnsats på alternative energikjelder, uavhengig av klimadebatten. Geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge-, kjernekraft, etc, etc, etc. (Vegard)+Satse mye mer på Vindkraft, havkraft og kansje Atomkraft?Kevin. Atom *må* utredes. + bølgekraft (som faktisk har blitt en brukbar teknologi de siste årene) Tale Og saltvannskraft, som faktisk er en thing plutselig. Hurra for teknologien!
  • Kutt ut klimakvoter! Største narrepåfunnet EVER! Kjøpe og selge friskluft så du får forrurensa den? WTF? Blir som den gangen omreisere i USA solgte Snake Oil..
  • Ikke bare kjøpe oss god samvittighet ved å kjøpe regnskog i sør-amerika, prøve å gjennomføre miljøendringer i norge der det er mulig.
  • Er vi mot Kyoto-protokollen? Kan jeg aldri tenke meg. Er den en dårlig sak?


Næring og handel

  • Komme oss ut av EØS og heller lage handelsavtaler. Som Sveits? :D Passivitet er fint. Bare se på Canada. Må jo ikke være med på alt de koker opp nede i Brussel. Med tanke på den økonomiske situasjonen i Eurosonen har vi i det minste makta (pengene) til å kunne få egne handelsavtaler. Vi kan godt gå ut av Eu/EØS, men da må vi kunne tilby gode og fungerende alternativer. Vi må også se på hva som vil være effekten på dagens og fremtidens Norge ved å gjøre noe såpass "drastisk" og eventuelt dekke opp for dette på andre måter. Kan hende at handelsavtaler ikke vil være nok i noen tilfeller (uten at jeg skal være skråsikker på det, men bedre føre var osv).Storbritannia skal jo ha en selvransakelse i nærmeste fremtid angående EU sammarbeid. Kan være nyttig å legge opp debatten om EU på lik linje som dem ettersom det da vil virke som at man ikke står alene(Madkipz).
  • Gjøre offentlige kartdata fritt tilgjengelige for næringslivet og allmennheten. (MDG-ripoff) Da har vi ihvertfall noe å enes om med de ;D


Olje og energi
Tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk.

  • JA til oljeutvinning i norområdene! Kevin. Nei, ikke faen. Det er imot alle prinsippene våre om faktabasert politikk. Tale Resten av verden vill uansett utvinne under nordpolen med eller uten vårt samtykke. Det er ikke så mange land som har oljeresurser i polarområdet. Russerne er dritsure for utbygginga i Bartenshavet, og all forskning og konsekvensutredninger fraråder å føkke med nordområdene. Uansett om vi bruker nordområdene eller ikke, så må vi ha oljeopprenskingsutstyr og mannskap der tilgjengelig 24/7 så snart russerne starter. Større sjans for at de roter det til enn vi. Hvis russerne skal sette i gang, så er vi bedre tjent, både økonomisk og økologisk, på å samarbeide med de. Gir også goodwill. Problemet i Norge er jo at oljeberedskapen er i Nordsjøen 24/7, og den bruker mer enn 24 timer på å transporteres til Barentshavet. Selv ikke Norge, med "verdens beste oljeberedskap", er godt nok rustet for oljeutvinning i nord. Og vi har ingen garanti for at russerne setter i gang. Det er Norge som er oljekåte i nord. Inntil videre er jeg også klar nei, men om russerne begynner så må vi spørre om de er interessert i vår hjelp. Vi trenger ikke utvinne selv, men vi må ha beredsskap og levere teknologisk kompetanse. Russerne har ikke like god offshoreerfaring som Norge. Men de har mye fiskerierfaring, noe som er grunnen til at de er kritiske til oljeutvinning på norsk side av Barents. Driter vi på draget på deres fiskebestander ta støyten.Som sagt, jeg er ikke uenig med deg, men vi må være klar på at om russerne setter i gang, så har vi kun 2 valg. Håpe på det beste eller levere mest mulig hjelp. Jepp :) Jeg vil bare pushe info :) bSom en slags ekspert på de økonomiske siden ved utvinning i nordområdene; Det er dessverre nødvendig inntil vi har funnet et kommersielt alternativ til olje og gass. Da bør vi peise på for å få kommersielle alternativer.
  • Styrke forskingsinnsats på alternative energikjelder, uavhengig av klimadebatten. Geotermisk-, vind-, sol-, salt-, bølge-, kjernekraft, etc, etc, etc. (Vegard)+

Samferdsel
Transport av personer og gods og posttjenester.

  • Langsiktige investeringsbudsjetter for veg og jernbane som får kapital frå oljefondet, á la Statkraft, Statnett og Avinor/flyplassar (Vegard Solheim)+
  • Mindre politisk detaljstyring av samferdsle. Entrepenører får ansvaret for planlegging, utføring og vedlikehold av veg og jernbane.- La vegvesenet kun stå for kontroll og bevilgninger.- Etter svensk modell. (Vegard Solheim og Thomas Steen, via IRC)+1
  • Gi Vegvesenet ansvar for sambygging av kommunikasjonsinfrastruktur ved bygging av hovedveier (f.ex fiber).- Eget selskap (enten statlig eller halvstatlig) Ja rør til fiber ved ny veig eller utbedring av gammel bør være påkrevd over alt!
  • Men hei, selv om mindre detaljstyring ville vært bra, så trenger vi fortsatt midler til jernbane, hvis ikke kommer toget til å gå treigere og treigere.
  • Mange veier inn og ut til de større byene har fortsatt samferdslige (er det et ord?) flaskehalser som dårlig vedlikeholdt veier, manglende bussfiler på lengre strekninger og mangel av sykkelveier som er gode nok. I tillegg faller både kvaliteten og kvantiteten på kollektivtrafikk ganske raskt per kilometer man ferdes utafor bygrensene. Jeg snakker av erfaring på min del av landet (pendler daglig fra Aurskog til Oslo), men håper, tror og frykter at vi ikke er et enslig eksempel i så måte. (Geir Aasen)
  • Øke mengden ladestasjoner for el-biler, og jobbe for internasjonal standard på ladetilkobling (stikkontakt). (MDG-ripoff)
  • Bør infrastruktur dekkes av staten? Bilister føler seg som melkekyr, og det er ikke riktig at veiene skal finansieres av privatbilismen. Det er ikke bare privatbiler som bruker veiene, et godt veinett er essensielt for et velfungerende samfunn, og det bør derfor være statens oppgave å dekke det. Avgifter på bilbruk bør istedenfor gå på bruksmengde, for eksempel kilometerstand, ikke om man tilfeldigvis er så uheldig å ha en bompengestasjon på vei til jobben. (Øyvind A. H.)
  • Årsavgiften på bil må skrotes. Det er urettferdig at en søndagskjører skal betale like mye som en som kjører hele uka. Jfr. forslaget om bruksmengde ovenfor. (ØAH)
  • Belønne folk som fyller opp bilen. Fra og med tre personer i bilen får de bruke kollektivfeltet. Tomme taxier der kun sjåføren kjører uten passasjererer kan ikke bruke kollektivfeltet, unntatt hvis han er på vei til en kunde. Dette er for å unngå fordyrende pris for kunden fordi taxien står i kø. (ØAH)
  • Fjerne latterlige bilavgifter som for eksempel at prisen hopper i været hvis man setter inn et baksete. Hvorfor skal man straffes for å fylle opp bilen med folk? (ØAH)
  • Innføre tre felt på veier som korker seg til om morgenen og ettermiddagen der kjøreretningen i midtfeltet forandres til den retningen trafikken går. (ØAH)


Utenriks
Arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes blant annet av vår geografiske plassering i et strategisk område, vår åpne økonomi, vår posisjon som kyststat og forvalter av store marine ressurser og omfattende eksport av olje og gass.

  • Fortsette motarbeide internasjonale avtaler som begrenser spredning av ideer og kultur. Arbeide for å gjøre ide- og kulturdeling lettere. (Thomas Steen)
  • Redusere u-landshjelp i form av økonomisk støtte, til fordel for større handel, hvor dette er mulig. (Thomas Steen)
  • Gå sammen med Island, Finland, Sverige og Danmark å lag vår egen union som er uavhengig av EU! Den er allerede oppløst. Hvordan skal vi i praksis opprette unionen igjen?Kalmarunionstilhengere finnes over alt :)
  • Enten melde norge inn i EU, eller lage en bilateral avtale som gir oss mer bestemmelsesrett (i EØS blir Norge plassert sammen med frivillige origanisasjoner med observatørstatus når bestemmelser skal utformes) i stedet for EØS. Diskutere slike avtaler med andre euroskeptiske land som f.eks Storbritania. Melde Norge inn i EU vil gi lite bestemmelsesrett (regner med dette var poenget med første del av forslaget), vi må heller ta i bruk reservasjons retten vi allerde har (storm)+1 vetoretten brukes for sjelden i frykt for represalier fra andre medlemsland. Norge er ganske pinglete i så måte.
  • Beholde dagens forsvarspolitikk i det store og det hele




Kommentarer til kjerneprogrammet: Endre:

  • Kreve at digitale 3D-modeller vedlegges byggesøknader med ansvarsrett (tiltak uten ansvarsrett kan søkes uten 3D-modeller).

Til:

  • Krevet at underlagsmateriale til byggesøknader leveres, arkiveres og gis muligheter for innsyn i originale digitalformat, bl.a. at 3d-modeller legges ved der dette er laget.

Til den som kom med forandringsforslaget, kan du lage en issue om det på https://github.com/piratpartiet/kjerneprogram/issues så vi ikke glemmer av det?


I love Storm - Grammar nazi of all times


Diverse Kode

Kode vedlagt fra siden Kjerneprogram/Søylene